Jeg lever heller i et ærlig samfunn enn et som systematisk trakasserer spedbarnsmødre

DEBATT: Jeg kan ikke under noen omstendigheter godta at min rett til å forvente likverdig behandling i arbeidslivet og ansettelsesprosesser skal gå på bekostning av min rett til selv å ta meg av mine egne spedbarn.

Publisert: Publisert:

«Å dele permisjonen blir på ingen måte noe annet enn en lettvint løsning på problemet med at arbeidslivet diskriminerer kvinner», skriver Kjersti Nising. Foto: Colourbox

Debattinnlegg

  • Kjersti Nising
    Ræge
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I debatten rundt likestilling som argument for økt fedrekvote, er det kanskje på tide å påpeke hva likestilling ikke er: Å late som om kjønnsforskjeller ikke eksisterer, samme hvem dette måtte ramme. Likevel ser det ut til at det er nettopp dette som er tanken bak dagens likestillingspolitikk.

Instinkter

Enkelte oppgaver er for nært knyttet til menneskelig natur og instinkter til at de uten videre kan skyves over på motsatt kjønn. Jeg tenker først og fremst på relasjonen mellom mor og spedbarn. Den moderne holdningen ser ut til å være at far når som helst etter at barnet er født, og utenfor perioden hvor mor «av medisinske årsaker» må være i permisjon, kan og bør ta over ansvaret, helst så lenge som mulig. Å kalle dette likestilling er i beste fall absurd.

Jeg kan ikke gå med på at arbeidslivet er likestilt før kvinner og menn får like muligheter på tross av sine forskjeller.
Les også

Horne om familieytelser: – Foreldre må ha valgfrihet

Trakassering av kvinner

På meg virker en slik bagatellisering av forholdet mellom mor og barn snarere som en regelrett trakassering av kvinner. Relasjonen mellom mor og barn har vært velkjent og respektert i (stort sett) alle samfunn til alle tider. Det synes derfor merkelig at vi i dagens moderne samfunn, hvor mennesket etter sigende skal være mer opplyst og intelligent enn noensinne, skal ignorere denne tilknytningen i «likestillingens» navn.

Dersom forslaget om å dele foreldrepermisjonen likt mellom mor og far blir vedtatt, vil dette føre til at flere fedre tar ut lang permisjon, og dermed får mer ansvar for barn og hjem. Det argumenteres med at dette må til for at menn skal ta mer ansvar i hjemmet. Det sies også at delt permisjon skal gjøre det til «like stor ulempe» for arbeidsgivere å ansette unge, barnløse menn som kvinner. Vi har altså så langt etablert at likestillingspolitikken skal signalisere følgende:

  • Vi kan ikke forvente at menn skal ta mer ansvar hjemme med mindre de får fri fra jobb for å øve seg.
  • Kvinner kan kun likestilles i arbeidslivet dersom de setter til side ett av sine mest primære instinkter, og oppfører seg mer som menn. Hurra for likestillingen.
Les også

Utvalg går inn for gratis barnehage og behovsprøvd barnetrygd

Lettvint løsning

Å dele permisjonen blir på ingen måte noe annet enn en lettvint løsning på problemet med at arbeidslivet diskriminerer kvinner. Å bøte på dette ved å kimse av deres tilknytning til og behov for å ta seg av sine barn, er intet annet enn å diskriminere dem ytterligere.

Deling av permisjonen kan i beste fall føre til en illusjon av likestilling. Reell likestilling er det ikke, fordi vi ikke er like. I et reelt likestilt samfunn skulle en høygravid kvinne med den største selvfølgelighet kunne stille i jobbintervju, understreke at hun har tenkt å ta ut full permisjon, og likevel kunne forvente likeverdig vurdering. Nødløsninger som baserer seg på at kvinner kun kan ha like retter i arbeidslivet dersom de slutter å oppføre seg som kvinner, er heller å tolke som en fallitterklæring for likestillingen.

Muligheten for å dele permisjonen etter eget skjønn er til glede for fedre som kan og vil være mer hjemme, dersom begge foreldre og barnet er tilfredse med dette. Det er likevel opplagt at det er en grunn til at de færreste velger denne løsningen. Mødre velger å være lenge hjemme med barnet sitt fordi dette for de fleste er det alternativet som føles riktig, både for mor, far og barn.

Les også

15 vedtak du bør få med deg fra Høyres landsmøte

Like muligheter, tross forskjeller

Jeg kan ikke under noen omstendigheter godta at min rett til å forvente likeverdig behandling i arbeidslivet og ansettelsesprosesser skal gå på bekostning av min rett til selv å ta meg av mine egne spedbarn. Jeg kan ikke gå med på at arbeidslivet er likestilt før kvinner og menn får like muligheter på tross av sine forskjeller. Dersom vi ikke streber mot mer enn å kunne leke en selsom «alle-er-like»-lek, kan vi heller erkjenne at vi aldri vil oppnå full likestilling. Jeg lever heller i et ærlig samfunn enn et som systematisk trakasserer spedbarnsmødre.

Publisert:

Les også

  1. Familiepolitikk og «valgfriheten»: Kunnskap settes til side når barns beste og likestilling ses som motsetninger

  2. For KrF handler likestilling først og fremst om menneskeverd

  3. Ap-forslag om eierskap, likestilling og familieliv

Mest lest akkurat nå

  1. To år siden bomringen kom. Bilistene har betalt inn over 1,7 milliarder

  2. Dortmund reduserte!

  3. Rogalands turistmagneter gikk på en korona-smell

  4. Eigersund: Omstridt rådmann går av

  5. Julegrantenningen i Stavanger er avlyst

  6. Minimalt med innsyn, maksimal utsikt: Da vennene skulle selge huset sitt, slo familien til

  1. Likestilling
  2. Foreldrepermisjon
  3. Kjønn
  4. Arbeidsliv
  5. Debatt