1. mai-parolen som mangler i Stavanger

DEBATT: Jeg har bakgrunn i fagbevegelsen og går alltid stolt i 1. mai-toget. Likevel synes jeg det er på tide at viktigste solidaritetssaken – klimasaken – får den plassen den fortjener – også i oljebyen Stavanger.

Publisert: Publisert:

«Slagordet solidaritet må fylles med ekte innhold – også når det er kontroversielt og ubehagelig», skriver Marianne Chesak, om at Stavanger ikke har funnet plass til klimasaken blant hovedparolene. Her fra toget i 2018. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Marianne Chesak
    Fylkesvaraordfører i Rogaland (Ap)
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Du behøver heldigvis ikke være svoren Ap-velger for å se at 1. mai har hatt en viktig rolle i oppbyggingen av verdens kanskje aller beste arbeidsliv.

Åttetimersdagen er den mest fremtredende seieren, men også goder som ferie, anstendig lønn og trygge arbeidsplasser skal 1. mai-tradisjonen ha noe av æren for – sammen med arbeiderbevegelsen.

Parolene de siste årene viser at det fortsatt er nok av saker å kjempe for. I Stavanger i har 1. mai-komiteen prioritert ni hovedparoler som handler om organisert arbeidsliv, sosial boligpolitikk, forby bemanningsbransjen, stanse velferdsprofitørene, ja til rødgrønt flertall, likelønn mellom kjønn, sekstimersdag, nei til salg av jernbanen og fritt Palestina.

Enkeltsaker er viktig, men kanskje vel så viktig har det vært å løfte grunnleggende verdier – med solidaritet som det aller fremste hedersmerke. Det er grunn til stanse ved ordet og reflektere over hva solidaritet egentlig betyr.

Det er ti 1. mai-markeringer igjen for å nå målene vi har satt oss gjennom Parisavtalen. Da skal vi ha halvert klimautslippene.

Ikke bare «jeg», men «oss»

Solidaritet innebærer en grunntanke om å handle ut fra mer enn egeninteresse. Ved ikke først og fremst å tenke på seg selv, skaper vi kollektive verdier for flere av oss. Jeg mener solidaritet handler om samhold – og særlig med de av oss som er sårbare. Derfor mener jeg det er en hovedparole som ikke får den plassen den fortjener i 1. mai-toget. Ikke bare det; det er det soleklart solidatetssaken som finnes: Nemlig solidariteten med jordkloden, med framtiden – med barna våre. Vi – alle – overalt – må omstille oss til å bli mer bærekraftige. Som individer, som kommuner, som fylker, som land, og som jordklode. Nekter vi, kommer naturen til å tvinge oss.

Solidaritet med framtiden

Da fagbevegelsen vokste fram på 1800-tallet, var det ingen som snakket om globale klimaendringer. Ingen tenkte over at industri ødela naturressurser, så lenge de skapte lokale arbeidsplasser og skatteinntekter. Nå vet vi mye bedre – og må ta hensyn til dette. Her ligger og muligheten for et nytt, grønt industrieventyr om vi har mot til å gå foran.

Streik er en annen rettighet kjempet fram av fagbevegelsen. I dag er det en lovlig rettighet at du kan legge ned arbeidet – for å stå opp mot opplevd urettferdighet. De siste ukene har ungdommene vært samlet i titusentall for å streike. De har pirket bort i sannheter som er ubehagelige for noen og enhver av oss.

Mange 1. mai-komiteer har funnet plass til klima-saken blant hovedparolene. I Haugesund går de under fanen «Støtt ungdommens klimaopprør», i Trondheim «Start omstilling fra olje til grønn industri» og i Oslo «Rettferdig omstilling: 100.000 nye klimajobber». Dette temaet mangler også i år i oljebyen Stavanger, og det synes jeg er synd.

Fagbevegelsen og 1. mai-toget må se på utfordringer og problemstillinger. Innover i egne rekker og på individnivå, ja visst. Men også se utover, løfte blikket og se på hva hvordan vi kan vise solidaritet som samfunn.

Anerkjenne problemstillingen

Klimaspørsmålet er touchy greier og rommer mange paradokser. Likevel må vi anerkjenne utfordringen og tørre å løfte problemstillingen i en arena som 1. mai-toget er. Slagordet solidaritet må fylles med ekte innhold – også når det er kontroversielt og ubehagelig.

Skal vi redde jordkloden, er vi avhengig av å ha arbeiderbevegelsen aktivt med. Vi fra fagbevegelsen har stått overfor formidable oppgaver tidligere. Men vi har klart å flytte fjell – ved hjelp av sterkt samhold og solidaritet. Det er ti 1. mai-markeringer igjen for å nå målene vi har satt oss gjennom Parisavtalen. Da skal vi ha halvert klimautslippene.

Jeg har jobbet store deler av mitt voksne liv i fagbevegelsen. Jeg gleder meg alltid til 1. mai-toget og er stolt over alt vi har fått til. Jeg vil være ekstra stolt hvis vi også løfter hovedparolen som hittil har manglet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fjernet ulovlig garasje, men Atle har likevel fått 40.000 kroner i tvangsmulkt

  2. – Hvis jeg ikke engasjerer meg nå, og naustet på Sør-Bokn blir revet, kommer det til å irritere meg resten av livet

  3. Gratis skolefrokost fører til at færre kjøper halvt horn med piffi

  4. Avslo det beste tilbudet hun hadde sett på grunn av treneren

  5. Sameie i Sandnes tilkjent nær 6 millioner etter mangler ved boligprosjekt

  6. 150.000 i gebyr for ulovlige boliger

  1. Debatt
  2. Klimapolitikk
  3. Parisavtalen
  4. Marianne Chesak
  5. 1. mai