Alle må tåle mer nedbør i framtiden

Både statlige og kommunale myndigheter, forsikringsselskaper og huseiere må bidra til å forebygge skader fra ekstremnedbør og overvann i tettbygde strøk.

Publisert: Publisert:

«Som følge av klimaendringer og fortetting har kommunene fått en stor og kostbar ny oppgave når de skal planlegge for at vannet fra fremtidens regnskyller skal kunne renne trygt og kontrollert forbi husene», skriver Gunn Marit Helgesen og Jostein Aanestad. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Gunn Marit Helgesen
    Kommunenes Sentralforbund (KS)
  • Jostein Aanestad
    Norsk Vann
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Mange huseiere rundt om i Norge har allerede smertelig erfart at det har kommet så voldsomme regnskyller at avløpsledningene ikke var store nok til å føre alt vannet fra takrenner og drenssystemet raskt nok videre.

Vi bygger nye hus og garasjer i eplehagene og dekker gårdsplassene med belegningsstein og asfalt. I byer og tettsteder blir det stadig færre grønne overflater hvor vannet kan trenge ned i bakken eller på andre måter bremses på sin veg mot en elv, bekk eller sjø.

Les også

Lengre sommer, kortere vinter

Å få vannet opp av avløpsledningene og tilrettelegge for at det kan renne av på overflaten, vil ta tid og koste penger.

Som følge av klimaendringer og fortetting har kommunene fått en stor og kostbar ny oppgave når de skal planlegge for at vannet fra fremtidens regnskyller skal kunne renne trygt og kontrollert forbi husene. Å få vannet opp av avløpsledningene og tilrettelegge for at det kan renne av på overflaten, vil ta tid og koste penger. Under de største regnskyllene blir det mye vann som skal renne på overflaten, slik det gjør i Sør-Europa og andre steder hvor de er vant med plutselige og voldsomme regnskyller.

Huseierne selv må bidra

Klimaendringene gir mer ekstreme nedbørepisoder og mer overvann i tettbygde strøk. Dette må kommunene planlegge for, samtidig som ledningsnettet må bygges om raskere enn det som har vært tilfellet til nå. Men kommunenes innsats vil aldri alene være tilstrekkelig til å møte utfordringene. Hvis kommunene skal bygge større avløpsledninger for å lede vannet under bakken, vil det bety en ekstremt dyr løsning for huseierne, som må finansiere en slik utbygging gjennom økte vann- og avløpsgebyrer.

Derfor er det helt nødvendig at huseierne selv også bidrar. De fleste huseiere leder fortsatt takvannet sitt ned i stikkledninger og videre ut i kommunale avløpsledninger. Huseierne eier selv stikkledningene, mens hovedledningene eies av kommunen. Stikkledninger er langt tynnere og ofte i dårligere stand enn de kommunale avløpsledningene. Når ledningene fylles med vann fra taknedløp og drenering under kraftige regnskyller, risikerer huseierne at vannet presses tilbake og ut på gårdsplassen og inn gjennom husveggen. De som har felles ledning for regnvann og avløpsvann fra huset, kan også få takvannet sammen med avløpsvann opp av toalettene.

Les også

Ny rapport: Det kan bli høst hele året

Felles dugnad

Vi trenger en felles dugnad hvor både statlige myndigheter, kommuner, huseiere og forsikringsselskap må bidra til å forebygge fremtidige vannskader. Staten må bidra med et mer klimatilpasset regelverk, der bl.a. ansvar for og finansiering av overvannstiltak er avklart. Kommunene må sørge for å forebygge skader gjennom arbeidet med arealplaner og byggesaker, og de må øke fornyelsestakten for ledningsnettet for avløpsvann og overvann. Mens forsikringsselskapene på sin side må stille krav til at huseierne forebygger vannskader før de forsikrer eiendommene. Og huseierne må passe på at vannet renner bort fra husveggen og for øvrig tilpasse eiendommen til å kunne ta hånd om vannet der dette er mulig.

Publisert:

Les også

  1. Regnskader for minst 100 millioner på Østlandet

Mest lest akkurat nå

  1. Samferdselsdepartementet går for den røde streken på kartet

  2. – De kaller det tidenes funn i Norge

  3. – En helt fantastisk løsning i disse krisetider

  4. Fire nye smittetilfeller i Stavanger

  5. Er god for nesten 3 milli­arder: Sørlendingen har tredoblet formuen

  6. Pizzabakerens hemmelighet

  1. Klima
  2. Klimaendringer
  3. Dugnad