Aktivitetsrett fremfor aktivitetsplikt!

DEBATT: Den norske velferdsmodellen er tuftet på at alle skal gjøre sin plikt og kreve sin rett. Arbeid gir mestringsfølelse og en mulighet til å bidra til fellesskapet, men dessverre er det mange som av forskjellige årsaker faller utenfor arbeidslivet.

Publisert: Publisert:

«Dersom personer utenfor arbeidslivet sendes ut i aktiviteter av lav kvalitet og med lite oppfølging, kan det gjøre veien tilbake til arbeid tyngre», skriver Eirik Faret Sakariassen. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Eirik Faret Sakariassen
    Stortingsrepresentant, SV
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Mange av disse har likevel et ønske om og mulighet til å jobbe. Alle har selv et ansvar for å komme seg tilbake i jobb, men det offentlige må samtidig gi tilbud om aktivitet og hjelp til folk slik at de kommer seg tilbake i arbeid.

Må tilpasses den enkelte

SV er positive til at sosialhjelpsmottakere skal få en reel rett og mulighet til aktivitet, men vil understreke at dersom dette ikke er tilpasset til den enkelte, er det til liten hjelp og oppleves ikke som meningsfylt. Dersom personer utenfor arbeidslivet sendes ut i aktiviteter av lav kvalitet og med lite oppfølging, kan det gjøre veien tilbake til arbeid tyngre.

Kun halvparten av dem som har vært på tiltak, får jobb etter ett år.

Dessverre viser Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i Nav, som ble overlevert Stortinget i februar, at altfor mange fremdeles står utenfor arbeidsmarkedet etter endt arbeidstrening. Kun halvparten av dem som har vært på tiltak, får jobb etter ett år. 75 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne står fremdeles uten jobb, ett år etter arbeidsmarkedstiltak. Dette viser at ordningen i dag ikke fungerer godt nok.

Mangler planer for oppfølging

Undersøkelsen viser at det i mange av sakene ikke er dokumentert at tiltaket er vurdert som nødvendig eller hensiktsmessig for at deltageren skal kunne skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid. Mange av tiltaksdeltagerne manglet aktivitetsplaner og planer for oppfølging.

Det er viktig at det offentlige stiller opp og bruker ressurser på mennesker for at de skal få erfaring og redskap de kan bruke for å skaffe seg jobb, men da må ressursene tilpasses hver enkelt. Det er ikke slik at alle mennesker har behov for de samme tiltakene. Alle mennesker er forskjellige, arbeidslivet er variert. Vi må gi ulike mennesker like muligheter. Da kan man ikke se for seg at en samlebåndsbehandling er riktig måte å få mennesker tilbake i jobb.

Skeptiske til generell plikt

Riksrevisjonen peker også på at lang ventetid og manglende oppfølging som årsaker for at man i dag ikke klarer å få mennesker tilbake i jobb. Tanken om å yte etter evne og få etter behov, er viktig for velferdsstaten. Alle som har mulighet til å bidra bør gjøre det, men man skal ikke tvinges ut i arbeid dersom man ikke er i stand til det. Derfor er SV skeptiske til en generell plikt for alle sosialhjelpsmottakere, all den tid det er usikkert om dette er riktig måte å få folk tilbake i jobb, og at mange ikke klarer å komme seg tilbake i jobb i dag.

Den rød-grønne regjeringen undersøkte i sin tid hvorvidt kommunene benytter adgangen til å stille aktivitetskrav med gjeldende regelverk. Kommunene kommenterte den gang at bruk av skjønn gjennom sosialtjenesteloven var tilstrekkelig som redskap for å kreve og dermed oppnå aktivitet. Kommunene som i liten grad benyttet seg av aktivitetskrav pekte derimot på ressursmangel som en utfordring for mer aktivt bruk, dette problemet vil bli enda større dersom aktivitetsplikten blir gjeldende for alle, slik regjeringen foreslår.

Derfor er det viktigere at kommunene er sikret tilstrekkelig økonomi slik at de kan følge opp deltakerne i arbeidsmarkedstiltak og tilby aktivitet til flere som mottar sosialhjelp.

Mennesker i en vanskelig situasjon

Selv om ambisjonen vår må være at flest mulig skal komme seg ut i jobb, kan vi ikke utelukkende fokusere på regelverk og lovtekst. Det er snakk om mennesker, ofte mennesker i en vanskelig situasjon, som må behandles deretter. Derfor må vi rette et større søkelys på individuell oppfølging og tiltak som hjelper den enkelte tilbake i jobb.

Fast og trygg jobb

Vi ønsker å bruke ressursene på å hjelpe mennesker tilbake i arbeid. Selv om individuelle planer og mer tilpassede tiltak kan være kostbare, taper samfunnet på at mange står utenfor arbeid. Dessuten taper hver enkelt på å stå i utenforskapet. Vi må bruke ressursene på de mange, ikke de få. Vi må sørge for at alle som kan får seg en fast, trygg jobb.

Publisert:

Les også

  1. Dumper søppel og møbler overalt

  2. Selvsikker Solberg avviser Aps valganalyse

Mest lest akkurat nå

  1. Han har skrevet mange fabelaktige bøker. Denne er så bra at det knapt kan gjøres bedre.

  2. – Du skrur på tv, og der ser du bussen din

  3. – Ikke i tvil om at dette var et drapsforsøk

  4. Slik tilbringer tyske Ralf karan­tenen i Norge. Smitte­vern­lege er bekymret

  5. Jobbintervju: Dette bør du ikke svare på spørsmålet «Hva er dine svake sider?»

  6. Snart blir det tryggere å kjøre fra Ålgård til Oltedal

  1. Debatt
  2. Eirik Faret Sakariassen
  3. Arbeidsliv