Regjeringen har svake ambisjoner for grønn omstilling av industrien

DEBATT: Hvileskjæret i arbeidet med fullskala karbonfangst må opphøre, og regjeringen må sikre industrien så trygge rammevilkår at en ferdig infrastruktur for fullskala karbonfangst og lagring blir en realitet i 2023.

Publisert: Publisert:

– Regjeringens klimamelding, «Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid» inneholder kun to elementer for norsk industri, EUs kvotemarked og flate karbondioksid-avgifter, skriver Arild Theimann. Kristian Jacobsen

Debattinnlegg

Arild Theimann
Spesialrådgiver i LO, Industri Energi

Klimautforingene verden står ovenfor er trolig vår tids viktigste oppgave. Nesten to milliarder mennesker lever i dag uten tilgang på elektrisitet, samtidig ser vi stor befolkningsvekst og høyere levestandard. Dette tilsier at vi i fremtiden kommer til å trenge mer energi enn det vi gjør i dag. Hvilket betyr at det er urealistisk å tro at vi kan løsrive oss fra de fossile energikildene i løpet av de neste 50 årene.

Gode tiltak

For å bidra til Paris-avtalens viktige formål om å holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader har Norge forpliktet seg til en 40 prosents reduksjon av klimagasser innen 2030. Norsk industri har selv i «Veikartet for prosessindustrien» skissert gode tiltak for grønn omstilling, det samme gjør petroleumsnæringen i KonKraftrapport 2016-2 Klima – Norsk sokkel i endring og Veikart for norsk sokkel, men hvor er regjeringen?

Skal Norge nå klimamålene vi har forpliktes oss til i Parisavtalen er vi avhengig av rask utbygging av en helhetlig infrastruktur for karbonfangst og lagring.

Skuffende

Regjeringens klimamelding, «Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid» inneholder kun to elementer for norsk industri, EUs kvotemarked og flate CO₂-avgifter. Den strategiske og langsiktige industriutviklingen som ble signalisert i Industrimeldingen fra i fjor vår, er erstattet av svake ambisjoner, næringsnøytrale virkemidler og fravær av forpliktende tiltak. Dette er skuffende og i stor kontrast til industriens egne målsetninger.

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) sitt blå-scenario kan karbonlagring stå for 20 prosent av den CO₂-reduksjonen verden trenger til 2050. Halvparten fra kraftverk og halvparten fra industri.

Norge har et fortrinn

På norsk sokkel finnes det gunstige geologiske formasjoner som gir Norge et fortrinn og som kan gjøre oss til en foregangsnasjon knyttet til lagring av CO₂. Ved siden av viktig bidrag for reduksjon av CO₂ vil dette kunne gi mange nye arbeidsplasser.

Skal Norge nå klimamålene vi har forpliktes oss til i Parisavtalen er vi avhengig av rask utbygging av en helhetlig infrastruktur for karbonfangst og lagring. Hvileskjæret i arbeidet med fullskala karbonfangst må opphøre, og regjeringen må sikre industrien så trygge rammevilkår at en ferdig infrastruktur for fullskala karbonfangst og lagring blir en realitet i 2023.

Regjeringens flate CO₂-avgift for ikke-kvotepliktig industri kan i beste fall kalles et feilslått klimapolitisk tiltak. Konkurranseutsatte små og mellomstore bedrifter i Norge ilegges en CO₂-avgift på over 500 kr pr. tonn CO₂, som er sju ganger høyere pris en kvotepliktige bedrifter betaler.

I realiteten er det stor fare for at regjeringens flate CO₂-avgift fører til karbonlekkasje, dvs. at industribedrifter over tid avvikles, nedskalerer eller flytter til land uten klimareguleringer. Hvilket betyr tapte arbeidsplasser, skatteinntekter, kompetanse osv. En slik politikk er ingen tjent med, og vil bare føre til at det totale globale utslippet av klimagasser øker.

Må likebehandles

Dette kan unngås ved at norsk ikke-kvotepliktig eksportindustri likebehandles med kvotepliktige konkurrenter i inn- og utland, samt utenlandske konkurrenter som er for små til å være kvotepliktige.
Regjeringens klimamelding behandles i Stortinget i disse dager, vi får feste vår lit til at Stortinget har større ambisjoner enn regjeringen og ber om mer kraftfulle tiltak for å sikrer norsk industri god omstilling til lavutslippssamfunnet.

Publisert: