Et bærekraftig fundament for havvind

DEBATT: Store betongkonstruksjoner har blitt symboler på den velstandsøkningen og vår nasjons kraftige finansielle muskler. Nå er en ny tid her: Grønn energi skal skaffes – og nye betongkonstruksjoner kan igjen bli symboler på den kommende omstillingen.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Men, det er en vesentlig forskjell på konstruksjonene som behøves til de flytende havvindturbinene, sammenlignet med de gamle kjempene: Stålarmeringen og betongen vil ha et mye mindre klimagassavtrykk.

Norsk betongteknologi er i verdensklasse. Mye takket være et grunnlag som ble lagt med Condeep-plattformene. Dette var byggverk som verden ikke har sett maken til, og som gjorde det mulig å hente opp olje og gass fra stadig større havdyp. De siste tiårene har derimot betongteknologien vært mer landfast, og med økende oppmerksomhet rundt miljø og klima, har det blitt utviklet betong med stadig lavere klimaavtrykk.

Bærekraftig betong

Armeringsstålet som samvirker med betongen, produsert på fornybar vannkraft med resirkulert stålskrap som råmateriale, har allerede Europas laveste CO₂-avtrykk. I neste fase vil grønt hydrogen kutte ytterligere utslipp fra prosessen, og karbonavtrykket til betongkonstruksjonene som armeringen inngår i blir ytterligere redusert.

Vi kan dokumentere at bygg og infrastruktur nå har lavere karbonavtrykk, takket være blant annet standardiserte lavkarbonbatonger og fornybart armeringsstål basert på 100 prosent resirkulert skrapjern. Elementære byggevarer som anvendes i de fleste bygg. Og utviklingen går videre, om et par år vil karbonfangstanlegget til Norcem i Brevik – det første fullskala fangstanlegget i sementindustrien – bidra til et nytt jafs av karbonavtrykket til betong.

Dette er en utvikling som gir oss et klimaforsprang vi kan utnytte når det nå blir behov for å bygge ut flytende havvind på norsk sokkel. Det er store materialmengder som er nødvendig for å bygge en sterk og stødig bærende konstruksjon når man på toppen av dette skal ha en vindturbin med rotorblader som er godt over 100 meter lange. Og alt dette plassert i røffe omgivelser til havs, og på dypere vann enn det som til nå har blitt utbygd.

Sikrer lokal verdiskaping

De som skal bygge de flytende havvindkonstruksjonene må ha tilgang på byggematerialer i høy kvalitet og som kan leveres med forutsigbarhet. Alle delmaterialene til en flytende betongkonstruksjon kan produseres i Norge, enten det er sement eller armeringsstål, eller høykvalitets pukk og sand. Industrivirksomhetene investerer stort for å redusere utslipp av klimagasser. Hvis andre aktører skal følge etter må vi vise at det lønner seg å satse på miljø. Derfor blir valg av materiale til flytende havvind et viktig signal.

Med betong og armeringsstål som byggemateriale vil det bidra til at svært mye av verdiskapningen skjer på hjemmebane. Det vil bidra til økt bærekraftig utvikling av vår eksisterende industri – og gi et fundament for havvind som betydningsfull produksjonsform for fornybar energi.