Inkluderende familier søkes

KRONIKK: I dag kan du åpne to ting. En luke i julekalenderen. Og døren til hjemmet ditt.

Publisert:

Titusener av barn opplever ulike grader av sosial utestenging. Foreldre, vær bevisste og inkluder dem i din families aktiviteter – til deres og egne barns beste! Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • May Linda Hamm
    Cand. polit.
  • Jarmund Veland
    Sosiolog og barnevernspedagog, Læringsmiljøsenteret, UiS

Det er rørende å se hvordan flyktningsituasjonen har ført til et «opprør» i befolkningen. Vi vil så gjerne hjelpe. Det samles inn penger til nødhjelp, og mennesker med flukthistorie inviteres over dørstokken til inkluderende familier. Engasjementet er kraftig når krisene er akutte og av stort omfang. Men det finnes også stille kriser. Har du tenkt på at ikke alle barn har det så godt som ditt barn på skolen eller på fritiden?For når elevene stiller opp utenfor klasserommet som rips i rekke, er det noen som gruer seg for å gå inn. Fordi noen barn blir mobbet. Og noen føler seg ikke godt nok inkludert. Statistisk sett vil det være flere barn i hver klasse som sliter med å finne sin plass i fellesskapet. Men hvem er disse barna som opplever seg utestengt – og hva kan foreldre gjøre for dem? Du kan hjelpe gjennom å få ditt barn til å være inkluderende – og gjennom egne handlinger i samspill med andre foreldre. Har du barndomsminner fra andre voksne som var spesielt inkluderende? Vær en slik voksen selv.

Over 80.000 barn og deres familier har det vanskelig på grunn av lav inntekt.

Barnefattigdom

Det kan være mange grunner til at barn opplever seg utestengt. Men forskningen viser at lav sosioøkonomisk status kan være et av hindrene for inkludering. Økonomiske klasseskiller kan lage skiller i en klasse. For barn som mangler kroner – blir sjelden «kronet» til klassens attraktive, og kan oppleve seg som utestengt. Dessverre er det slik at rike barn leker med flest. De har gjerne en større radius av venner å velge blant. Og i hver skoleklasse i Norge er det i gjennomsnitt over to barn som lever i fattige familier. Over 80.000 barn og deres familier har det vanskelig på grunn av lav inntekt. Og barnefattigdommen i Norge er økende.

For gapet mellom inntekter og utgifter blir for mange familier større. Barnetrygden har eksempelvis stått stille siden forrige årtusen. Det har ikke forbrukspresset.

Av og til er det greit å være kjøpefestbrems.

Glansbilder og utestenging

Det er et kraftig merkevarepress på barn og unge, og man skal ha sterk økonomi for å passe inn i glansbildet fra omgivelsene. Dette merkevarepresset kan komme fra andre foreldre som er med på å eskalere forbrukspresset. I noen tilfeller – særlig i pengesterke regioner – fremstår barn som foreldrenes «trofeer», som vandrende klesstativ for foreldrenes rikdom. Andre ganger er det barna selv som føler sosialt merkevarepress fra sine jevnaldrende i skolegården. Noen steder er det slik at man ikke er «inne» hvis man ikke har den rette jakken ute. Det er trist. Men her kan alle foreldre gjøre noe. De kan være holdningsskapende hos egne barn. Og lære barna at merker er merkelige ting. At det sitter mennesker, gjerne psykologer, som jobber for at vi skal assosiere positive ting med logoer og merkevarer. Logoen på jakken er bare et glansbilde. Det kan litt større barn godt forstå. Men glansbildesamfunnet handler om mer enn merkevarer.

Det handler om statusobjekter som det siste innen teknologi, bugnende julekalendre dyre barnebursdager, og deltakermulighet på sosiale fritidsarenaer. Forbrukerøkonom Kristina Picard mener at unge i dagens norske samfunn utsettes for et skadelig pengepress. Da må noen ta ansvar og reversere utviklingen. Foreldre kan forene seg og synkront senke kravene for å unngå at noen blir utestengt. Av og til er det greit å være kjøpefestbrems.

Selv når barnet ditt legger hodet på skakke og ser på deg med store ugleøyne og vil ha. For det kan være mye kjærlighet i et nei. Og det kan være mye kjærlighet i et ja. For du kan bestemme deg for at, ja, jeg vil gjøre noe for de som trenger det. Du kan innta en hjelpende ånd og strekke ut en hjelpende hånd. For enkelte barn har tilleggsproblemer i oppvekstforholdene som gjør dem ekstra sårbare.

Lær barna dine at tilskuere kan utgjøre en stor forskjell.

Se sårbare, og inkluder dem

Det kan være vanskelig for foreldre å se cellofanklart hvilke barn som trenger at noen utenfra hjelper dem. Men vi vet at barn som utover å ha dårlig råd også har tilleggsproblemer, sårbare barn, vil være ekstra utsatt for mobbing og for ikke å være inkludert. Det kan være fordi de har flyktningbakgrunn. Andre barn har foreldre som sliter med alkohol – eller psykiske problemer. Og noen familier har det så vanskelig at de trenger hjelp fra barnevernet. Regjeringen har lansert en strategi mot barnefattigdom blant annet rettet mot flyktningbarn, hjelp til barn av rusmisbrukere og psykisk syke og hjelp til barn i barnevernet. Men dette er ikke bare en sak for politikere.

Det er viktig å spørre sine egne barn om det er noen i klassen som er utestengt eller blir mobbet på skolen eller på fritiden. Oppfordre barna dine til å inkludere dem og ikke se på at de blir plaget. «Ikke bare se på mobbingen», sa statsministeren under oppstarten av årets kampanje mot mobbing. Det er feil at den som ikke gjør noe, ikke gjør noe galt. Lær barna dine at tilskuere kan utgjøre en stor forskjell. Fortell dem at voksne ser på dem som modige og vil støtte dem hvis de tar ansvar.

Dersom Norge utelukkende bestod av inkluderende familier, ville mye vært løst.

Ta ansvar, bry deg!

Å hjelpe noen som er annerledes enn de vi vanligvis omgås kan være vanskelig. Den delen av hjernen som kontrollerer motivasjon og følelser, blir mer aktiv og «lyser opp» når vi møter mennesker som ligner på oss selv (psykolog Andreas Løes Narum på forskning.no). Forskning på altruisme, dvs. uselvisk holdning og handling, viser også at sannsynligheten for å hjelpe andre øker når det er likheter mellom den som hjelper og den som får hjelp. Det kan derfor være ekstra krevende både for barnet ditt og deg å inkludere og omgås barn fra andre sosiale lag.

Men ta ansvar, bry deg! Selv om du ikke har tid til overs. Inviter disse barna hjem, inviter dem med på aktiviteter. Og hvis du arrangerer førjulstreff, pizzakveld eller lignende, husker du å spørre om det er noen som aldri blir invitert på slikt?

Foreldreengasjement er viktig dersom vi skal bygge og opprettholde et inkluderende samfunn. Dersom Norge utelukkende bestod av inkluderende familier, ville mye vært løst. Du kan gjøre en forskjell for et barn som trenger deg.

Ha en varm desember!

Les også:

Les også

«Fjerde mobbekampanjen kan kanskje lukkast»

Les også

Kva med foreldras ansvar for mobbing?

Publisert: