Forslag om kutt i uføres fribeløp er en skandale!

DEBATT: Muligheten for personer med uførepensjon (liten restarbeidsevne) til å tjene litt ekstra på verv eller småjobber, betyr mye for den fysiske og psykiske helsen.

– Hvorfor skal den lønnede direktøren som sitter på ene siden av bordet, motta fullt honorar, mens den ulønnede trygdemottakeren bli trukket honoraret ved å stille opp i møtet? spør Julie Anne Rosså.

Debattinnlegg

  • Julie Anne Rosså
    Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Rogaland
Publisert: Publisert:

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) reagerte sterkt på Solberg-regjeringens forslag om å fjerne fribeløpet for personer med uførepensjon, som i dag kan tjene ca. 42.000 kroner før de får avkorting av uførestønaden.

At dette ikke nevnes i tilleggsproposisjonen, behøver likevel ikke å bety at regjeringen til Jonas Gahr Støre går inn for den foreslåtte endringen som strider mot arbeidslinjen. FFO kommer til å følge opp dette med regjeringspartiene og i Stortinget.

Vi godtar ikke en forskjellsbehandling der personer som mottar trygd, ikke blir satt pris på.

Flere av våre frivillige og medlemmer mottar uføretrygd, og noen kan gjennom aktivitet og verv få styrke og krefter til å ta på seg noe lønnet arbeid.

Dette kan bidra til å få flere personer ut i lønnet arbeid, helt eller delvis, noe som er et klart samfunnsmessig mål. Vi oppfatter da at uføretrygdede blir likestilt med andre som for eksempel sitter i et styre og som er i fullt lønnet arbeid. Etter vårt skjønn burde beløpsgrensen heves noe mer, til for eksempel 60.000, nettopp for å kunne stimulere til økt samfunnsinnsats.

Oppleves som urettferdig

Forslaget oppleves også urettferdig. Er det noen forskjell på personene som sitter i et styre? Hvorfor skal «den lønnede direktøren» som sitter på ene siden av bordet, motta fullt honorar, mens «den ulønnede trygdemottakeren» bli trukket honoraret ved å stille opp i møtet?

Det skal selvsagt lønne seg å jobbe. Det gjør det også i dag. Men veien dit er gjerne først frivillighet. Vi godtar ikke en forskjellsbehandling der personer som mottar trygd, ikke blir satt pris på. Samfunnsforskning viser at frivillighet gir bedre helse, bedre livskvalitet, reduserer fysisk og psykisk sykdom, samt bidrar til tilfriskning og dermed lavere samfunnsbelastning. Hvorfor ikke nettopp da stimulere til økt frivillig satsing og indeksregulere dette taket jevnlig?

Lovpålagt

Brukermedvirkning i kommunen, fylket, spesialisthelsetjenestene, offentlige etater og andre er lovpålagt. Vi i FFO Rogaland ser nå med bekymring og store utfordringer på rekruttering av brukermedvirkere.

Dette handler om at mange av våre brukermedvirkere mottar uføretrygd.

Rekruttering av brukermedvirkere er en stor utfordring fra før. Dette vil øke betraktelig hvis forslaget går gjennom. Det burde gi myndighetene et godt grunnlag for å gjøre viktige investeringer som forebygger utenforskap og sikrer et samfunn der alle kan delta og bidra. Klarer vi det, er det mer sannsynlig at vi løfter folk ut i arbeidslinjen.

Les også

  1. System­atiske krenk­elser av personer med funksjons­ned­settelser

Publisert:
  1. Debatt
  2. Uføretrygd
  3. Funksjonshemmede
  4. Frivillige
  5. Trygd

Mest lest akkurat nå

  1. Smertene kan være sterkere enn ved fødsel. Emilie (24) får krampene daglig

  2. Berisha etter 14 års ventetid: – Kommer til å huske dette resten av livet

  3. – Vi sitter her og fryser. Politikerne har ikke bakkekontakt

  4. Brast i gråt etter bestemannspremie: – En drøm for meg

  5. Erstatning for tapt barndom: Nesten alle får nei

  6. Fauci om omikronvarianten: Oppmuntrende funn om alvorlighetsgraden