Lytt og lær, vis respekt og bli respektert!

KRONIKK: Norsk barnevern får sterk kritikk i utlandet. Kan det skyldes manglende kulturforståelse? Er det lærdom å hente fra god legepraksis, ikke minst fra innvandrer-legers kompetanse?

Det er ikke tilfeldig at for eksempel polske håndverkere i Norge velger seg fastleger fra Afrika eller Asia. Leger fra andre land opplever at andre utlendinger fra helt andre kulturer opplever at de har til felles erfaringen med hvor forsiktig en må være for ikke å bli mistolket av majoritetskulturen.

Debattinnlegg

  • Esperanza Diaz
  • Eivind Meland
Publisert: Publisert:
Eivind Meland og Esperanza Diaz er begge fastleger, og begge underviser i allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, han som professor, hun som førsteamanuensis.
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Den siste tiden er Norge internasjonalt kommet i vanry på grunn av den behandling som en rumensk familie har fått av barnevernstjenesten i Naustdal kommune. Offentlige demonstrasjoner er arrangert ikke bare i Romania, men i mer enn 20 andre land, også i vestlige land. Uttalelser fra politikere og andre toneangivende samfunnsaktører røper mangler ved hvordan vi forstår og håndterer kulturelle konflikter.

  • Les omfattende reportasje i BT (krever innlogging)

Ny forståelse av kulturkompetanse

Kulturkompetanse ble tidligere forstått som en kunnskapsutfordring. Kulturkompetanse i et slikt perspektiv kunne derfor lett bli omsatt til en hovmodig og overbærende form for toleranse:

  • «Vi kjenner til og tolererer din underlegne kultur fordi vi er så rause og liberale i vår egen overlegne kultur.»
    Internasjonalt og nasjonalt er det skjedd et skifte i forståelsen av kulturkompetanse. Den er i dag basert på gjensidighet og en sårbar toleranse:
  • «Vi har noe å lære av hverandre. Hva er viktig å ivareta i ditt kulturelle verdigrunnlag?»
    Forskning viser at innvandrere ofte velger fastleger med innvandrerbakgrunn. Dette kunne vært forståelig for de som velger en lege med samme morsmål eller fra samme «kultur» som en selv, men mer overraskende er det at innvandrere velger fastleger fra kulturer langt fra deres egen kultur. Fastleger fra Asia og Afrika har flere pasienter fra Polen enn norske leger. Leger fra Polen har også flere pasienter fra Asia eller Afrika. Hvorfor?
Det er gjennom nysgjerrighet og evnen til å lytte hva den andre har å si at integrasjonen kan bli en berikelse for oss alle.

Utenlandske legers fordel

Legene selv forklarer ikke dette med at de har spesiell kompetanse i kultur eller sykdomsbilder fra andre land enn deres eget. Legene mener derimot at deres egen historie som innvandrere er en spesiell ressurs i møte med andre innvandrere. De tenker at de kan forstå noen av pasientens utfordringer og ambivalenser i møte med det norske samfunnet. Pasientene vet at innvandrer-fastlegen er i stand til å forstå hvor forsiktig man må være for ikke å bli mistolket av majoritetskulturen. De forteller også om sammenfallende erfaringer av å kunne bli inderlig opprørt over atferd som for nordmenn er akseptabel etikette, men grunnleggende uakseptabel i eget hjemland.

Ikke minst kunne legene, av egen erfaring, forstå kultur som dynamisk, noe som tilpasser seg lettere i dialog enn i undertrykkende konflikter. De vet at det tar tid og krefter å bli integrert. Det er ikke assimilasjon som er ønsket, men integrasjon av forskjellige måter å se verden på. Det er gjennom nysgjerrighet og evnen til å lytte hva den andre har å si at denne integrasjonen kan bli en berikelse for oss alle. Vi må evne å lære av hverandre.

Vestlig kultur har ikke patent­oppskrift på gode familie­verdier.

Felles forståelse

I moderne forståelse av kommunikasjon mellom pasient og hjelper er dette helt sentralt. Den som skal hjelpe, må vise at han eller hun ønsker å lære noe av den andre. Det er en forutsetning for at kulturer skal kunne sameksistere, og det skiller seg i prinsippet ikke fra hva som gjør pasienter motiverte til å stumpe røyken eller å bruke medisiner mot høyt blodtrykk. Det må ligge en felles forståelse av fordeler og ulemper og en respektfull dialog til grunn dersom motivasjonen skal være varig og bærekraftig.

