Ja til mer omsorg for storspovene!

DEBATT: Hageeiernes i Gauselvågen sin fascinasjon og omsorg for storspovene bør tas på alvor.

Mitt forslag er at Stavanger kommune tilbakefører stranddelen av hageeiendommene til naturområder for vadefugler ved å ekspropriere dem, slik at biotop-tapet som er forårsaket over mange tiår blir reversert.

Debattinnlegg

  • Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo
    Medlem i Birdlife Norge og Naturvernforbundet
Publisert: Publisert:

I en artikkel i Aftenbladet nylig kom det frem at Ecofact skal ha dokumentert at turvei i strandsonen vil føre til: «svært alvorlig miljøskade» angivelig fordi storspoven liker seg på de store plenene i Gauselvågen ved Gandsfjorden. Selv etter at Stavangers naturforvalter har avfeid argumentet med at storspoven faktisk er en våtmarksfugl og ikke en hagefugl, fortsetter advokatfirmaet med storspovenes ve og vel.

Ektefølt omsorg

Mitt poeng er kort og godt at her må det ageres på disse grunneiernes ektefølte omsorg for storspovene. De er svært fascinerende fugler med sine lange nebb og melankolske sang. Fuglene fortjener både mer oppmerksomhet og større habitat.

Jeg foreslår derfor at Stavanger kommune tilbakefører stranddelen av hageeiendommene til naturområder for vadefugler ved å ekspropriere dem, slik at biotop-tapet som er forårsaket over mange tiår blir reversert. Det er et stort problem at 100-meters regelen for bygging av hus, brygger og hagehus ikke har blitt overholdt langs fjorden.

Nedenfor Frøystad gård er det vanligvis nokså fredelig og jeg har observert både rødstilk og andre vadefugler der, selv om det finnes en gang og sykkelsti som tillater adgang for folk flest. Derfor konkluderer jeg med at storspoven her blir (mis) brukt fordi stien er angstfremmende for grunneierne.

Stort tap av biotoper

Generelt har menneskelig aktivitet har ført til et gigantisk tap av biotoper for fugler og vi bør snarest tilbakeføre områder til naturen. Storspovene trenger verken plener eller brygger. De trenger mat og spiser mest børsteormer, insekter, krepsdyr og bløtdyr. Ifølge Store norske leksikon liker de også bær og frø om sommeren. Det betyr at de trenger fri natur, ikke plener.

Det er også lite sannsynlig at storspovene bruker Gauselvåg-plenene om vinteren, siden de fleste migrerer til De britiske øyer og først ankommer Norge mellom mars og mai, ifølge Store norske leksikon.

Til slutt vil jeg oppfordre både Ecofacts ansatte og alle grunneiere i Gauselvågen om å melde seg inn i ornitologisk forening (Birdlife Norge) og Naturvernforbundet der de kan lære mye nyttig om fugler og fuglers behov. Fobi mot allmennheten derimot – kan ingen av organisasjonene hjelpe dem med å bli kvitt.

Her må det ageres på disse grunneiernes ektefølte omsorg for storspovene. De er svært fascinerende fugler med sine lange nebb og melankolske sang. Fuglene fortjener både mer oppmerksomhet og større habitat.

Les også

  1. Ny runde om storspoven i Gauselvågen: Grunneiere ber på nytt om at turveien flyttes bort fra stranden

  2. Storspovene i Gauselvågen er ikke mange, trolig er det bare en fugl på besøk av og til

  3. Storspoven er ikke og vil heller aldri bli en fast hage­fugl i Gausel­vågen. Dette er juristers mis­bruk av rød­listen

Publisert:
  1. Natur
  2. Gauselvågen
  3. Fugl
  4. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. 18-åring døde etter sammenstøt mellom båt og vannscooter

  2. Utdrikningslag skapte panikk i Stavanger sentrum: – Noen rister det av seg, mens andre kan slite over tid

  3. Vikings stortalent scoret to i snuoperasjon

  4. Fikk flere meldinger om uforsvarlig kjøring på Trones

  5. Beruset mann truet betjening på pizzarestaurant

  6. Stort bildegalleri: - Slitsomt, men vanvittig gøy