I sin kommentar 9.august trådte Hilde Øvrebekk Lewis over ærbarhetens og anstendighetens grense ved å karakterisere de hun var uenige med i den naturvitenskapelige delen av klimadebatten som klimafornektere.
Klimarealistene er ikke som Lewis hevder, «en gruppering av mennesker som ikke tror klimaendringene er menneskeskapte.» Vi representerer den klimarealistiske eller -skeptiske majoriteten i Norge (jfr. gallup fra forskningsdagene i fjor) som utgjør minst 53 prosent av befolkningen. Vi mener at klimaet domineres av naturlige variasjoner. Vi er ikke enig med FNs klimapanel, når de påstår at utslipp av CO₂ endrer klimaet dramatisk. Klimarealistene har et Vitenskapelig Råd med ubestridelig dyp naturvitenskapelig kompetanse på mange klimarelevante fagfelt.
Hvor mange er klar over at havet bare ble 0,02 grader varmere i årene 1994-2013?
Klimarealistene er enige med FNs klimapanel i at mennesket kan påvirke klimaet, og vi er enige med Klimapanelet når de i 1990 skriver i hovedrapporten at det ikke eksisterer observasjoner som bekrefter entydig at mennesket til nå har påvirket klimaet med våre utslipp.
Pausen er ukontroversiell
Jeg tillater meg å korrigere en rekke faktafeil i Lewis' kommentar, og starter med det vitale faktum at kloden vår ifølge FNs klimapanel har vært i en varmepause siden 1998, og at det etter dette ikke har forekommet signifikant global oppvarming. Pausen er ukontroversiell og objektivt beskrevet to steder i Klimapanelets siste hovedrapport, totalt over nesten fire sider. Lewis utelater videre et annet sentralt faktum i klimadebatten: Våre utslipp sluttet å forårsake signifikant global oppvarming fra 1998.
Lewis unnlater å referere fra første del av debatten mellom Klimarealistene og Tina Bru hvor jeg ikke mener, men dokumenterer at Bru tar feil. Der det er Klimarealistene som er enig med Klimapanelet, mens Tina Bru motsier klimapanelet og benekter pausens eksistens.
Jeg påpeker i debattens siste del at ny forskning (Folland 2018) stadfester varmepausen og bekrefter en signifikant årsak til pausen – et klart fall i solaktiviteren, og dermed er nok en myte slått til bakken, nemlig at varmen har gjemt seg i havet. Jeg overlater til Aftenbladets lesere å vurdere hvem som har et uryddig forhold til observasjonene i naturen.
Folland er interessant lesning og dokumenterer tre perioder uten signifikant oppvarming (1896-1910, 1941-75 og 1998-2013) og to perioder med (1911-40 og 1976-1997).
Klimarealistene mener det ikke er troverdig at de naturlige krefter som drev oppvarmingen 1911-40 har sluttet å påvirke klimaet vesentlig senere.
Varmen har ikke gjemt seg i havet
Hvor mange er klar over at havet bare ble 0,02 grader varmere i årene 1994-2013? Hvordan kan det haste med dyre klimatiltak (21 mrd., statsbudsjettet 2015) mot en global oppvarming som har opphørt når havforskningen viser at havet kan bruke 2000 år på å nå 2-gradersmålet?