I møte med pasienter fra mange land er det ofte tydelig hvor sterke og viktige familiebånd er for mange innvandrere. Slike bånd gjelder for mennesker som er i Norge, men også for de tause pårørende i utlandet, som også har en plass i konsultasjonsrommet. Vi har observert at anerkjennelse av positive familieverdier kan åpne rom for forandringer når pasienten ikke føler seg truet. Vi må våge å innrømme at vestlig kultur ikke har patentoppskrift på gode familieverdier. Vi må kunne anerkjenne og akseptere at mange innvandrere ikke ønsker å henfalle til liberal likegyldighet i sin omgang med egne barn og egen familie.

Det er faktisk forståelig at folk fra mer familievennlige æreskulturer ikke ser på det «faderløse samfunn» som noe attraktivt alternativ.

Familie og ære

Det demografiske skiftet vi står overfor med avtakende arbeidsfør befolkning og en sterkt økende andel gamle er ikke bærekraftig verken for familiene eller for velferdsstaten. Vi vet at barn med utenlandske foreldre ofte gjør det bedre enn norske barn i skolen og kommer til å bli våre fremtidige ledere. Vi ser hvordan våre egne barn lider i en kultur uten tilstedeværende og gode mannlige rollemodeller. Det er faktisk forståelig at folk fra mer familievennlige æreskulturer ikke ser på det «faderløse samfunn» som noe attraktivt alternativ.

Derfor er toneangivende kulturpsykologer i dag så opptatt av at vi må finne alternativer ikke bare til undertrykkelse i de tradisjonelle æreskulturene, men også alternativer til den liberale likegyldigheten og den egoistiske individualismen og normoppløsningen i de vestlige frihetskulturene. Med et slikt utgangspunkt kan vi sammen finne svar på hvordan vi skal oppdra barn uten voldelige midler og å holde familier og parforhold intakte basert på likestilling mellom kjønnene.

Studentene lærer metoder for nysgjerrighet og anerkjennelse i møte med fremmedkulturelle.

LEARN

Alle mennesker blir syk av å bli mistenkeliggjort. Det er uttrykk for en grunnleggende menneskelig erfaring når det tyske ordet for «syk» er «krank» eller «krenket». Det er derfor viktig at vi erstatter alle former for kulturell arroganse og hovmodighet med ekte interesse og dialog.

I vår undervisning om kulturkompetanse ved allmenn— og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen legger vi vekt på akronymet LEARN:

L isten (lytt)

E xplain (forklar)

A cknowledge (anerkjenn)

R ecommend (anbefal)

N egotiate (forhandle)

Studentene lærer metoder for nysgjerrighet og anerkjennelse i møte med fremmedkulturelle. De lærer å stille spørsmål som for eksempel: Hvordan ville du løse dette problemet hjemme? Hvem ville du søke hjelp eller råd hos i ditt land? Hva er akseptabel eller ikke akseptabel oppførsel hvor du kommer fra? Deler alle denne måte å tenke på i ditt land og i din gruppe? Hvilke alternativer er det?

Vi er overbevist om at dette er den mest farbare vei å gå, ikke bare for leger, men også i barnevernet.

Les også:

Les også

  1. Barnevern i storm

  2. Uholdbar forvaltning og lovbrudd i barnevernet, politiet og psykiatrien

  3. Politimann har sendt flere hundre bekymringsmeldinger til barnevernet

  4. - Vi må beskytte de utsatte

Publisert:

Glassjenta

  1. Nasjonal rapport etter Glassjenta: Snakker med barna, men hører ikke på dem

  2. – Hvorfor har disse barna ikke fått en offisiell unnskyldning fra myndighetene, slik andre grupper har fått?

  3. Solveig Horne vil rydde opp i barnevernstjenester

  4. Derfor gir hun Horne terningkast 3

  5. «Glassjenta» så at Solveig Horne var i byen. Og inviterte på en kopp kaffe.

  6. Dette er Solveig Hornes største hodepine

  1. Glassjenta
  2. Debatt
  3. Barnevern
  4. Helse
  5. Innvandring