Kristendommen forutsetter ikke religion for å handle moralsk

LIVSSYN: Har mennesket et indre kompass som får den til å handle moralsk uavhengig av religion? Pensjonert prest Arild Vøllestad reflekterer videre over temaet etter innlegget fra Human-Etisk Forbund.

I kristendommen forutsettes det ikke prinsipielt en bestemt religion eller fromhetstemperatur for å handle moralsk, skriver pensjonert prest, Arild Vøllestad. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Arild Vøllestad
    Pensjonert prest, Stavanger
Publisert: Publisert:

I Aftenbladet 6. august kom jeg med noen tanker rundt forholdet mellom gudstro og moral, med utgangspunkt i en undersøkelse som indikerte at gudstro globalt angivelig går tilbake. Denne tendens henger sammen med moderniteten (stikkord: sekularisering, vitenskap), som i vår del av verden for alvor brøt frem på 1700-tallet. Også kristendommen er preget av denne idéhistoriske omveltning, og bør i noen grad være det.

Moderniteten er altså mye mer enn Human-Etisk Forbund (HEF) – det er en ung organisasjon dannet i 1956 – og i mitt innlegg nevnte jeg ikke den i det hele tatt. Men i Aftenbladet 14. august blir mitt innlegg kommentert av tre representanter for Rogaland regional-lag av Human-Etisk Forbund, Signe Lill Maas, Helge Haave og Heino Blanckaert (styremedlem). Av plasshensyn må jeg her begrense meg til å si litt om to av deres innvendinger.

Medfødt godhet?

Jeg skrev at ut fra Jesus og Paulus ligger « ... etisk erkjennelsesevne og ansvar i det å være menneske». Altså at det i kristendommen ikke prinsipielt forutsettes en bestemt religion eller fromhetstemperatur for å handle moralsk. De tre virker imidlertid ikke beroliget av en slik begrunnelse. I stedet viser de til nyere forskning, som «tyder på at evnen til å anerkjenne og respektere mennesker, både oss selv og andre, er en medfødt egenskap».

Ja, forskning både i sosialfag og biologi er viktig. Selvfølgelig er evolusjonsteorien naturvitenskapelig riktig, men spørsmålet er hva den kan brukes til i etikken. Dessuten tolkes den ulikt. Av noen forskere tolkes den slik de tre gjør i det ovennevnte sitat, av andre i retning av et kaldt «den-sterkeste-overlever»-samfunn.

Bibelen er blitt til i en førvitenskapelig tidsalder. Derfor kan man ikke der forvente å finne forskningsresultater fra vår tids psykologi, sosiologi, biologi osv. Det Bibelen kommer med, er et åpenbaringsbasert postulat om menneskets etiske erkjennelsesevne som er hevet over skiftende forskningsresultater. De skriver videre: «Det er en vanlig misforståelse at HEF ønsker å oppheve all religion».

Humanetikerne er tvetydige

Etter å ha prøvd å følge litt med denne organisasjonen i noen tiår er mine erfaringer i så måte tvetydige. Ofte har polemikk mot religion vært fremtredende. HEFs grunnlegger, Kristian Horn, angrep kristendommen som fornuftsstridig, og uttalte som et mål å «befri menneskene fra denne byrde», om han der bare mente kristendommen, eller alle religioner, var for meg noe uklart. Og i boka «Oppgjør med kirken» (Pax forlag 1976) hevder han at kirken har vært «en hemsko for den moralske utvikling her i landet».

Mens derimot professor i psykiatri Gabriel Langfeldt er mer avveid. I boka «Mentalhygiene og kristendom» fra 1950-tallet nevner han at sunn kristendom kan være gunstig for menneskers identitetsdannelse og forankring. Men så retter han skytset mot forkvaklede former for kristendom. Her kommer han med mye kritikk som er på sin plass).

I vår tid er samtaleklimaet bedre, iallfall på toppnivå, for eksempel gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. På samme måte som kirkene har også HEF måttet tilpasse seg den flerkulturelle situasjonen. Og jeg har møtt humanetikere som jeg betrakter som forbilledlige med tanke på menneskerettighetsengasjement.

Samarbeid er mulig

Humanetikk og kristendom er to ulike livssyn eller virkelighetsoppfatninger. Store eksistensielle spørsmål som Guds eksistens eller det godes/ondes opphav kan vi saktens diskutere, men ikke regne med å komme til enighet om.

Men i mange etiske spørsmål vil ofte den rasjonelle situasjonsforståelsen være viktigere enn de livssynsmessige momenter. Samarbeid i etiske spørsmål ut fra prinsippet om overlappende enighet burde derfor være mulig. Det nevnte jeg også i mitt innlegg 6. august. Men de tre kommenterer ikke den invitten.

Les også

  1. Er gudstro nødvendig for moralen?

  2. Nei, gudstro er ikke nødvendig for moral

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Minst 100 smittede ved 15 skoler og fem barnehager i Stavanger

  2. Vil utvide Europas største steinbrudd – naboene fortviler

  3. Bensinstasjon-ansatt koronasmittet - ber kunder være obs

  4. Sånn ser nye Ruten ut etter to måneder

  5. Manchester City bekrefter at de jobber med å trekke seg fra Super League

  6. Hus uten vann og kloakk kan bli sentrum av strid på Bryne