Kunskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: De nye universitetene belønnes

Når rektorene ved UiS, UiA og Nord hevder at regjeringen forsterker forskjellene mellom de nye og de gamle universitetene, tyder det på at de ikke har sett helheten i statsbudsjettet.

Publisert: Publisert:

I dette innlegget imøtegår kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen debattinnlegget fra (f.v.) rektor Bjørn Olsen ved Nord universitet, rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger og rektor Frank Reichert ved Universitetet i Agder. Foto: Kristian Jacobsen

Debattinnlegg

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Kunnskapsminister (H)

Vi skaper morgendagens jobber gjennom å satse på kunnskap, forskning og innovasjon. Da trenger vi sterke universiteter og høyskoler som holder høy kvalitet.

Det har lenge vært bred enighet blant universitetene og høyskolene – både de nye og de gamle – om at vi bør gjøre noe med måten de finansieres på. Det har også vært bred enighet om hva slags prinsipper og kriterier som bør ligge til grunn – at de i større grad bør belønnes ut fra hvilke resultater de oppnår.

I forslaget til statsbudsjett for neste år har regjeringen oppfylt dette ønsket. Vi foreslår en justert finansieringsordning der institusjonene får en bevilgning som fortsatt består av én basisdel og én resultatbasert del. Endringene er i hovedsak i den resultatbaserte delen, som blir noe større enn i dag. Blant annet kommer det en kandidatindikator – institusjonene skal belønnes ut fra hvor mange ferdig utdannede kandidater de uteksaminerer.

De nye universitetene og høyskolene har fått en betydelig vekst i basisbevilgningen, blant annet som følge av nye studieplasser, nye rekrutteringsstillinger og andre satsinger.

Realveksten betydelig større for de nye

Rektorene ved Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Agder (UiA) og Nord universitet skriver i et innlegg i Stavanger Aftenblad at regjeringen i statsbudsjettet «forsterker den allerede urimelige fordelingen mellom de gamle og de nye universitetene».

Det er jeg ikke enig i. Tvert imot er det en helt annen tendens vi har sett de siste årene. De nye universitetene og høyskolene har fått en betydelig vekst i basisbevilgningen, blant annet som følge av nye studieplasser, nye rekrutteringsstillinger og andre satsinger. Dermed er realveksten til de nye universitetene vesentlig større enn for de gamle.

De tre rektorene sammenligner bevilgning per student ved de nye og de gamle universitetene, men det gir et misvisende bilde av virkeligheten. Institusjonene får én samlet rammebevilgning, hvor basisbevilgningen utgjør den største delen, og hvor det er mye mer enn bare finansiering av studieplasser som inngår. For eksempel har Universitetet i Oslo (UiO) mange kostnadskrevende utdanninger som UiA, UiS og Nord ikke har, slik som medisin og tannlege. UiO har også mange små, sårbare fag som de har et nasjonalt ansvar for å ivareta. Når slike faktorer varierer mellom institusjonene, er det naturlig at størrelsen på basisbevilgningen også varierer.

UiS har en realvekst på om lag 17 prosent i denne stortingsperioden.

Må se på helheten i statsbudsjettet

Når de tre rektorene hevder at vi forsterker forskjellene, tyder det på at de ikke har sett helheten i statsbudsjettet. Jeg skal gå gjennom budsjettet for hvert enkelt universitet.

  • UiS får også en noe lavere uttelling på resultatdelen, men også her kompenserer vi for halvparten av dette med den økning i basisdelen. UiS har en realvekst på om lag 17 prosent i denne stortingsperioden. Dessuten får UiS flere nye rekrutteringsstillinger, og vi viderefører satsinger på rekrutteringsstillinger og studieplasser fra 2016. UiS er en budsjettvinner, med 4,9 prosent realvekst fra 2016.
  • UiA får en noe lavere uttelling på resultatdelen, men halvparten av dette kompenserer vi for i 2017 ved å øke basisdelen. UiA har en realvekst på drøye 17 prosent i denne stortingsperioden. Til sammenligning har «gamle» UiO en realvekst på i overkant av tre prosent i denne perioden. UiA er en av budsjettvinnerne i statsbudsjett for 2017, med 3,8 prosent realvekst fra 2016.
  • Nord kommer noe dårligere ut med den justerte finansieringsordningen. Men Nord har hatt om lag 9,5 prosent realvekst i denne stortingsperioden, og har også vekst fra 2016 til 2017. Nord kommer dessuten til å få mer fra andre kilder i 2017. Regjeringen vil styrke satsingen på den nye femårige lærerutdannelsen, og 150 millioner kroner skal fordeles blant universitetene og høyskolene som tilbyr lærerutdannelse, deriblant Nord universitet. I tillegg skal 150 millioner i fusjonsmidler fordeles blant institusjoner som har slått seg sammen.
    Det er dessuten satt av midler på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til å sette i gang prosjektering av nytt «Blått bygg» ved Nord universitet.
Det gir dem også rom til å forbedre seg, slik at de kan få en større resultatbasert bevilgning i neste statsbudsjett.

Større økonomisk handlingsrom

Vi har foreslått et finansieringssystem som er tydelig på hva slags forventninger vi har til resultater og kvalitet. Det vil gagne også de nye universitetene – som har fått et mye større økonomisk handlingsrom under denne regjeringen. Det gir dem også rom til å forbedre seg, slik at de kan få en større resultatbasert bevilgning i neste statsbudsjett.

Publisert: