Kvitekrist og julenissen – og såkalt «tradisjonell norsk jul»

KRONIKK: Hvert år ønsker jeg alle mine elever en god jul – uten å være redd for å tråkke på eventuelt ømme tær.

Publisert: Publisert:

Juletradisjoner er en miks av så mye gjennom århundrer av tid og geografisk avstand at det er krevende å slå fast hva som er genuint norsk her. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Kristin Ask
    Lektor

Like sikkert som granbar i huset, minus på kontoen og nisser i stua, kommer påstanden om at ytre verdier truer norsk jul. I iveren etter å inkludere alle har en eller annen skole forsøkte å nøytralisere språk og tradisjoner. Den tradisjonelle jula blir kastet ut i kulda, synes å være budskapet i mangt et kommentarfelt. Og Jesusbarnet skal ha fulgt med badevannet, ryktes det.

Også i år skyves skylden over på muslimene, – det er visst blitt en ny juletradisjon.

Ikke første gang

Men det er kanskje ikke så rart at gode nordmenn føler seg truet av en misjonerende ørkenreligion. Det har jo skjedd før! De nyfrelste vikingene på 900- tallet fikk jammen kjenne motstanden da de forsøkte å bytte ut Tor og Odin (eller Jólnir, som han het blant venner) med en mindre maskulin Kvitekrist fra Midtøsten. Så glad var vikingene i gudene sine at de villige lot seg føre til Vallhall fremfor å fornekte sin religion.

Jepp, det er en dose norrøn vinterblot i julefeiringen vår også – inkludert å «drikke jol», en skikk som åpenbart har holdt seg. Foto: NTB scanpix (illustrasjonsbilde)

Noen banehogg må de også ha klart å dele ut, for det gikk ikke lang tid før tilhengerne av Kvitekrist så seg nødt til å bytte strategi. Det hedenske juleblotet rundt vintersolverv ble flyttet, slik at det lagelig sammenfalt med feiringen av Kristi fødsel. Og med sverdet i hånda og lovnad om fortsatt julefeiring, ble det litt lettere å overtale vikingene til å skifte gud.

Men selv om juleblotet etter hvert måtte gi tapt for mer kristne verdier, var det ingen som våget å røre mjøddrikkinga. Å drikke jol synes fortsatt å være en sterk juletradisjon, skal vi tro politiets rapporter fra årets mange julebord.

Les også

Storslått sagaverk fullført

Det er ikke første gangen i historien at religiøse fester tilpasser seg tidligere riter og kulter. Da tilhengerskaren til Jesus ble stor nok til at det ble aktuelt å feire hans fødsel, ble denne lagt til saturnaliafeiringa, en karnevalistisk feiring fra antikkens Roma. For en liten periode fikk slavene ta sine herrers plass.

En annen del av feiringa var gaveutveksling til Saturns ære. Med å lure Jesus med på feiringa ble det, også denne gangen, enklere for folk å bli lydhøre for en ny religion.

Jødene har også en egen feiring i disse tider, til tross for at de ser på Jesus som en litt mer kjedelig type enn både muslimer og kristne gjør. Hanukka-feiringa er en åtte dager lystfest og er forankret i hendelser før Kristi fødsel. Lysene i hanukka-lysestaken tennes ett og ett til hele den åttearmede lysestaken står tent. En mer kommersiell variant med sju lys og støpsel er å finne i tusenvis av norske vinduskarmer.

Salig blanding

Siden antikken har vi altså blandet tradisjon, kultur og skikker etter det som passer oss best. Vår egen julestue er et glimrende eksempel på nettopp det:

Det er ikke lengre bare de tre vise menn som omkranser den i overkant naive tømmermannen, hans mindre sjenerte forlovede og det lille Jesusbarnet i stallen. Rundt den hellige familie står nå en broket forsamling av nisser, en –herlig blanding av sankt Nikolas, fjøsnissen og Coca-Colas reklamefigur.

Stjerna over stallen skinner i takt med den vi har i toppen av juletreet som symboliserer betlehemsstjerna. Hvor grantreet kommer inn i juleevangeliet er litt mer usikkert. Tradisjonen kom fra Tyskland på 1600-tallet, men lenge før dette hadde nordmenn dratt vintergrønne planter inn i varmen. Kanskje var det for å minne seg selv om at mørketida også dette året ville gå over og enga igjen kom til å bli grønn. Sannsynligvis var det også for å jage bort onde ånder.

Og grøten som noen av oss setter på låven, er kanskje en avart av offeret tidligere nordmenn skjenket de underjordiske. Det gjaldt å blidgjøre de som kunne tenkes å ha evnen til å påvirke vær- og føreforhold.

Ingenting er som en god, gammel, norsk julesang som for eksempel «Deilig er jorden» på julaften. Men forresten, vent litt, – er ikke det en dansk salme til en tysk melodi? Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Så mye at det er nok til alle

Julefeiringa vår er altså et sammensurium av tradisjoner fra fjern og nær i både tid og geografisk. Den norske, tradisjonelle jula er et resultat av kulturell sammenblanding hvor vi bruker elementer fra blant annet karneval, Kvitekrist og juleblot. Det er det som er så genialt med julefeiringa. Den rommer alltid mer og vil stadig forandre seg.

Det gjelder også min egen julefeiring og julebord. I år blir det pinnekjøtt, ribbe og muligens vegetarmat i skjønn forening. Men før maten fortæres, skal juleevangeliet leses og grøten settes ut på stabburet til fjøsnissen.

Kanskje får vi også besøk av sankt Nikolas med bomullsskjegg, om jeg bare får overtalt naboen.

Og mens vi går rundt det vintergrønne nåletreet som allerede har begynt å drysse, skal vi synge «Deilig er jorden», «På loven sitter nissen» og kanskje vignetten til «Snøfall».

Hvert år ønsker jeg alle mine elever en god jul uten å være redd for å tråkke på eventuelt ømme tær. Vår julefeiring er så sammensatt at det er nok til alle. Og enten de vil feire Gud eller sola, så vet jeg at de trenger en real juleferie. Det gjør vi alle.

Gledelig jul!

Publisert:

Les også

  1. – Julenissen, Jesus og Marx

  2. Hvordan skal julegavene åpnes på julaften? Og hvem skal du kjøpe gaver til? Skikk og bruk-ekspert gir deg svaret

  3. Slik er nordmenns julemeny på julaften

  4. – Julens budskap er for både troende og ikke-troende

Mest lest akkurat nå

  1. Ryfast-feber: Har Strand gapt over for mye?

  2. Store entreprenører unngår permitteringer – enn så lenge

  3. Denne eiendommen blir det trolig rift om

  4. Folgefonnas hemmeligheter er avslørt. De kan få alvorlige følger.

  5. Den tidligere Viking-spilleren nyter livet i Berlin og Bundesliga: – Har ikke våget å tro på det

  6. Økende smittetrend i flere byer: – Vi befinner oss på et vippepunkt, sier smittevernoverlege

  1. Jul
  2. Religion
  3. Historie