Gazas unge døde

KRONIKK: Ahmad Misbah Abu Tyour var aktivist. Han kastet stein og han brente bildekk. Men han var ingen alvorlig trussel mot de israelske snikskytterne.

Publisert: Publisert:

Said al-Dayya skriker ut sin fortvilelse idet sønnen Youssef føres til gravplassen i Gaza by. Dagen før ble 14-åringen skutt og drept av en israelsk snikskytter. Foto: Adel Hana, AP/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Pål Hadler
    Advokat

Jeg vet ikke om Ahmad Misbah Abu Tyour drømte om å bli martyr. Jeg vet heller ikke om noen kan ha søkt å forlede ham i så henseende. Derimot mener jeg med sikkerhet å vite at det som drepte ham var en israelsk soldatfinger som krummet seg om avtrekkeren på et presisjonsgevær, utstyrt med støttestativ, kikkertsikte og stridsammunisjon.

Et videoopptak gir flere detaljer. Vi skriver 7. september 2018. Opptaket er gjort ved byen Rafah i Gaza. Det viser ubevæpnede palestinere som demonstrerer mot Israels elleveårige blokade. Ahmed er godt synlig i sin hvite t-skjorte. Han står i enslig positur litt fremfor de andre. Steinen han kaster når aldri frem til de israelske snikskytterne, som ligger bak jordvollene på den andre siden av grensegjerdet, beskyttet av hjelmer og skuddsikre vester. Etter steinkastet strekker Ahmad armene i været og viser V-tegn til snikskytterne.

Få sekunder senere kommer svaret og på videoen kan vi høre smerteskrik. De må også ha vært hørbare for snikskytterne. Ahmad blir bragt til European Hospital, der han dør neste dag, 16 år gammel.

Les også

Arild Inge Olsson: «Fra elva til havet»

Lang, lang liste

Ahmad levde sitt korte liv i det som Flyktninghjelpen beskriver som et «gigantisk fengsel», overvåket og bombardert fra land, luft og fra sjøsiden. Han overlevde tre massive angrep fra Israels mektige krigsmaskin i årene 2008 til 2014, angrep som kostet over 900 andre barn livet.

Sant nok, sine unge år til tross, Ahmad var aktivist. Han kastet stein og han brente bildekk. Men han var ingen alvorlig trussel mot de israelske snikskytterne.

Det var heller ikke Othman Rami (14 år, skutt i brystet 13.7.18), Hassan Lyad (13 år, skutt i bryst og rygg 8.2.19), Youssef Said (14 år, skutt i brystet 22.2.19), Saif al-Din (14 år, skutt i hodet 6.3.19), Maisara Mousa (15 år, skutt i magen 12.4.19) eller Khaled (14 år, skutt i fot, skulder og mage 6.9.19). De var alle ubevæpnede barn, skutt og drept på palestinsk territorium i åpenbar strid med FNs regelverk for våpenbruk mot sivile.

Drapsoversikten fra Defence for Children International rommer langt flere navn på barn.

Les også

Peter Beck: «Israel ved en skjebnesvanger korsvei»

«Godt jobbet»

Den 30. mars 2018, samme dag som massakrene på grenselinjen tok til, skrev Israel Defense Forces (IDF) på Twitter: «Intet skjedde tilfeldig, alt var eksakt og tilmålt og vi vet hvor hver eneste kule traff».

Denne tweet-en fra det israelske forsvaret, datert 31.mars 2018, ble fjernet da det kom kraftige reaksjoner mot den. (Aftenbladets understreking.)

«Godt jobbet», repliserte statsminister Benjamin Netanyahu, mens daværende forsvarsminister Avigdor Liebermann kunne forkynne at snikskytterne fortjente medaljer.

Etter hvert som blodtåken får lagt seg, vil jeg likevel tro at en og annen snikskytter vil forbanne Israels lederskap som autoriserte disse forbrytelsene. For den som dreper et barn, skal siden leve med sin gjerning.

Slipper straff

Noen annen straff vil snikskytterne neppe få. Israel har ikke for vane å straffeforfølge soldatdrap på palestinere, og dersom det rent unntaksvis skjer, er straffen meningsløst mild.

Fra 30. mars 2018 og frem til 31. desember 2019 ble 48 av Gazas barn drept ved grenselinjen, av dem var 28 under 16 år, ifølge tall fra Defense for Children International. Så langt har Israels militærdomstol kun avsagt én straffedom. Det gjelder drapet på den 14 år gamle Othman Rami Hiles (se listen ovenfor). Også dette drapet var videodokumentert. Etter såkalt «tiltalepruting» («plea bargaining») ble en snikskytter fra IDFs Givati-brigade, i oktober 2019, dømt for å ha «ignorert en ordre og derved forårsaket en trussel mot liv og helse». Retten fant at straffen passende kunne settes til 30 dagers militær arbeidstjeneste.

Otmans mor, Asmahan Hiles, skriver:

«Helt siden Othman ble drept har jeg sett på videoopptaket igjen og igjen og jeg har spurt meg selv, hva var det han gjorde som var så forferdelig?

Jeg ser på videoen og gråter som om hjertet vil briste.

Jeg spør meg selv, hva følte han da kulen gjennomboret kroppen?

Hadde gutten min store smerter?

Hvordan kunne han bære smertene da kulen traff ham?»

Samler trofeer

Noen endring i Israels modus operandi vil militærdomstolens avgjørelse neppe medføre, hverken i Gaza eller på Vestbredden. Senest nå i mars kunne den israelske avisen Ha’aretz berette om hvorledes de israelske sniksytterne lenge har konkurrert om å invalidisere unge palestinere ved «kneskudd». Kunsten har vært å ramme kneskjellet slik at det sprenges opp, «bursts open» som terminologien lyder.

Snikskytteren som innehar rekorden, har holdt rede på sine ofre ved å ta vare på tomhylsene. Etter endt tjeneste skryter han nå av sine 52 tomhylser (Haaretz, 6.3.20).

Les også

Ahmed Budeiri: «Israel kan ikke bli stabilt uten at den palestinske minoriteten er med»

Norges holdning

Vi gjør alle våre valg. En samstemt norsk regjering har valgt å prioritere et nært forhold til Israel. I så henseende har regjeringen nylig stadfestet sitt løfte om å «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel». Med slike prioriteringer faller det kan hende ikke like lett å heve røsten mot Israels notoriske forbrytelser mot Palestinas barn.

Publisert:

Les også

  1. Krever at Norge legger press på Israel

  2. – Der man brenner og rykker opp oliventrær – over 800.000 hittil