Gambler vi med den psykiske helsa til dagens unge?

DEBATT: I snart to år har vi alle levd med og i en pandemi. Vi «bombarderes» med informasjon om situasjonen i landet og verden for øvrig. Det har vært og er vanskelig for mange – også for våre unge som mister hovedinnholdet i en viktig tid, det å bare få være ungdom.

– Det er de med pleksiglass og hjemmekontor, samt flere vaksinedoser, som har bestemt at viruset ikke er så farlig for ungdom. Det smitter i alle fall veldig lite mellom kl. 08.00-15.00, skriver lærere ved Austbø ungdomsskole.

Debattinnlegg

  • Kjersti Eggen Thorvaldsen og Øystein Bjørheim, m.fl. lærere
    Austbø ungdomsskole
  • Anne Svendsen
    Tillitsvalgt, Austbø ungdomsskole
Publisert: Publisert:

De har vært så flinke som ungdom kan være til å holde avstand. Håndvask og Antibac har blitt brukt flittig, men det hjelper sørgelig lite når de sitter 28–30 elever i et klasserom på få kvadratmeter med dårlig ventilasjon. Ungdommene har ikke hatt mulighet til skillevegger i pleksiglass og i liten grad «hjemmekontor». Årsaken til det er at de med nettopp pleksiglass og hjemmekontor, samt flere vaksinedoser, har bestemt at viruset ikke er så farlig for ungdom. Det smitter i alle fall veldig lite mellom kl. 08.00-15.00. Stemmer virkelig det, eller gambler vi med den fysiske og psykiske helsa til de unge?

Som lærere har vi sett og hørt elevenes oppriktige bekymring når stadig flere elever i en klasse blir syke og nye hurtigtester skal gjennomføres.

Vi har gjennomført digital hjemmeskole og er klar over de negative konsekvensene det har for alle unge, ikke minst de sårbare elevene. Selvfølgelig har elevene det best i det sosiale læringsfellesskapet på skolen. Det er også der de jevnt over ønsker å være, men ikke når de føler de sitter på en smittebombe. Stadig flere skoler har gjennom de siste ukene opplevd mye smitte, mer enn tidligere i pandemien. Som lærere har vi sett og hørt elevenes oppriktige bekymring når stadig flere elever i en klasse blir syke og nye hurtigtester skal gjennomføres. Mange tenker, blir jeg den neste og hva skjer om jeg blir syk?

Følt seg fanget

De med positiv hurtigtest har blitt fulgt ut av klasserommet, og vi har sett bekymrede elever begynne å tenke på avstand og hvor nær de har vært den som gikk hjem. De har kjent på en indre uro og ønsket seg hjem. Mange har følt seg fanget. I slike situasjoner har tankene vondt for å slippe taket, og fag får mindre plass i ungdommens hoder. Det er ikke lett å holde fokus på fag som er viktige, når en er redd for å bli smittet eller kanskje være ansvarlig for at familien ikke får feire jul sammen. Nå har grunnskolene i Stavanger fra 5.–10. klasse heldigvis gått over til digital hjemmeundervisning på gult nivå, men store deler av landet gjennomfører fremdeles fysisk undervisning på gult nivå.

Med fysisk undervisning på gult nivå blir det et litt strengere regime, men i praksis er ungdommen fremdeles «fanget» i det samme trange klasserommet, med liten avstand og ingen beskyttelse og dårlig ventilasjon. I tillegg møter de lærere som kan ha over 100 elever som nærkontakter i løpet av en dag. Hva om læreren plutselig er smittebærer? Det er et paradoks at ungdom må bruke munnbind i butikken og i kollektivtransport, når de på skolen er fullstendig ubeskyttet.

Bytte en uke?

Vi lurer på om de som er beskyttet av hjemmekontor og pleksiglass kunne tenke seg å bytte med ungdommene bare for en uke? Kanskje de da hadde forstått hva som skjer med den psykiske helsa til våre unge. Vi håper at de ansvarlige tar høyde for denne problematikken når skolene åpner på nyåret. Barns beste kan også være at skolen blir lukket.

Publisert: