Middelthon sr.: Useriøst av ordføreren

DEBATT: Tiden synes nå moden for at Stavanger kommune, som tydeligvis anser seg selv som den reelle driftsherre og arbeidsgiver ved Blidensol sykehjem, overtar disse rollene også formelt og eventuelt leier hjemmet av Pleiehjemsforeningen. Om dette forhandler vi gjerne med kommunen.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg registrerer at ordfører Christine Sagen Helgø i Aftenbladet 26. april på ny sier at det er useriøst av oss å ikke ville møte henne som «oppdragsgiver» for å drøfte «forutsetningene for videre drift av Blidensol sykehjem og eventuelle alternativer til heving eller oppsigelse av driftsavtalen».

Etter min mening er det ordføreren som fra dag én har oppført seg useriøst i denne saken.

Åtte punkter

Punkt 1: Det begynte med at hun, som følge av vårt uniformsvedtak, som etter klage var blitt stillet i bero, nærmest på ordre fra Aftenbladet og RA erklærte at kommunen ville bryte samarbeidet med oss. Ville det ikke vært mer profesjonelt å avvente diskrimineringsmyndighetenes svar?

Punkt 2: I stedet inntok ordføreren oppdragsgiverrollen og innkalte oss «på teppet», for å bruke Aftenbladets ord, noe som gjorde at vi fant å måtte minne om at kommunen kun står i et avtaleforhold til oss, og ikke har instruksjonsmyndighet.

Punkt 3: Ordføreren valgte da å foregripe både Likestillings- og diskrimineringsnemndens (LDN) og domstolenes avgjørelser ved å erklære uniformsvedtaket ulovlig – og, på tross av at det ikke var iverksatt, hevde at det innebar avtalemislighold, hvilket gir kommunen avtalefestet hevingsrett med rett til med tre måneders varsel å overta hjemmet. Dette hørte vi allikevel ikke mer om etter at vi hadde påpekt at hevingskravet ville bli bestridt og bare kan avgjøres av domstol.

Punkt 4: Etter dette holdt ordføreren seg i ro til LDN med 4 mot 1 stemme, – dissensen er aldri blitt nevnt i mediene, – hadde funnet at uniformsvedtaket var ulovlig. Da gikk ordføreren straks ut på NRK Dagsrevyen og erklærte at avtalen med oss ville bli sagt opp. Er dette en profesjonell måte å si opp en samarbeidsavtale på?

• (Etter vedtaket i LDN ble dissensen referert i Aftenbladet 24. mars og Aftenbladet.no 23. mars, i et intervju med Thomas Middelthon sr. Red.anm.)

Punkt 5: Der er grunn til å merke seg at ordføreren nå klokelig skiftet fra hevingsalternativet til oppsigelse i henhold til avtalevilkårene, som har to års oppsigelsesfrist,

Etter dette har vi nå i fire uker ventet på kommunens skriftlige oppsigelse, som vi forventer vil komme. Er det profesjonelt å stille den slik i bero?  

Punkt 6: Jeg tror ordføreren nå begynner å forstå at hun verken har juridisk grunnlag for å heve avtalen eller politisk holdbar grunn til å si den opp. I så fall er hun inne på fornuftige tanker. Men saken løses ikke ved å forsøke å få oss til å omgjøre uniformsvedtaket. Det ligger fast, selv om det ikke lar seg iverksette før etter eventuell domstolgodkjenning eller lovendring. Men mener ordføreren at kommunen på grunn av dette vårt standpunkt ikke kan ha noe med oss å gjøre, og at hjemmet derfor bør legges ned? I så fall viser det en skremmende mangel på både toleranse og forståelse av hva som er viktig i saken, nemlig at hjemmet består og fungerer.

Punkt 7: Når det gjelder det siste, har uniformsvedtaket ikke fått noen negative konsekvenser for pasientene. Der er enighet om at driften går greit. Ettersom vedtaket straks det ble påklaget ble stillet i bero, har det heller ikke fått konsekvenser for ansatte, bortsett fra at klageren i intervju med Aftenbladet sier at hun har fått stressymptomer som følge av den rolle hun har hatt i saken.

Hadde det ikke vært fordi ordføreren da Aftenbladet og RA sa «hopp», helt unødvendig valgte å «hoppe», kunne denne saken vært løst i saklig fordragelighet. 

Men her så pressen muligheter til å fyre opp rundt et hett tema. Og etter hvert kom flere med markeringsbehov til. Her skal kun nevnes at vår administrasjon (daglig leder og oversykepleier) tidlig engasjerte seg mot styret, samtidig som de sykemeldte seg og klarte å engasjere både kommunens helsetjeneste, Arbeidstilsynet og Sykepleierforbundet mot oss. Dette førte til at vi fant å måtte skifte fra kommunens til annen lovpålagt helsetjeneste og å anmelde Arbeidstilsynet til Arbeidsdirektoratet for myndighetsmisbruk og tjenesteforsømmelse.

For nærmere om dette vises interesserte til min saksinnstilling til styret på www.pleiehjemsforeningenirogaland.no.

Punkt 8: At administrasjonens aktive stillingtagen mot styret har skapt problemer, er klart. I ledelsens sykefravær forsøkte driftsstyrelederen etter beste evne å hjelpe til i ledelsen. Men etter at dette av Arbeidstilsynet ble påtalt som «uprofesjonell overstyring», har det opphørt idet vi i stedet uttrykkelig har pålagt daglig ledelse å sørge for vikarer ved eget og andres fravær. Hvis dette ikke fungerer nå, er det administrasjonens ansvar.

Ut over dette forstår vi ikke hva ordfører Sagen Helgø og kommunal direktør Haarr sikter til når de vil diskutere med oss «en rekke andre forhold og utfordringer som har fremkommet ved sykehjemmet».

Si opp eller heve avtalen

Etter at ovenstående var skrevet, ser jeg i Aftenbladet 27. april at ordføreren har ombestemt seg enda en gang. Nå går hun bort fra oppsigelsen og krever i stedet heving. Da må hun som ovenfor forklart gå til domstolene med det kravet. Det skal det bli interessant å se hvordan hevingskravet begrunnes.

Vårt råd vil være at ordføreren heller holder seg til oppsigelsen. Da kan vi kanskje i fellesskap komme frem til en god løsning.

Fra å være et privat initiert, finansiert og administrert anliggende er hjemmet over 50 år gradvis blitt et offentlig hvor Pleiehjemsforeningens rolle hva gjelder driften er redusert til et formelt drifts- og arbeidsgiveransvar, men med ansettelsesmyndighet kun for daglig leder og bedriftslege. Tiden synes nå moden for at kommunen, som tydeligvis anser seg selv som den reelle driftsherre og arbeidsgiver, overtar disse rollene også formelt og eventuelt leier hjemmet av foreningen. Om dette forhandler vi gjerne med kommunen.