Ingen vil ha brannfarlige skyskrapere, men å bygge litt høyere ved knutepunkt er fornuftig

DEBATT: Takk til Sigmund Asmervik for at han vil delta i debatten om å bygge høyere. Asmervik har selvsagt rett i at det ikke er svart eller hvitt når vi snakker om å ha høydeskrekk.

Ingen vil ha skyskrapere. Vi snakker om å utfordre høydeskrekken med en etasje eller to ved stasjonen fordi det er bra for miljøet, fordi vårt mål er å få flere til å reise bærekraftig.
  • Jon-Erik Lunøe
    Knutepunktutvikler, Bane NOR Eiendom AS
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Derfor vil jeg først og fremst gjenta at vi skal selvsagt ikke bygge høyhus over alt, og det var heller ikke poenget mitt. Diskusjonen om hvor høyt det bør bygges er like aktuelt på mindre steder hvor det kan være fire eller fem etasjer. Det er faktisk her motstanden er størst, spesielt fra villaeiere som bor et steinkast fra en stasjon hvor staten investerer milliarder i bedre kollektivtilbud.

Les også

Har du høydeskrekk? Å bygge høyt er bærekraftig

Lysregler hindrer kvartaler

Vi bør utfordre og se på hvor man kan legge på en etasje eller to til når det først bygges ved kollektivtransport, for eksempel en togstasjon. Dette handler ikke først og fremst om profitt, men om å bygge smart for at vi skal nå klimautslippmålene vi som nasjon har forpliktet oss til i Parisavtalen. 

Asmervik trekker frem at det gir bedre utnyttelse å bygge kvartaler i stedet for høyhus, slik at folk for eksempel kan bo rundt et felles tun i stedet for oppå hverandre. Dette er jeg helt enig i er en foretrukket boform i mange deler av byen. Dessverre bygges det i dag ikke etter denne lesten da våre byggeregler definerer bebyggelsen som for trang og mørk ved at det blir for små uterom, uteoppholdsareal, i gårdsrommene, og at det er mindre sol enn reglene krever.

Majoriteten av Oslo sentrum sine kvartaler ville etter dagens regler ikke vært lovlig å bygge. Paradokset er at disse «ulovlige» kvartalene er veldig populære å bo i, noe som reflekteres i boligpriser. Her mener jeg at reglene bør mykes opp da jeg anser at kvartalsstrukturen er en god boform og samtidig gir godt byliv ved å skille mellom den travle og den rolige byen.

Les også

Høyhus er høyrisiko – men høyhus­sjuka er seigliva

Bygg på asfalt, ikke matjord

Det vi vet er at når flere jobber og/eller bor tett ved et kollektivknutepunkt, reiser flere kollektivt og bruker mindre bil. Effekten er enda større ved å begrense parkering. Da kan man bytte ut parkeringsplasser av asfalt med planter, lekeapparater og benker. En annen minst like viktig faktor er at jo mer vi bygger på det som allerede er asfalt eller bygget ned, det vil si i sentrum og nær stasjon, jo mer sparer vi matjord, skog og natur andre steder. Dette er ikke grønnvasking, men fakta. Sintef og Transportøkonomisk institutt bistår oss med beregninger på hva dette betyr i praksis.

Så nei, jeg utfordrer ikke høydeskrekk for å bygge brannfarlige skyskrapere eller for å tjene penger. Og nei, vi snakker ikke om å bygge høyhus i hele landet. Vi snakker om å utfordre høydeskrekken med en etasje eller to ved stasjonen fordi det er bra for miljøet, fordi vårt mål er å få flere til å reise bærekraftig.

Vi bør utfordre og se på hvor man kan legge på en etasje eller to til når det først bygges ved kollektivtransport, for eksempel en togstasjon.
Publisert: