Høyre vil aldri være et beredskaps­parti

KRONIKK: Vi har ingen beredskaps­partier i Norge i dag. Noen partier har likevel bedre forut­setninger enn andre til å kunne bli det.

7. oktober 2013: Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen presenterer sin regjeringsplattform, der styrket beredskap skulle stå sterkt. Det er grunner til at det ikke gikk slik, argumenterer Alexander Djuvik.

Debattinnlegg

  • Alexander Nicodemussen Djuvik
    Alexander Nicodemussen Djuvik
    Masterstudent i samfunnssikkerhet, UiS
Publisert: Publisert:

Da Høyre gjekk til valg i 2013, var det med terror som bakteppe. Ambisjonene om å være et «beredskapsparti» var store, men det viste seg – som det så ofte gjør – å være lettere å love enn å levere. Vi fikk aldri den «trygghet i hverdagen og en styrket beredskap» vi ble lovet.

Den videre utviklingen var ikke uventet. At man etter terroristens handlinger 22. juli to år tidligere så en styrking av politi og anti-terror, kom ikke som noen overraskelse; det ville vi ha sett uavhengig av hvilke partier som kom til makten.

Det samme vil vi også framover se hva pandemiberedskap gjelder: En regjering som ikke klarer å overbevise befolkningen om at den vil verne dem mot neste pandemi, er en regjering som fort vil falle i meningsmålingene.

Slik sett handler beredskap i stor grad om ansvarliggjøring av vår politiske ledelse, hva fageksperter kaller «politiseringen av kriser».

Ansvarspulverisering

Slik ansvarliggjøring er ikke alltid like lett. Hvem har ansvaret når ambulansefly står på bakken eller potensielt fiendtlige aktører får makt over vår kritiske infrastruktur?

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skrev i Risiko 2019 at komplekse verdikjeder øker risikoen viktige samfunnsfunksjoner står ovenfor. Dette er et problem som naturligvis bare vil fortsette å øke, all den tid man til stadighet privatiserer, omorganiserer og setter sentrale tjenester ut på anbud til stadig nye aktører.

Dette er ikke veien å gå dersom man ønsker å redusere risiko og gjøre en kompleks beredskapstjeneste mer oversiktlig.

Siden ansvarspulverisering er en konsekvens av økt kompleksitet, vil nok de fleste si seg enig at dette heller ikke vil være til hjelp når det kommer til å holde noen ansvarlige for de beredskapsmangler som åpenbarer seg når krisene rammer.

Næringslivet

Bedrifter vil tjene penger. Deres samfunnsansvar er underordnet deres bedriftsansvar for å tjene penger til sine investorer. Stilt ovenfor spørsmålet om hva man skal prioritere, vil de fleste kommersielle bedrifter naturligvis følge sin natur og prioritere produksjon framfor sikkerhet.

Dette blir desto tydeligere der bedriftens eiere holder til utenfor landegrensene. For hvor stort samfunnsansvar kan man forvente at en utenlandsk investor skal føle ovenfor et land man aldri har besøkt og kun kjenner til i egenskap av at det er et sted man tjener penger?

Når slike holdninger inkorporeres i den norske beredskapen – og da også systematisk gjennom faktorer som New Public Management – risikerer vi fort situasjoner der bedriftene gjør det bra, men beredskapen svikter.

Næringslivspartiet

Forfallet av norsk beredskap Marlene Svela Øvrebø og jeg skrev om for noen uker siden, «Sakte forfall av norsk beredskap», kan i stor grad spores tilbake til faktorer som dette. Økt ansvarspulverisering, privatisering og et større fokus på fortjeneste, framfor sikkerhet, gir oss ikke de helhetlige og gode beredskapsløsningene.

Og det er nettopp her Høyre har et forklaringsproblem når partiet vil snakke om sin rolle som et beredskapsparti: For hva er Høyre, om ikke et parti med en ideologisk, nærmest blind, tro på liberalisering, privatisering og det åpne marked?

Selv nå, vel vitende om at kritikk som dette vil intensiveres framover, har Høyre programfestet at partiet ønsker å «åpne for at andre etater eller private kan bistå» i beredskapsarbeidet. Sentrale beredskapsoppgaver, som statlig produksjon og lagring av spesielt kritiske materialer, er kun noe som kan «vurderes», og da bare etter en «omfattende kartlegging».

Les også

Djuvik/Øvrebø: «Det sakte for­fallet av norsk beredskap utgjør i seg selv en krypende krise»

Den krypende krisen

Slik vi skrev i vår tidligere kronikk, mener vi at beredskapen vår bør forstås som en krypende krise. Slike kriser krever blant annet at man gir dem kontinuerlig oppmerksomhet og ressurser. Dette er vanskelig å få til når de grunnleggende strukturene som skal levere dette, er fragmentert – og i tillegg kontrollert av aktører som har akkumulering av kapital som en overordnet verdi. Det er vanskelig å finne samfunnsansvaret og samfunnssikkerheten i slike kretser.

Ingen stat har ubegrensete ressurser. I en verden der vi blir stadig flere, vil nok privatisering kunne spille en viktig rolle i flere sammenhenger, om det så gjelder å produsere produkter eller tjenester. Men å gi dem kontroll over samfunnssikkerheten, beredskapen og de andre samfunnskritiske funksjonene vi er avhengige av? Disse er for viktige til at man kan leke butikk med dem.

Og det er dette som gjør at Høyre aldri vil kunne bli et beredskapsparti.

Publisert:
  1. Samfunnssikkerhet
  2. Beredskap
  3. Høyre (H)
  4. Privatisering
  5. Næringsliv

Mest lest akkurat nå

  1. – Man er ganske alene hvis noe går galt

  2. Ingen har så langt dødd av omikron. Forskere lanserer ny teori om hvorfor den sprer seg så raskt

  3. – Dette er en suksess

  4. Faren presset haglgeværet mot sønnens panne: - Du skal få første skudd. Moren din det neste

  5. – Strømprisene kan knekke folks økonomi. Regjeringen kan ikke passivt håpe på at det går over.

  6. Beruset mann arrestert. Spilte høy musikk og brølte