Tilregnelighet, sakkyndighet og straffeloven

KRONIKK: I mange rettssaker er vurdering av tilregnelighet etter straffeloven et sentralt tema. Det kan være vanskelig å forstå hva «tilregnelighet» er.

Publisert: Publisert:

«Tilregnelighetsvurdering er ingen eksakt vitenskap, det må brukes skjønn. Derfor kan klinikere/sakkyndige og dommere komme til forskjellige konklusjoner om tilregnelighet», skriver Johannes H. Langeveld. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Johannes H. Langeveld
    Psykologspesialist, medlem av Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe

Her er en kort innføring i straffelovens fire grunner for utilregnelighet: Å være under 15 år, være psykisk utviklingshemmet i høy grad, å ha en sterk bevissthetsforstyrrelse eller å være psykotisk.

For å kunne få straff etter norsk lov må man ha gjort en straffbar handling. En straffbar handling er noe som forårsaker skade eller gir risiko for skade. Men lovbruddet må, med få unntak, ha vært forsettlig. Det betyr at man må vite at det man gjør, fører til skade eller til risiko for skade. Du må ha det som kalles en «evne til å være ansvarlig» for å være tilregnelig for et lovbruddet. Har du ikke en slik evne, må du frifinnes.

Alltid uten straffskyld

Det er ikke vanskelig å forstå at barn under 15 år har en nedsatt evne til å være ansvarlig. Hvor aldersgrensen legges for strafferettslig ansvarlighet er imidlertid forskjellig fra land til land. I England og Wales er f.eks. lavalderen for visse kriminelle handlinger 10 år.

Det er vel også innlysende at psykisk utviklingshemmet i høy grad medfører strafferettslig utilregnelighet. Men hvor grensen legges for strafferettslig ansvarlighet, kan være utfordrende. Her er en persons intelligenskvotient (eller IQ) målt med standardiserte tester veiledende. Personer med en IQ under 56 blir som oftest ansett for ikke å være strafferettslig ansvarlig. Tidligere ble en IQ skår på 55 likestilt med en utviklingsmessig alder på 9–10 år. Dette gjøres ikke lenger, men er allikevel en indikasjon på hvor den intelligensmessige grensen for strafferettslig utilregnelighet ligger. For ikke å ha straffansvar må den mistenkte i tillegg ha et sosialt funksjonsnivå i samme utviklingsmessige område.

Selvforskyldt/ikke selvforskyldt

Et eksempel på en sterk bevissthetsforstyrrelse som gir grunnlag for straffefrifinnelse er et epileptisk anfall som fører til at en bilist kommer over i motsatt kjørefelt og kolliderer med en annen bil. Drikker man derimot mye alkohol, er man klar over at den påfølgende rusen vil endre bevisstheten. Bevissthetsforstyrrelsen er da «selvforskyldt»; man har valgt den selv og er da like strafferettslig ansvarlig som i edru tilstand. Men, har noen puttet et rusmiddel opp i en annens glass uten at den andre er klar over det, er den påfølgende rusen og bevissthetsforstyrrelsen ikke selvforskyldt og kan gi grunnlag for strafferettslig utilregnelighet.

Psykose et komplisert felt

Mest komplisert kan det være å vurdere om en person er utilregnelig på grunn av en psykose. Det strafferettslige og det medisinske psykosebegrepet er nemlig ikke sammenfallende. De vanligste symptomer for en psykose i medisinsk forstand er vrangforestillinger (man er overbevist om noe som ikke er sant) og hørselshallusinasjoner (man hører noe som ikke andre hører). Men ikke alle som har en medisinsk psykosediagnose, slipper straffansvar. For at en psykose medfører utilregnelighet, må den medføre at virkelighetsoppfatning i gjerningsøyeblikket er alvorlig forstyrret. Flertallet av personer med en mer alvorlig og langvarig psykoselidelse som schizofreni, får i dag adekvat behandling. Mange personer med en slik diagnose vil da oppleve lengre perioder med dempede psykosesymptomer som ikke påvirker deres virkelighetsoppfatning, eller de kan periodevis være uten psykotiske symptomer. Andre vil oppleve å bli helt symptomfrie resten av livet. Selv om de da fortsatt kan ha eller har hatt en schizofreni-diagnose, er deres virkelighetsoppfatning ikke lenger alvorlig forstyrret. Dermed vil de igjen bli vurdert som tilregnelige.

Flere typer rusmidler kan forårsake vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Som oftest vil slike opplevelser medisinsk bli vurdert som rusutløste psykoser. Juridisk blir disse symptomer da imidlertid vanligvis ikke vurdert som psykose, men som bevissthetsforstyrrelser forårsaket av selvforskyldt ruspåvirkning og vil dermed ikke medføre utilregnelighet.

Mennesker med diagnostisert schizofreni som har vært uten psykotiske symptomer, kan oppleve et tilbakefall i form av en oppblomstring av psykosesymptomer. Et slikt tilbakefall kan ha flere årsaker, for eksempel opprivende livshendelser, for lite søvn eller bruk av rusmidler. Et slikt tilbakefall til et psykotisk funksjonsnivå, også på grunn av rus, hos en person med schizofreni, vil i de fleste tilfeller igjen medføre utilregnelighet på grunn av manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til omverdenen.

Er man vurdert som utilregnelig på grunn av psykoselidelse med en betydelig grad av gjentakelsesfare for alvorlige, straffbare handlinger, kan retten idømme tvungent psykisk helsevern. En slik dom blir vanligvis vurdert på nytt etter noen år og kan i utgangspunktet vare livet ut. De fleste vil imidlertid oppleve en bedring av symptomer, funksjon og sykdomsinnsikt og etter hvert gå over til frivillig behandling. På samme måten kan retten idømme tvungen omsorg for personer som er utilregnelig grunnet at de på handlingstiden ble vurdert til å være psykisk utviklingshemmet i høy grad.

Skjønn

Litt over 100 privatpraktiserende psykiatere og psykologspesialister utfører rettspsykiatriske vurderinger i Norge. Forespørsel til de sakkyndige skjer gjennom Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet i Trondheim. Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe har ansvar for å kvalitetssikre alle rettspsykiatriske erklæringer, ca. 800–900 i året.

Tilregnelighetsvurdering er ingen eksakt vitenskap, det må brukes skjønn. Derfor kan klinikere/sakkyndige og dommere komme til ulike konklusjoner om tilregnelighet. De sakkyndige utreder kun tiltaltes fungeringen på tiden for undersøkelsen og på tiden for den straffbare handlingen. Det er til slutt dommerne/retten som avgjør om en person skal vurderes tilregnelig eller utilregnelig.

Publisert:

Les også

  1. - For mange psykisk syke fengsles

  2. «Vondt og viktig»

  3. «Tiltaltes forklaring om Varhaug-drapet henger overhodet ikke sammen»

  • Les også: «I den triste og gruoppvekkende drapssaken mot den nå 18 år gamle mannen som er tiltalt for, og har tilstått, drapet på den 13 år gamle Sunniva Ødegård, er det ett spørsmål som står helt sentralt: Kan han straffes for det han gjorde? Og hvordan skal han i så fall straffes?»

Mest lest akkurat nå

  1. Åpner gigant­butikk på Forus – alle konkur­rentene er borte

  2. Kommunen har gjeld til langt opp over ørene: – Uten den lave renta hadde dette vært en økonomisk katastrofe

  3. Lærere med hoved­fag klarer ikke løse nye eksamens­oppgaver for mate­matikk i videre­gående: – Vi føler oss maktes­løse

  4. Solskjær med Mourinho-spøk etter heldig seier

  5. Ytter­ligere én buss­passa­sjer har fått på­vist koro­nasmitte

  6. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: – Livet sier «stopp litt nå» til meg

  1. Rettssaker
  2. Rettspsykiatri