Bærekraften som ble borte

DEBATT: Overraskelsen er stor over at Kunnskapsdepartementet har fjernet temaet «bærekraftig utvikling» fra fag som engelsk, matematikk og norsk.

Publisert: Publisert:

«Å få flertall for en politikk som prioriterer/ivaretar våre barns interesser, viser seg å være utfordrende», skriver Gunnhild Hanem. Her fra Stavanger i mars, da ungdommer demonstrerte med krav om større innsats mot klimaendringene. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Gunnhild Hanem
    Stavanger
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

På fredag streiket 10.000 ungdommer for klimaet. Og deres melding var klar. Tida for prat er over, vi streiker til vi ser endring. Samtidig er fagfornyelsen inne i sin siste fase. Både fagspesifikke og tverrfaglige utvalg leverte sine utspill i vinter, og forslagene har vært ute til høring. At beslutningsprosessen skulle være demokratisk, ble gjort til et stort poeng. Overraskelsen var derfor stor da vi fikk beskjed om at Kunnskapsdepartementet hadde fjernet temaet «bærekraftig utvikling» fra fag som engelsk, matematikk og norsk. I tillegg var «folkehelse og livsmestring» og «demokrati og medborgerskap» tatt ut av flere fag. Hvordan skulle vi tolke det? Var bortfallet et resultat en glipp, manglende kunnskap? Eller handlet det rett og slett om politikk, om at klimaskeptikerne måtte få sitt?

At Kunnskapsdepartementet bare har fjernet tverrfaglige emnene fra mange fag, uten å involvere medlemmene i læreplangruppene, er en hån.

Hets, hærverk og trusler

Det er ikke så lenge siden vi feiret 17.mai, og heiet barna våre fram med nystrøkne, norske flagg. Kanskje hørte vi noen på en talerstol gjenta: Hvor heldige vi er, vi som lever i et demokrati. Det vi gjerne ikke tenkte på var at demokratiet vårt kanskje står overfor sin største test. Å få flertall for en politikk som prioriterer våre barns interesser viser seg å være utfordrende. (Om barna våre hadde stemt for Ryfast er en annen sak.) Frustrasjon over den nye bomringen har fått folk til å ta til gatene, med horn i sidene og øyne smale av sinne. Mandag sto Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese fram og fortalte om hvordan hun og familien har blitt utsatt for hets, hærverk og trusler om vold på grunn av bompengeprosjektet.

Les også

Vi trenger sangen

Lærere, og alle som jobber i mediene, øver betydelig innflytelse både gjennom de budskapene vi sender ut, gjennom de temaene vi prioriterer, og gjennom hvordan vi snakker om meningsmotstandere. Læreplanene er lærernes viktigste styringsdokument. Vi vet at spørsmål knyttet til skattelegging og hvordan naturen skal forvaltes, fort blir sensitive. Vi aner også at alle de fire regjeringspartiene har hatt et ønske om å sette sitt preg på de nye læreplanene. At Kunnskapsdepartementet bare har fjernet tverrfaglige emnene fra mange fag, uten å involvere medlemmene i læreplangruppene, er imidlertid en hån, ikke bare mot de lærerne som har bidratt i prosessen rundt fagfornyelsen, men mot alle de tusener av barn og unge som har gått i streik i for en mer offensiv miljø- og klimapolitikk.

Norsklærere engasjerer seg

Noen i departement later øyensynlig til å mene at «bærekraftig utvikling» ikke hører hjemme i fag som engelsk og norsk. Dette har fått mange norsklærere til å engasjere seg. Felles for dem er at de ikke kan forså hvorfor bærekraftig utvikling har blitt fjernet. Marianne Røskeland og Nina Goga var de første som ytret seg kritisk gjennom en kronikk i Klassekampen 27.03.19. Roar Ulvestad fulgte opp i Utdanningsnytt: «Et tidløst ideal i norskfaget er å velge tekster som er livsnære og relevante for elevene. Om ikke bærekraft er livsnært og relevant, ja da har jeg virkelig kommet til feil klode.»

Litteraturen utfordrer

Gjennom hele norskopplæringen blir elevene trenet i å møte tekster på en kritisk måte. De blir trenet i å se at instanser og personer kan ha interesse i å beskrive virkeligheten på en bestemt måte. Man kan si at årsaken til klimaendringene og ødeleggelsen av økosystemer er et resultat av et bestemt natursyn. Dette natursynet innebærer at naturen først og fremst er blir sett på som en ressurs. Litteraturen kan utfordre dette natursynet ved å stille spørsmål ved det bildet vi har av oss selv og den verden vi tar for gitt. Den kan flytte perspektivet vårt, og hjelpe oss til å se det som ligger utenfor oss på nytt. Minne oss på «i sin subtekst om og om igjen: Vi er ikkje alle tings målestokk». (Hadle Oftedal Andersen i Klassekampen 1.9.2018)

Stammen i demokratiet

Så langt er det dessuten bare i språkfagene at elevene får møte litteratur. Litteratur og film kan gi oss historier og skjebner som vi kan identifisere seg med. En årsak til at det er vanskelig å få tilslutning til virkningsfulle klimatiltak, er at de oppleves ikke som nødvendige nok. Og det er da litteraturen kan hjelpe oss til se den virkeligheten som kan være «in store» for oss. Felles for noen av disse er at de viser fram hvordan utarmingen av naturen har skapt grunnlag for nye allianser og mer autoritære styringsformer. De som skal møte og løse disse utfordringene, og samtidig videreføre den demokratiske arven, er verken de som protesterer mot bompenger eller de som sitter ved komitébordene og bestemmer i dag. Det er barna som gikk i 17. maitoget for to uker siden. Det er tenåringene som gikk under parolen «Ikke legg ansvaret for feila deres på våre skuldre». Og det er alle de andre som enda ikke har ord, men som også har rett til en klode å leve på. Og det er oss, og ikke de, som må mobilisere den nødvendige endringsviljen. Å utvikle en tverrfaglig forståelse for hvordan aktivt medborgerskap, livsmestring og en bærekraftig utvikling av miljøet vårt henger sammen, vil kunne hjelpe oss til å få det til. Levende økosystemer, vissheten om man blir hørt, selv om man er svak, er ikke bare greiner, men selve stammen i det demokratiet vi må bygge videre på.

Publisert:

Les også

  1. Filmer og redigerer video i musikktimene

  2. - Sangen er svekket i skolen. Det gjør oss som folk fattigere

  3. – Det er ikke greit å slenge sønnen min i veggen

Mest lest akkurat nå

  1. To nye smittetilfeller i Sola, elever på Stavanger-skole i karantene

  2. Er det eit offentleg ansvar å gi Kurt Nilsen millionlønn til jul?

  3. Dette blir dyrere neste år

  4. Slik skal Bussveien krysse Madlaveien

  5. Klinikksjef ved SUS smittet - ledergruppen i karantene

  6. Har brukt 11 millioner på opprydding. Finner fortsatt Ryfast-plast i fjordene

  1. Debatt
  2. Skole
  3. Bærekraft
  4. Norskopplæring