Kull- og stålunionen, EEC og EU: Mer enn 60 år for fred og demokrati i Europa

KRONIKK: I 1952 og 1958 ble EU’s forløpere, Kull- og stålfellesskapet og EEC etablert. Den europeiske union har dermed nådd to mannsaldre.

Fra signeringen av Romatraktaten i rådhuset i Roma 25. mars 1957. Dermed var EEC − som nå er blitt EU − et faktum fra 1. januar 1958, altså for 60 år siden.

Debattinnlegg

  • Rolf G. Torgersen
    Rolf G. Torgersen
    Historiker, Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I 1946 holdt Winston Churchill sin berømte tale om Europas forente stater, som førte til dannelsen av Europarådet. Men det viste seg snart at organisasjonens makt ble tannløs på grunn mangel på overnasjonalitet.

  • Hør Churchills tale eller les manuskriptet

Det skulle vise seg at tanker hos en temmelig ukjent franskmann, Jean Monnet, skulle være med og skape den mektige unionen som Churchill hadde sett for seg. Mens 2. verdenskrig raste på sitt verste, arbeidet Monnet med planer om et nytt og bedre Europa etter krigen. Som visegeneralsekretær i Folkeforbundet, hadde han sett at organisasjonen aldri fikk den makt som var meningen på grunn av mangel på overnasjonalitet.

Til og med den profilerte, norske nei-politikeren Stein Ørnhøi mente at Kull- og stålfellesskapet førte en «fornuftig integrasjonsprosess».

Starten

Franskmenn og tyskere hadde vært fiender i tre kriger på under sytti år, og Monnet stilte to spørsmål:

  1. Hvordan kunne en i framtiden unngå nye forferdelige kriger?
  2. Hva med å forsøke og gjøre nasjonale spørsmål til felles europeiske spørsmål?

Den første skissen til en overnasjonal organisasjon mellom erkefiendene Tyskland, Frankrike og Italia, samt Belgia, Nederland og Luxemburg, inneholdt en tollunion og et felles organ for produksjon og salg av kull og stål. Dermed ville det bli slutt på rivaliseringen mellom Tyskland og Frankrike. Monnet tenkte at en slik organisering vil gjøre det mulig å utnytte alle ressurser, og fordele dem jevnt. Det ville skape fred i Europa, men også utenfor verdensdelen.

Jean Monnets idéer og skuffelsen over de sparsomme resultatene av Europarådet, førte til at den franske utenriksministeren, Robert Schuman, holdt den berømte talen om Europas framtid i mai 1950. Han foreslo et overnasjonalt europeisk tollunion med produksjon og salg av kull og stål som hovedoppgaver. Paristraktaten om Kull- og stålfellesskapet ble vedtatt av de seks landene i 1951 og satt i verk året etter.

Med Jean Monnet som president i den høye myndighet, begynte fellesskapet en målbesvisst politikk mot et samlet Europa. Bare stater med ordnet økonomi og demokratiske institusjoner kunne bli medlemmer. Kull- og stålfellesskapet kunne snart vise til imponerende resultater, og til og med den profilerte, norske nei-politikeren Stein Ørnhøi mente at Kull- og stålfellesskapet førte en «fornuftig integrasjonsprosess».

Norge, Island, Sveits og Liechtenstein gitt fra seg suverenitet, uten å være med å bestemme over unionen.
Time Magazine i USA presenterte den europeiske samlingen om et felles marked i sin utgave av 6. oktober 1961, drøyt tre og et halvt år etter at EEC hadde trådt i kraft. På forsiden smilte Jean Monnet.

Ny etablering

Etter få år begynte «de indre seks» arbeidet med å integrere all industriproduksjon, landbruk og fiskeri i et nytt fellesskap. Det europeiske økonomiske fellesskap − EEC − ble dannet i mars 1957, da Romatraktaten ble vedtatt. Men da det nye fellesskapet begynte å virke fra 1. januar 1958, fikk Europa samtidig den første politiske leder siden krigen som tenkte mer på landets suverenitet enn overnasjonalitet. Det var den nye franske presidenten Charles de Gaulle og hans nasjonale bevegelse som var skeptisk til et overnasjonalt Europa (de Gaulle vant presidentvalget 21. september 1958 og tiltrådte 8. januar 1959; red.anm.).

Jean Monnet protesterte mot de Gaulle med å gå av som leder, og han startet en aksjonskomité for et Europas forente stater sammen med representater for politiske partier og fagbevegelsen. Her ble de første tanker om en felles europeisk valuta diskutert.

Seksti år er gått siden Europa fikk et fellesskap hvor land måtte gi fra seg deler av suvereniteten, men til gjengjeld får være med å styre en europeisk union. I tillegg har Norge, Island, Sveits og Liechtenstein gitt fra seg suverenitet, uten å være med å bestemme over unionen.

Nå er det tyskerne som må se at troen på demokrati og menneskerettigheter svinner sakte hen.

Veien videre nå

Vil Europaunionen fortsette i seksti år til ? Den største faren kommer fra populistiske og nasjonalistiske partier. Det så vi allerede fra de Gaulles tid, hvor Frankrike fikk innført mer enstemmighet og dermed mindre overnasjonalitet. Men dagens populister er farligere for unionen enn de Gaulle var. Lisboatraktaten har derfor fått regler for medlemsland som bryter menneskerettighetene. EU har nå startet en prosess hvor Ungarn står i fare for å miste stemmeretten. Polen, som også er på vei mot mindre demokrati, kan foreløpig redde sin meningsfelle. Men i sin ytterste konsekvens kan nok både Polen og Ungarn bli kastet ut.

Brexit har dessuten vist at medlemsland velger å gå ut ved bruk av demokratiet. Storbritannia har ellers aldri lagt så stor vekt på demokrati i internasjonale organisasjoner. Landet hadde ingen problemer med å foreslå det fascistiske Portugal som medlemsland da Efta ble etablert i 1959.

For Jean Monnet var det viktig å skape en union hvor tyskerne for alltid skulle bli kvitt tanker om troen på den sterke mann. Hellas, Spania og Portugal ble demokratisert på sin vei mot EU. Men syttifem år etter er alt snudd på hodet. Nå er det tyskerne som må se at troen på demokrati og menneskerettigheter svinner sakte hen.

Europaunionen fikk Nobels fredspris i 2012 for tilnærmingen mellom de to hovedfiendene i Europa, for sitt arbeid for fred og demokrati og for den vellykkede integreringen av de tidligere diktaturene Hellas, Spania og Portugal.

Kanskje det er nå EU for alvor må vise hva organisasjonen er god for?

Les også

Østerrike fordømmer oppfordring om boikott av landets nye regjering

Les også

Flertall av briter mener EU sitter med de beste brexit-kortene

Les også

Irland utsteder rekordmange pass etter brexit-avstemningen


Les også

Zakaria: «Vår tids store, globale fortelling er fallet i USAs betydning»


Les også

  1. Hva skjer i 2018?

Publisert:
  1. EU
  2. Europarådet
  3. Demokrati
  4. Brexit

Mest lest akkurat nå

  1. Den mest kunnskapsrike vi kjente

  2. TV 2: Planlegger for lettelser: – Kan bli slutten på karantene

  3. Energisjokket: 7–8 tomatbønder gir opp – andre bytter til fyring med propan

  4. Elsparke­syklist døde etter ulykke – navnet er frigitt

  5. Lillebror er sjefen over storebror: – Jeg får skylden om ting går til helsike

  6. – Regler for rundkjøring er det nytteløst å komme med til dem som faktisk ikke ser at de kommer til en rundkjøring