Fra oljerigg til Hafrsfjord

DEBATT: Nei, vi skal ikke erstatte oljevirksomheten, men vi kan redusere og kompensere for svingninger i internasjonal økonomi og i tillegg ta klima- og miljøhensyn. Svaret har vært enkelt; turisme.

Når Hafrsfjord fremheves som arena for Norges samling til ett rike, får den et potensial for turisme, mener Arne Helvik.
  • Arne Helvik
    Arne Helvik
    Sola
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi er vant med store forandringer her i landet. Det er bare en mannsalder siden Trygve Bratteli, Jens Evensen og Knut Frydenlund (Ap) sikret norsk råderett over ressursene på kontinentalsokkelen og deretter ilandføring av olje til Norge. Rogaland var i gunstig geografisk posisjon og infrastrukturen var optimal.

Dermed fikk vi «oljeboblå», som nå har fått lekkasje. Dermed kommer spørsmålet om hva som kan erstatte olja. Nei, vi skal ikke erstatte oljevirksomheten, men vi kan redusere og kompensere for svingninger i internasjonal økonomi og i tillegg ta klima – og miljøhensyn. Svaret har vært enkelt; turisme.

Hva kan trekke turister til landet og regionen? Jo, naturen, fjell og fjorder, nå som før. Allerede Victor Hugo (ca. 1860), Frankrikes nasjonaldikter, omtalte den spesielle Lysefjorden.

Potensial for turisme

På Nord-Jæren har vi også en fjord – Hafrsfjord. Den er vel egentlig ikke en turistmagnet i seg selv, men når den fremheves som arena for Norges samling til et rike, får den et potensial for turisme. Slaget i Hafrsfjord i 872 er omtalt og dramatisert fra Snorre Sturlason til Åse-Marie Nesse.

Aftenbladet har hatt fyldige artikler om dette temaet 28. juni og 1. juli. Når så professor Torgrim Titlestad 5. juli skriver om Hafrsfjord som magnet for historie og turisme, faller jeg for fristelsen til å skrive noen ord. Som nyinnflyttet Solabu og nyvalgt kommunestyremedlem i 1959 skrev jeg et debattinnlegg om slaget i Hafrsfjord og Sola sin plass i Norges historie. Jeg mente at sammenlignet med slaget på Stiklestad ble betydningen av slaget ved Hafrsfjord nedvurdert.

Les også

Samling i bånn for skilt i Hafrsfjord

Les også

Drømmerollen som sommerjobb

Skjedde det noe?

Biskop Baasland skrev i 2003 en bok der han hevdet at regionens historie burde skrives om. Han fikk bred støtte. Men skjedde det noe?

Sola fikk sin bauta på Ytraberg, avduket av kong Olav i 1972. Det var en stor, nasjonal begivenhet. Foranledningen var et møte som Sola Ap arrangerte. Ordfører Rasmus Reime (Sp) var til stede og lovet kommunal støtte til et arrangement til minne om slaget i 872. Teknisk sjef, Oscar Goa, sto for det praktiske arbeidet i terrenget. Turstier ble anlagt, bauta satt opp og honnørbrygge anlagt for kong Olav som skulle komme sjøveien.

En historiker bør trekke de lange, verdenshistoriske linjene fra slaget i Hafrsfjord med påfølgende utvandring fra Jæren til Island.

Lions tok ansvar

I september 2016 avduket stortingspresident Olemic Thommesen Astridbautaen, ved Sola ruinkirke. Astrid, søstera som Olav Trygvasson ofret, ved et tvangsekteskap med Erling Skjalgsson for at Vestlandet skulle bli kristnet. Sola Arbeiderparti og undertegnede jobbet i flere år for å få kommunen i gang. Heldigvis tok Sola Lions ansvar, fikk den opp og ga den som gave til kommunen. All honnør til dem.

En historiker bør trekke de lange, verdenshistoriske linjene fra slaget i Hafrsfjord med påfølgende utvandring fra Jæren til Island. Eirik Raude dro videre med 25 skip (14 kom frem) til Grønland. Han bygget seg opp en gard på Bratteli, og kona Tjodhild bygget den første kirka i vesten! Sønnen Leiv Eirikson fortsatte til det amerikanske kontinentet og kom til Vinland, omland til New York. Det var 500 år før Columbus kom til Sør-Amerika.

USAs president Lyndon B Johnsen proklamerte 9. oktober som Leiv Eirikson`s day. Det er da emigrantskipet «Restaration», som seilte fra Stavanger 5. juli 1825, la til kai i New York. Sola kommune har datoen som offisiell flaggdag.

Bør heller inspirere

Da jeg var barn hadde vi ei regle: «Komme nå, komme då, komme ittepå.» Det er det sjefredaktøren lever opp til i lederen 13. juli: «Slaget om Hafrsfjord» og «En pinlig fortelling om ubrukte muligheter». Aftenbladet er mer opptatt av å kritisere enn å inspirere. Kanskje kunne redaktøren heller ta initiativ til at det blir laga en tv-serie om Hafrsfjord/Rogaland som en del av Norges historie?

Publisert: