Må få likestilling i finanssektoren nå, før det går på tilliten løs

KRONIKK: Finansnæringen har store og vedvarende likelønns- og likestillingsutfordringer. Det er på tide å tenke annerledes om lønnsforhandlingene i næringen.

Publisert: Publisert:

I finansnæringen konkurrerer kvinner og menn på ulike vilkår, og modellen for lønnsoppgjørene forklarer mye. Det er tross alt en forskjell på på 0,75 og 2,5 prosent i lønnsøkning. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Craig Bøthun
    Medlem i LO Finans og Bransjeråd HK Finans og Eiendom

Hvordan fungerer det i dag? Jo, i store trekk får ansatte i finansnæringen 30 prosent av lønnsutviklingen sin fra sentrale forhandlinger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, mens 70 prosent av utviklingen skjer gjennom lokale forhandlinger. Det siste betyr at den enkelte forhandler med sin nærmeste leder om årets lønnsøkning. De som har gode kort på hånden, kan forvente en tilfredsstillende lønnsøkning, mens andre blir avspist med de relativt små, sentrale tilleggene.

Et eksempel for å illustrere med tall: Hvis rammen for lønnsoppgjøret et gitt år er 2,5 prosent, vil de som ikke får lokale tillegg, kanskje få 0,75 prosent økning. Dette gjelder tradisjonelt et flertall av de ansatte i næringen. Et mindretall kan forhandle seg til en lønnsøkning på 3–4 prosent i snitt. I sum blir snittet for alle ansatte 2,5 prosent.

Svært sjelden har det sentrale tillegget utgjort mer enn 1 prosent lønnsøkning. Altså ligger det godt under den generelle prisveksten på ca. 2 prosent som vi forventer hvert år.

Les også

Kjønnspoeng for betre kjønnsbalanse?

«Feil» kjønn gir svakere lønnsutvikling

Det viser seg dessverre at hvilket kjønn man har er avgjørende for om man «har gode kort på hånden». I finansnæringen er det enorme forskjeller mellom hva kvinner og menn får betalt, og mellom hva høyt- og lavtlønte får. Her er lønnsforskjellene større enn ellers i samfunnet. Kvinner tjente i snitt 82 prosent av det menn tjente i 2019. Det er riktignok en liten bedring fra 79 prosent i 2009, men det er fortsatt ikke tall noen i næringen sier høyt med stolthet.

Hvis modellen hadde vært innrettet slik at alle fikk de samme lokale tilleggene etter et visst antall år, så hadde vi ikke hatt disse skjevhetene. I stedet er det de samme personene som får lokale tillegg år etter år, mens andre sitter igjen med minst mulig. Når lønnsforskjellene er så tydelige mellom kjønnene, er det naturlig å se om det er sammenhengen mellom lønnsmodellen og likelønnsutfordringene.

Hvordan er det i andre sektorer, der de først og fremst har kultur for å fordele pengene gjennom sentrale forhandlinger? Stat og kommune har liten grad av lokale forhandlinger. Statsansatte kvinner tjener 90 prosent av det statsansatte menn tjener. For kommunalt ansatte kvinner er tallet 94 prosent.

Karrieremulighetene er også dårligere for kvinner enn for menn i finansnæringen. Bare 24 prosent av administrerende direktører er kvinner. Bare 35 prosent av andre lederstillinger besettes av kvinner. Alle tall her er hentet fra Finans Norges oversikt over likestillingsindikatorer.

Les også

Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift

Forskjellsbehandlingen tærer på tilliten

Vi må endre på lønnsoppgjørene i finansnæringen før det går på tilliten til næringen løs.

Finansbedriftene våre nyter generelt sett stor tillit hos kundene sine i dag. Tilliten kundene har til disse bedriftene er ett av de viktigste forsvarsverkene deres mot nye aktører. Det er nemlig mange, også store, utenlandske aktører, som kunne tenke seg en del av et godt regulert marked med lav risiko og høy avkastning.

Tilliten du har til banken din regnes som en av de viktigste variablene for å sikre at du velger å bruke den samme banken videre. Vår frykt er at næringen setter denne tilliten på spill om vi ikke endrer kurs.

Vi nordmenn er stolte av å leve i et av verdens mest likestilte samfunn, og vi setter verdier som like karrieremuligheter og lik lønn for likt arbeid høyt. Resten av samfunnet diskuterer med stadig økende intensitet problemstillingene ulikhet fører med seg. Det krever ikke stor fantasi for å spå at verdier som likestilling og bærekraft blir blant de viktigste variablene for forbrukere når de vurderer hvem de skal kjøpe varer og tjenester av fremover. Vi frykter at det kan få store økonomiske konsekvenser for små og store finansbedrifter landet over om de ikke snart viser en betydelig bedring i disse spørsmålene.

Hvis forbrukerne skal fortsette å slutte opp om norske banker og forsikringsselskap, må bedriftene etterleve verdier som samfunnet setter høyt.

Les også

Tennisfeministen som banket mannssjåvinisten

De sentrale partene må ta ansvar

LO Finans jobber derfor for å endre lønnssystemene og bonusordningene som genererer denne ulikheten. Vi gjør det ikke bare fordi det vi ønsker en mer rettferdig fordeling av lønnsmidlene i næringen, men også for å sikre dagens arbeidsplasser og bærekraftige bedrifter. Vi må få brede, sentrale oppgjør der de sentrale partene tar ansvar for problemstillinger som går igjen i hele bransjen. Kulturen som de dominerende forhandlerne har bygget, der man ikke tar et sentralt ansvar for likeverd og likestilling, må ta slutt.

Man kan ikke lenger vente på lokale parter skal løse utfordringer som er felles for en hel næring.

Aldri før har LOs verdier og virkemiddel kjentes viktigere for finansnæringen enn i dag.

Publisert:

Les også

  1. Undersøkelse: Hver femte permitterte føler seg diskriminert

  2. Bankene ruster seg for økte tap på forbrukslån

  3. Norges billigste bank nekter å låne til ikke-nordiske

  4. Finans Norge: Nordmenns forventninger har ikke vært svakere siden 1992

Mest lest akkurat nå

  1. – Bjerkreim burde sendt nabovarsel

  2. Haaland-scoring!

  3. To nye smittetilfeller i Stavanger

  4. De tar mot til seg og ber om hjelp mot familievold. Så får de nei eller må vente i månedsvis

  5. United-seier i Paris

  6. Om knappe to uker blir bussturen billigere for flere – og flere kan reise på samme billett

  1. Likestilling
  2. Finans Norge
  3. Bank og finans
  4. Landsorganisasjonen (LO)
  5. Lønnsoppgjør