Hafrsfjord som magnet for historie og turisme

KRONIKK: Skal vi lykkes i Hafrsfjord, må alle involverte parter trekkes med i et samlet forum av næringsliv, politikk, engasjerte foreninger, fagfolk og entusiaster – med hovedfokus på 1150-årsmarkeingen av slaget i Hafrsfjord i 2022.

Fra Hafrsfjordspillet i 2006, det siste av to. Potensialet for turisme, kulturliv og historieformidling med utgangspunkt i slaget i Hafrsfjord er enormt, men da må vi dra sammen, skriver professor Torgrim Titlestad.
  • Torgrim Titlestad
    Torgrim Titlestad
    Professor, dr. philos.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Aftenbladet har i en omfattende serie om Hafrsfjords rolle i norsk historie belyst mulighetene denne historien har for utdannelse, turisme og næringsliv. Med sine reportasjer har Aftenbladet satt denne saken på dagsordenen som aldri før. Ære være Aftenbladet for dette!

Så kom tre Stavanger-politikere ut på banen 30.6. De innrømmer skam for ikke å ha gjort noe særlig for å få på plass skilting ved fjorden. De sier: «Det er ikke meningen å stjele noens idé. Samtidig må vi komme oss videre nå. Vi må ikke fortsette med å diskutere hvem som har ansvaret.»

Les også

Bare is-Sonja tar imot turistene i Hafrsfjord

Les også

Samling i bånn for skilt i Hafrsfjord

Førsømt i snart 150 år

Jo, det er viktig å finne årsakene til politikernes skammelige tumling i denne sak – nettopp for å komme videre, – med historien som det nødvendige kompass. Politikerne har gang på gang blitt varslet om den betydning en utnytting av fjorden vil ha for historiekunnskap og næringsliv.

I 2005 skrev jeg en artikkel hvor jeg pekte på at man da hadde forsømt seg i 133 år. Intet motinnlegg kom frem. Og med hvilken konsekvens? Jo, erkjennelsen av at Stavanger-politikerne i snart 150 år har gitt slipp på millioner av kroner til investering i fjorden, noe som trønderne unngikk ved å satse på Stiklestad i nesten like lang tid. Denne stavangerforsømmelsen kan i dag ikke kalles annet enn økonomisk ansvarsløshet for arbeidsplasser knyttet for eksempel til turisme.

Stiftelsen gikk aktivt ut overfor politikere og næringsliv – og fikk vennlige skulderklapp og bevilgninger, i begynnelsen.

Suksessen som ble borte

Riktignok ble Sola kommune en foregangskommune med sin satsing på vikingkonferanser, Erling Skjalgsson og Rygekongen på 1990-tallet. Så kom Stiftelsen Hafrsfjordspillene på arenaen i 2005, med sine vellykkede festivaler i 2005 og 2006 (nyoppsetninger etterspørres stadig!). Stiftelsen gikk aktivt ut overfor politikere og næringsliv – og fikk vennlige skulderklapp og bevilgninger, i begynnelsen. Den anerkjente stiklestadregissøren Arnulf Haga erklærte at entusiasmen som finnes i Stavanger «vil være grobunnen for et stort nasjonalt og tradisjonsrikt spill» – «Blir like stor som Stiklestad». Men så vendte stavangerpolitikerne ryggen til denne utvilsomme muligheten.

Det store håpet var likevel at kulturbyåret i 2008 skulle medføre videre oppbygging av Hafrsfjordspillene. Men nei, «lokale» innslag om vikingtid ble aktivt utelukket, til tross for positive signaler i begynnelsen. Mary Miller påsto til og med at en av søknadene våre hadde blitt tullet vekk.

«En felles oppbygging i vårt distrikt basert på vikinger og vikingtid kan gi distriktet en unik mulighet til framdyrke et nytt produkt.»

Et nytt produkt

Det kvalitetssikrede kulturarbeidet som Hafrsfjordspillene hadde utført ble ignorert. Jeg vil derfor minne om et foredrag undertegnede alt holdt i august 2006 i Stavanger Næringslivforening: «Stiftelsen Hafrsfjordspillene er den eneste aktøren som har spesialisert seg på en nyskapende formidling av den gamle kulturarven i Stavanger-regionen; med gode resultater og begeistring – og vi inviterer de andre kulturaktørene på feltet, i museer og andre institusjoner – sammen med næringslivet i Stavanger – til aktivt å gå inn som medspillere.»

Dernest utviklet daværende nestleder i Hafrsfjordspillene, Tor Erik Hansen og undertegnede en visjon for å utnytte varemerket viking: «En felles oppbygging i vårt distrikt basert på vikinger og vikingtid kan gi distriktet en unik mulighet til framdyrke et nytt produkt.»

Les også

Hafrsfjordspillet som floppet

Les også

Torgrin Titlestad: Tilbakemeldingene om arangementene var overstrømmende

Bredt samarbeid

Så har Stavanger-regionen, med hovedvekt på Stavanger kommune, forspilt minst 10 nye år på å søle bort tiden (og penger) med en unnskyldning om at det først nå er mulig. Nei, det har vært fullt mulig for mange år tilbake! Gjennomføring, planer, visjoner, evalueringer av gjennomførte prosjekt vitner om det. Men kanskje Aftenbladets artikler skyver visjonene inn i virkeligheten. Da må det ikke kun bli politikernes privilegium i sluttede møter.

Skal dette lykkes, må alle involverte parter, etter min lange erfaring, trekkes med i et samlet forum av næringsliv, politikk, engasjerte foreninger, fagfolk og entusiaster. Det er kun summen av disse kreftene som endelig kan løse denne saken – med hovedfokus på 1150-årsmarkeringen av slaget i Hafrsfjord i 2022. Som også er en rikshistorisk sak, både for Island og Norge. Island ble skapt på grunn av slaget i Hafrsfjord. Og derav oppsto den berømte sagalitteraturen – anerkjent som en sentral del av verdens kulturarv! Det begynte her – i vår midte.

  • (Torgrim Titlestad var styreleder i Stiftelsen Hafrsfjordspillene, som ble avviklet i juli 2016. Red.anm.)
Publisert: