Flere årsaker til at elever ikke har det trygt og godt på skolen

KRONIKK: Å finne rett årsak er avgjørende. Skolene må vite hva som er hva, og hva som virker for hva.

Noen ganger er det tydelig hva som er mobbing. Men elever kan være ensomme uten å bli mobbet, – og de kan bli mobbet uten å være ensomme.

Debattinnlegg

  • Kjersti B. Tharaldsen
    Førsteamanuensis, Læringsmiljøsenteret ved UiS
  • Johannes Finne
    Førsteamanuensis, Læringsmiljøsenteret, UiS
Publisert: Publisert:

Et nytt skoleår har startet, med nye medelever, nye lærere og ett klassetrinn opp. Dette skaper spenning, forventning og glede, både for elever, lærere og foresatte. Men for noen elever innebærer skolegang dessverre også frykt, nedstemthet og motløshet. En del elever opplever å ikke ha det trygt og godt på skolen. Én årsak er mobbing, en annen er ensomhet.

Det kan altså være flere grunner til at barn ikke har det trygt og godt på skolen. Kunnskap om ulike årsaker og hvilke tiltak som kan avhjelpe ulike problem er derfor helt avgjørende.

Kronikkforfatterne: Kjersti B. Tharaldsen og Johannes Finne er førsteamanuenser ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, som er et nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning for barnehager og skoler.


Viktig med en dekkende mobbedefinisjon

Hvorfor trenger vi å definere begreper og fenomener? Jo, fordi det er viktig å vite hva noe er, helt konkret. Og det er viktig å vite hva noe er til forskjell fra noe annet.

For eksempel kan de som blir mobbet bli gjort ensomme, men man kan være ensom uten å bli mobbet, og bli mobbet uten å være ensom. Det fins altså sammenhenger, men også forskjeller.

En etablert definisjon på mobbing har tre kriterier: (1) Negativ handling som (2) gjentas over tid, mellom personer hvor det (3) er en ubalanse i maktforholdet mellom de involverte.

Dette er en tydelig og etablert definisjon, både nasjonalt og internasjonalt. Den dekker både individ og miljø, og ulike former for mobbing – som digital, verbal og fysisk, – og den forteller hva som skal til for å betegne noe som mobbing.

De senere år har det i blitt et sterkere søkelys på den sosiale sammenhengen de negative handlingene utføres i. Det er bra! Læringsmiljøet er helt sentralt når vi skal forstå mobbing, altså hvorfor det skjer.

De fleste som mobber vet at mobbing er galt, men de gjør det likevel. En årsak er at det fins sosiale gevinster som er viktige nok og større en det moralske ubehaget. I én klasse kan man høste heder og latter for en krenkende kommentar, mens i en annen får eleven som krenker, beskjed om å stoppe. De fleste handlinger vi kan kalle for mobbing skjer med tilskuere, som med sine reaksjoner bidrar til å opprettholde eller stoppe krenkende handlinger.

På samme måte er et trygt og godt læringsmiljø en viktig forebyggende faktor. Der elever trives og har det godt, finner vi mer inkludering og støtte, både sosialt og faglig.

Likevel vil det motsatte, å bli sosialt ekskludert, ikke nødvendigvis bety at en elev blir mobbet. Det er her vi må holde tungen rett i munnen. Så nå får vi god bruk for en velutviklet og etablert definisjon.

Mobbing innebærer sosial ekskludering, men det motsatte er ikke alltid tilfellet. La oss gi noen eksempler:

  • En elev opplever å ikke bli invitert i en bursdag til en medelev. Betyr det at eleven blir mobbet?
  • En annen elev, la oss si med en diagnose som tilsier at det er vanskelig å delta i sosiale samspill, blir ikke så ofte invitert inn i sosiale samspill.
  • En tredje elev tenkte seg ikke om, og glemte å ta med en medelev i ballspillet i friminuttet.

Poenget vårt: Kan alt som medfører opplevelse av å ikke være inkludert og medvirkende i det sosiale samspillet, kalles for mobbing? Vi mener at svaret er nei. Hvilke følger får så det?

De aller fleste tiltak vil innebære at søkelyset rettes mot både enkeltelever og skolemiljøet.

En paragraf for å ha det trygt og godt

Vi er så heldige å bo i et land som tar skolens psykososiale miljø på alvor, med lovfestet rett til å ha det trygt og godt. I kapittel 9 A i opplæringslova heter det at «alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring». Lovteksten viser til at motsatsen kan være mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er altså mange forhold som kan medføre at elever ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen.

I så tilfelle utløses en aktivitetsplikt, hvor skolen har plikt til å sette inn tiltak for å bedre situasjonen for den det gjelder. Dette kan være tiltak for å stoppe og håndtere mobbing. Men det kan også være tiltak for sosial inkludering, aksept og toleranse for ulikheter.

De aller fleste tiltak vil innebære at søkelyset rettes mot både enkeltelever og skolemiljøet. For å kunne følge opp opplæringsloven forpliktelser, må skolene vite hva som er årsaken til at elever ikke har det trygt og godt, og ha kapasitet til å sette inn virksomme tiltak som løser problemet. Og det er dét kapittel 9 A handler om.

Mer enn sosial ekskludering

Av dette kan vi trekke to konklusjoner:

For det første bør vi slutte opp om en felles definisjon av mobbing som kan brukes til å forstå, forebygge og avdekke, som er funksjonell når tiltak skal settes inn, og som er forståelig for foreldre og meningsfull i forskning. Den etablerte definisjonen har disse egenskapene, og nær all internasjonal forskning, er basert på denne forståelsen. Ved kun å fokusere på sosial inkludering, kan fort alt og ingenting betegnes som mobbing. Dette er krevende for de barn som ikke får hjelp, men også for de som urettmessig anklages for mobbing.

Det andre er at elevenes rett til trygt og godt læringsmiljø ikke begrenses til mobbing. Alt som hindrer elever i å ha det trygt og godt, favnes av denne retten. Og da må skolene vite hva som er hva og hva som virker for hva. Ellers blir retten som følger av loven, bare ord uten praktisk verdi.

Les også

  1. Abid Raja møtte Aleksandra (15) på kafé i Stavanger: – Jeg synes hun er så modig

  2. Gutten som aldri fikk fred

  3. Ungdom som faller utenfor trenger en voksen å stole på. Til­takene som settes i gang må faktisk ta det på alvor

  4. Bjerkreim kommune nekter å gi seg i mobbesak: Advokat­regningen har passert 1,3 millioner kroner – og vokser fortsatt

  5. Knusende mobbetall i skiforbundet: – Alvorlig trist

  6. «Ytringsfrihet og dritt – slik vi lærer det til de unge»

Publisert:
  1. Mobbing
  2. Skole

Mest lest akkurat nå

  1. Her sto det en hytte. Så forsvant landskapet rundt, bit for bit. Nå får eieren ikke bygge den opp igjen

  2. To tenåringer og den enes stefar tiltalt for grov kroppsskade

  3. Så deilig, så deilig

  4. - Jeg begriper ikke det evinnelige maset om hvor mange statsråder som skal komme fra Rogaland

  5. – Setter en helt ny standard for denne typen produksjoner i Norge

  6. Her starter Stangeland Maskin arbeidet med ny E39 gjennom Lyngdal