Politisk erfaring er en viktig kompetanse

DEBATT: Broilerne får styre landet, men har de et sted å gå når de forlater politikken?

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ofte blir det fremstilt som et problem at vi har politikere som ikke har annen erfaring enn den politiske. De har gått gradene fra ungdomsorganisasjoner, lokalpolitiske verv, deretter Stortinget og kroner så karrieren med en statsrådspost. Men er det et problem? Er det ikke bedre at landets politiske kurs styres av noen som kjenner det politiske livet? Ikke minst forholdt mellom Storting og regjering er et komplisert konstitusjonelt samspill som en ikke forstår fullt ut dersom erfaringen mangler.

Trond Birkedal – som selv har fortid som politisk broiler – slår i Aftenbladet (22. januar) bombastisk fast at det er broilerne som styrer best. Og det må jeg gi ham rett i. De beste statsrådene er de som har hatt politikk som fag og yrke. Det betyr likevel ikke at de skal dominere det politiske Norge. Det er viktig at ikke minst nasjonalforsamlingen er representativ for hele landet; alle aldersgrupper, etniske grupper, kjønn, yrker etc. Men selve toppjobbene – statsrådsposisjonene – må inntas av personer som kjenner alle sider ved spillet.

Rettedal var unntaket

Spenstige valg av statsråder har strandet fordi erfaringen med det politiske samspillet manglet. For å styre landet må en utstråle kunnskap og trygghet. Det var nettopp de egenskapene Bent Høie hadde. Folk stolte på ham. Han kjente fagfeltet, aktørene, spillereglene og handlingsrommet.

Det der de samme egenskapene dagens energiminister mangler. Hun kjenner verken fagfeltet, aktørene, spillereglene eller handlingsrommet. Det er ikke rettferdig verken for henne eller landet å gi en så sentral rolle til en politiker som er ikke vant til å operere på et nasjonalt plan. Det er ikke mange som kan ta skrittet fra ordførerjobben og lokalpolitikken over til statsrådsrollen og rikspolitikken.

Regionens egen Arne Rettedal greide en slik overgang. Han gikk fra lokalpolitikken i Stavanger og ble en effektiv og høyt ansett kommunalminister. Men han kjente fagfeltet han ble satt til å styre og hadde pondus til å snakke både byråkratiet midt imot.

Karrieredørene lukkes

Det er en utbredt myte at toppolitikere kan velge og vrake i spennende og lukrative oppgaver når de forlater politikken. Mange eks-statsråder, eks-stortingspolitikere og eks-lokalpolitikere har fortalt om hvor stille det ble når de forlot det politiske livet. Fra å ha en posisjon hvor alle ville snakke med dem, går det til en situasjon hvor ingen vil snakke med dem. Kompetansen de besitter blir ikke sett på som interessant og relevant.

Kommunikasjonsbransjen er en av de få bransjene hvor personer med politisk bakgrunn har vært attraktive. Dørene har vært åpne for tidligere statsråder, statssekretærer og andre med politisk innsikt og erfaring. Ikke fordi disse kandidatene har et nettverk som en vil kapitalisere på, men først og fremst fordi de forstår det samfunnet alle bedrifter og organisasjoner opererer innenfor og hvordan rammene settes.

Forakten for kompetanse

Kommunikasjonsbransjen har blitt fiendeforklart av en del i det politiske miljøet. Mange politikere har bare hatt forakt til overs for tidligere kolleger som har valgt å gå over til «The Dark Side». Den nye regjeringen gjorde det til og med til et prioritert prosjekt å ikke bruke kommunikasjonsrådgivere.

Måten regjeringen opptrådte på i den første fasen tyder på at de hadde hatt god hjelp av profesjonelle hjelpere. Det er en utbredt enighet om at de bommet kraftig i sine første forsøk på å kommunisere sine korona-tiltak. Kompetente kommunikasjonsrådgivere kunne fortalt dem hvordan budskapet burde vært utformet og hvordan de burde opptre.

Vi må erkjenne og akseptere at politisk erfaring er en viktig kompetanse. Vi må sette et pluss i margen til dem som kan vise til politisk erfaring på sin CV. Det må ikke bare være kommunikasjonsbransjen som har bruk for tidligere politikere.

Gjenvinne tapt ære

Utfordringen i dag er at stortingspolitikerne skjøt seg selv i foten da noen av dem misbrukte Stortingets ordninger for reisegodtgjørelse og bostøtte. Antakelig må de gå et stykke for å gjenvinne sin tapte ære. Dette må likevel ikke overskygge kompetansen de besitter; en kompetanse som er viktig også utenfor nasjonalforsamlingens – eller kommunestyresalens - dører.