«Vi kan ikke godta at norsk matproduksjon skal avhenge av systematisk dyreplageri»

Hovedargumentet for opprettholdelse av pelsindustrien er at den er en viktig og lønnsom distriktsnæring. Men kan dette trumfe all etisk tenking?

Publisert: Publisert:

«Dyrs opplevelse av lidelse er ikke mindre reell enn menneskers», skriver leder i Grønn Ungdom Vårin E. Sinnes. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Vårin E. Sinnes
    Leder i Grønn Ungdom Rogaland
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Grunnleggende for et godt samfunn er at det beskytter forsvarsløse fra overgrep. Til tross for dette kunngjorde regjeringen forrige uke at de vil opprettholde pelsindustrien, og går dermed inn for at Norge skal fortsette å dømme hundretusenvis av dyr til et liv i lidelse. Dette er i tråd med hva Ola Andreas Byrkjedal, leder i Rogaland Bondelag, skrev at han håpet på i Aftenbladet 3. november.

Les også

Regjeringen skjerper kravene til pelsdyrnæringen

Uforenelig med god dyrevelferd

I følge Byrkjedal preges kritikken mot pelsindustrien av svartmaling og fokus på få gårder som ikke overholder reglene. Med samme retorikk trekker regjeringen fram skjerpede krav når de forsvarer forslaget om å opprettholde pelsproduksjon i Norge. Grønn Ungdom betviler ikke at mange pelsbønder er pliktoppfyllende ovenfor regelverket og vil det beste for dyrene sine, men selv med den beste omsorg og de strengeste dyrevelferdskrav er pelsdyrnæringen uforsvarlig. Fordi den er basert på å holde rovdyr i små bur.

I Dyrevelferdsloven står det at alt dyrehold i Norge skal skje i tråd med dyrenes individuelle og artstypiske behov. Det er ikke et artstypisk behov for rev og mink å sitte stille i trange nettingbur hele livet, de trenger å jakte, grave, svømme og bevege seg fritt over store områder. Norsk Veterinærforening er blant dem som har påpekt at pelsnæringens driftsform er uforenelig med at dyrene får utfoldet sine naturlige adferdsbehov. God dyrevelferd og pelsproduksjon er ikke mulig å kombinere.

Les også

Pelsdyrbøndene seiret, nå ønsker de ro

Næringsargumentet ikke vanntett

Hovedargumentet for opprettholdelse av pelsindustrien er at den er en viktig og lønnsom distriktsnæring. Men kan dette trumfe all etisk tenking? Grønn Ungdom vil at det landet tjener penger på, skal styres av hva vi mener er riktig, ikke omvendt.

Byrkjedal trekker fram at omtrent halvparten av norske pelsbønder driver med annet landbruk i tillegg, og enkelte av disse, grunnet smått jordareal, er avhengige av pels for å leve av gården sin. Bøndene gjør landets viktigste jobb når de sørger for at vi har mat å leve av, og MDG vil gjøre det lønnsomt å utføre dette arbeidet på en dyre- og planetvennlig måte. Det innebærer bl.a. å utvikle kvalitet ved norsk matproduksjon til et konkurransefortrinn fremfor volum og pris, legge til rette for mer økologisk drift samt å øke inntektene til bonden. Da vil det også bli lettere å leve av mindre jordbruksareal. Vi kan ikke godta at norsk matproduksjon skal avhenge av systematisk dyreplageri.

Les også

– Regjeringen lar pelsdyrnæringen bestå

Stortinget må ta ansvar

Dyrs opplevelse av lidelse er ikke mindre reell enn menneskers. Et "ja" til en videre pelsnæring er et valg om å dømme en gruppe individer, uten mulighet til å forsvare seg, til et liv som aldri kan bli noe annet enn vondt. Heldigvis har stortingsflertallet muligheten til å stanse forslaget. Grønn Ungdom vil kjempe helt til pelsdyroppdrett og import av pels blir forbudt, fordi Norge ikke skal være et land som driver forretning basert på å pine de svakeste. Uansett art.

Publisert:

Les også

  1. Høyre-folk vil forby pelsdyrnæringen

  2. Pelsdyroppdrett bør høyre fortida til

  1. Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  2. Landbruk
  3. Næringsmiddelindustrien
  4. Rogaland
  5. Overgrep