Sykepleie under press i utdanning og forskning

KRONIKK: Ikke glem, men synliggjør sykepleie og sykepleieforskning i satsingen på helse og velferd i UiS’ strategi fram til 2030!

Publisert: Publisert:

«Covid-19-pandemien har vist oss at sykepleieres kompetanse er samfunnskritisk, både for å ivareta alvorlig og kritisk syke pasienter men også for å forebygge smitte og sykdomsutvikling», skriver UiS-forskerne Margareth Kristoffersen og Marianne Storm. Foto: Jonas Haarr Friestad

Debattinnlegg

  • Margareth Kristoffersen
    Førsteamanuensis PhD, Det helsevitenskapelige fakultet, UiS
  • Marianne Storm
    Professor, Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS

Nå utformer Universitetet i Stavangers (UiS) strategi for de kommende 10 årene. Helse er et strategisk satsingsområde. Strategiutkastet, som har høringsfrist 15. september, sier at UiS skal bruke kunnskap, kompetanse, innovasjon og nye samarbeidsformer til å utvikle en posisjon i grensesnittet mellom akademia, næringsliv, helse- og velferdstjeneste.

UiS skal være et ledende universitet for fremtidens helsetjeneste og tilby et unikt medisinstudium. UiS skal bygge kunnskap som støtter fremtidens velferdssystem og fremmer helse gjennom satsing på velferdsforskning. UiS skal videre tilby grunnutdanninger av høy kvalitet og gi et fundament for videre læring i arbeidsliv og utdanning.

Vårt innspill er derfor: Ikke glem, men synliggjør sykepleie og sykepleieforskning i satsingen på helse og velferd.

Les også

Forvirring rundt ansettelse av leger på intensivavdelingen: – Uryddig og utydelig

Margareth Kristoffersen (øverst) er førsteamanuensis og studieprogramleder for master i helsevitenskap og Marianne Storm er professor i helsevitenskap, begge ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS.

Samfunnskritiske nøkkelroller

Sykepleiere er den største helseprofesjonen i Norge. Sammen med andre helse- og velferdsprofesjoner samarbeider sykepleiere med pasienter, brukere og pårørende i alle aldre i alle deler av helse- og velferdstjenesten. Covid-19-pandemien har vist oss at sykepleieres kompetanse er samfunnskritisk, både for å ivareta alvorlig og kritisk syke pasienter men også for å forebygge smitte og sykdomsutvikling.

Sykepleiere hjelper og lindrer ubehag når vi mangler tilstrekkelige krefter, kunnskaper eller vilje til å ivareta oss selv. De veileder, organiserer, leder og videreutvikler profesjonen.

En forutsetning for å inngå i et tverrprofesjonelt samarbeid med andre helse- og velferdsprofesjoner er sykepleiefaglig identitet og forståelse av egen rolle i samarbeidet. Sykepleie-identitet utvikles i utdanningen når studentene møter sykepleiere som er klinikere, undervisere og forskere. Sykepleiere som driver forskning i primær- og spesialisthelsetjenesten, videreutvikler profesjonen i det tverrprofesjonelle samarbeidet og møter utfordringer knyttet til behov for sykepleiefaglig kompetanse.

Les også

Svenske helsearbeidere skal koronatestes to ganger

Sterkt økende behov

Fram mot 2050 vil 21 prosent av befolkningen være over 67 år, og antallet eldre over 70 år vil være mer enn doblet. Situasjonen med færre unge som må ta vare på flere eldre med komplekse hjelpebehov, kommer raskt.

Det er påkrevd å ha nok kompetente sykepleiere. Ferske tall fra SSB viser at vi om 15 år vil mangle 20.000 sykepleiere. Samtidig, ti år etter utdanningen arbeider én av fem sykepleiere ikke i helsetjenesten. Denne samfunnsutfordringen påvirker kvaliteten på sykepleie og mulighetene til å tilby en effektiv tjeneste.

Helse- og velferdsteknologi løser noen fremtidige utfordringer ved å gjøre det enklere for sykepleiere å være der de trengs, men ikke alle. Kompetansekravene til sykepleiere og spesialsykepleiere – som helse-, kreft-, anestesi- og operasjonssykepleiere – øker. Fullførte bachelor- og mastergrader er nødvendig for å svare til behovet for forskningsbasert og kvalitetssikret sykepleie innen spesialist- og primærhelsetjenesten. Utdanningene er i en særstilling i forhold til arbeidslivsrelevans, med krav til praksisstudier fastsatt i forskrift.

Flere doktorgrader

Synliggjøring av sykepleie og sykepleieforskning i den strategiske satsingen ved UiS er viktig for at sykepleie ikke skal komme under større press. UiS trenger å utdanne sykepleiere som tar mastergrader og deretter doktorgrader (PhD), slik at vi kan fortsette med å utdanne flere sykepleiere som inngår i tverrprofesjonelt samarbeid og videreutvikler sykepleie som vitenskap.

For å møte kompetansekravene har det fra 2000-tallet pågått et banebrytende arbeid som løftet vitenskapelig ansattes kompetanse fra lærer- til lektornivå. Siden har vi forsket og disputert for PhD graden.

Men innen mindre enn 10 år vil mer enn 50 prosent av ansatte ved sykepleierutdanningene i Norge bli 67 år eller eldre. Norsk Sykepleierforbund har understreket viktigheten av å satse på doktorgrad-stipendiatstillinger øremerket sykepleie. Gode sykepleiefaglige problemstillinger og tverrvitenskapelige forskningsprosjekter i samarbeid med spesialist- og primærhelsetjenesten opprettholder og styrker studieprogrammenes arbeidslivsrelevans og bidrar til kvalitet i helse- og velferdstjenesten.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne fra Stavanger omkom i fallulykke i Sirdal - navnet er frigitt

  2. Tusenvis av skadde og mange døde i Beirut-eksplosjoner

  3. Kjempetabbe i «milliardkampen»: – Han kommer til å ha mareritt i ukevis

  4. Par fra Jørpeland var på Hurtigruten: – Smittevernet ble tatt på største alvor

  5. Bergingsbil rykket, men ble bedt om å snu – i mellomtiden vokste køene

  6. Nytt korona-tilfelle i Stavanger: – Var på reise i rødt land

  1. Universitetet i Stavanger (UiS)
  2. Sykepleie
  3. Helse
  4. Eldrebølge
  5. Forskning