Vi må la kloke hoder få blomstre i Rogaland

HJERNEFLUKT: De flytter vekk, og mange kommer ikke tilbake igjen. Vi opplever en slags nasjonal hjerneflukt til Oslo. Hvorfor er det slik?

Forskningsbevilgningene Rogaland får fra staten er lave, det har bedret seg noe siden 2015. Men vi er ikke i knehøyde sammenlignet med de andre storbyene i Norge.

Debattinnlegg

  • Erlend Jordal
    Bystyrerepresentant og Fylkestingsrepresentant (H)
Publisert: Publisert:

Og kan vi gjøre noe med det? Eller er vi dømt til å tape kampen om talenter her i Norges tredje største byregion i landets fjerde mest befolkede fylke?

Når en flytter til Oslo begynner en å høre hjemmedialekten ekstra godt når andre snakker. Og etter hvert hørte jeg rogalendinger over alt. Og de jobbet med viktige saker for nasjonen. Var det været, eller var det utpreget kaffe latte-kultur, eller livet på «Løkka» som lokket de over?

Svaret var i alle tilfeller mastergrader, jobber for høyt utdannede og muligheten til å jobbe seg opp i et arbeidsmarked som er utrolig bredt. Mange selskaper har sine hovedkontorer i Oslo, og staten sin forvaltning skaper en vanvittig flora av arbeidsplasser for høyt utdannede som de andre byregionene ikke er i nærheten av å matche.

Vi får mye mindre

I departementer, direktorater, råd, etater og «vesener» kreves det høyere utdanning for nesten alle stillinger. For dem som skal begynne sine karrierer i departementer og andre deler av sentraladministrasjonen til staten, er mastergrad regelen heller enn unntaket. Dette fører til en ansamling av talent i hovedstaden fra hele landet generelt, og fra Rogaland spesielt. Ettersom vi utdanner relativt få i vår region i forhold til folketallet.

I Oslo har 27,8 % av befolkningen utdanning på bachelornivå og 22,3 % har mastergradsutdanning eller høyere. Rogaland har 18,2 % av befolkningen bachelorutdanning og 10,9 % har mastergrad eller høyere utdanning. Flere andre forhold påvirker også denne ansamlingen av talent.

UiS er i godt driv og bygger ny utdanningskapasitet i regionen vår, men langt flere reiser ut enn de som kommer inn. Det gjør høyere utdanning til en svakere drivkraft for utvikling og talentjakt i vår region enn den burde være. Antallet studenter vi har i Stavanger-regionen ligger langt unna det en har i Bergen, Oslo og Trondheim. I Stavanger har vi ca. 14 900 studenter, mens Bergen har ca. 38 100, Oslo har ca. 85 700 og Trondheim har rundt 38 900.

Forskningsbevilgningene Rogaland får fra staten er lave, det har bedret seg noe siden 2015. Men vi er ikke i knehøyde sammenlignet med de andre storbyene i Norge. De to fylkene som får de største andelene av bevilgningene, er Oslo (28,1 prosent) og Trøndelag (25,6 prosent). Vestlandet og Viken får hver omtrent halvparten så mye av bevilgningene som Oslo, mens Troms og Finnmark får omtrent 7 prosent. De øvrige fylkene får alle mindre enn 3 prosent av bevilgningene fra Forskningsrådet. Rogaland er blant 3%- fylkene. Det gjør at vi «blør» talent til andre byregioner, spesielt Oslo – der de fremste kan forske og bygge sterke fagmiljøer som igjen tiltrekker seg nye talenter.

La gode krefter forenes

Heldigvis har vi i vår region et næringsliv som i stor grad tar sin del av de nasjonale talentene som ender opp med å jobbe i bedrifter. Her har vi en langt mer solid del av den nasjonale talent-poolen. For eksempel er Rogaland en klar patentvinner, viser tall fra 2019. Næringslivet i Rogaland søkte på klart flere patenter enn neste fylke på listen som er Oslo. Og det var næringslivet vårt som løftet dette.

Hos oss det også næringslivet som bærer forskningen. Siden 2010 har bedriftene økt forskningspengene med 100 %, og over 2/3 av forskningen i Rogaland skjer nå i næringslivet.

Trippel heliks kalles det når det offentlige, høyere utdanning og næringslivet jobber sammen for å forsterke forskning, utvikling og innovasjon. Vår trippel heliks er skjev, faktisk er den dobbeltskjev. Ettersom næringslivet står i en særstilling, mens offentlig sektor sitt bidrag er lite, sett i lys av vårt innbyggertall. Samtidig er høyere utdanning og forskning enda mindre, sammenlignet med de andre storbyregionene.

Er vi dømt til å tape?

Tenk hvor mange flere talenter vi kunne beholdt om vi hadde offentlig sektor og høyere utdanning på nivå med andre storbyer i Norge. Sterke krefter ville kunne forsterket hverandre, om vi kunne matchet næringslivet vårt med offentlige ressurser og høyere utdanning og forskning.

Dette handler om fremtiden for vår region og ikke om vår region og vårt fylke neste år, men om 5 eller 15 år frem i tid. Men det handler om næringsutvikling, attraktivitet og vår evne til å ta nasjonal plass. Og dermed tiltrekke oss flere av dem som er talenter og sikre vekst og velferd. Kampen om talentene foregår nå – har vi løsninger? Eller er vi dømt til å havne bak de andre norske storbyene generelt, og Oslo spesielt, i den nasjonale talentiaden?

UiS er i godt driv og bygger ny utdanningskapasitet i regionen vår, men langt flere reiser ut enn de som kommer inn. Det gjør høyere utdanning til en svakere drivkraft for utvikling og talentjakt i vår region enn den burde være.
Publisert:
  1. Utdanning
  2. Næringsliv
  3. Storby
  4. Rogaland

Mest lest akkurat nå

  1. Da to voksne menn snakket høyt om voksne kvinners markedsverdi, ble det bråk

  2. Flere europeiske land melder om omikronsmitte

  3. Wirak varslet snø over Vinterland, og det fikk han

  4. Ryfylke har fått sin første vingård

  5. Forskarens fem om dagen for eit lukkelegare liv

  6. Ny utrolig rekord for Haaland