Willoch tar ikke ansvar

DEBATT: Vi venter fortsatt på en innrømmelse fra Kåre Willoch.

«Den virkelig store tabben Kåre Willoch gjorde var å slippe kreditten løs uten først å ha endret skattesystemet, slik at det ville bli mindre gunstig å låne», skriver Gunnar Berge.
  • Gunnar Berge
    Gunnar Berge
    Tidligere finansminister, 1986–89 (Ap)
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over tre år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I Aftenbladet 13. februar d.å. fortsetter Kåre Willoch sin «historieskriving» om den økonomiske politikken på 1980-tallet. Til tross for at han selv hadde flertall er det opposisjonen – og spesielt Arbeiderpartiet – som får skylda for at det gikk galt.

Størte prognosebom noen gang

Opphevelsen av kredittreguleringene høsten 1984 ga en eksplosiv vekst i kredittilbudet. Store banker økte sine utlån med 40-50 prosent i året. For 1985 hadde Willoch-regjeringen i Nasjonalbudsjettet regnet med en vekst i privat forbruk på 2,5 pst, mens det i ettertid viste seg å bli 10 pst. Det er den største prognosebom noen gang i Nasjonalbudsjettets historie.

Etter regjeringsskiftet våren 1986 ble det mange tunge tak for en finansminister. Men gradvis lykkes vi i å få økonomien på rett kjøl.

Økonomien kom ut av kontroll uten at regjeringen som Willoch ledet var i stand til å gjøre noe med det. Men det var da vitterlig resultat av egen politikk, ikke Arbeiderpartiets. Statsministeren fikk ikke støtte til nødvendige tiltak fra sine regjeringspartnere og ble mer og mer frustrert. Dette er ettertrykkelig dokumentert bl.a. i boka «Presthus» som kom i 1988. Forfattet av regjeringen Willochs nære medarbeidere Stein Gauslaa og Morten Malmø.

Kastet kortene

Det hele kulminerte med at Willoch kastet kortene og overlot til Arbeiderpartiet å rydde opp. De som ønsker å lese mer kan gå inn i Aftenbladets arkiv for dagene etter 9. mai 1986. I et intervju i forbindelse med sin 60-års dag i juni 86 sier Arne Rettedal: «Det er etter min mening avleggs å stille kabinettspørsmål, det passer ikke inn i dagens parlamentariske system. I virkeligheten forlot vi regjeringsbygningen uten å være jaget.»

Dette bekreftes av en annen av Willochs nære medarbeidere – Hans Henrik Ramm – som i et intervju med NRKs Hans-Wilhelm Steinfeld 3. oktober 2008 sier følgende om grunnen til at kortene ble kastet. Ramm: «Jeg tror hovedgrunnen var at man hadde forventninger om langvarige lave oljepriser, og at det ville bli veldig vanskelig for en hvilken som helst regjering å styre i denne perioden.» Steinfeld: «Skal han slippe fra ansvaret?»

Ramm: «Jeg vil si at det var et viktig, men blant de få unntakene fra at Kåre Willoch satte sak foran partitaktikk». Steinfeld: «Dette var jo taktikk». Ramm: «Ja, jeg er redd for det, ....»

Ap ønsket ikke å ta over

Arbeiderpartiet hadde ikke lyst på å overta på dette tidspunktet. Hvilket bekreftes at jeg ved starten av stortingsmøte 29. april 1986, som endte med Willochs berømte kabinettspørsmål, foreslo at saken skulle tas av sakskartet og sendes tilbake til Finanskomiteen. Willoch avviste dette. Han hadde bestemt seg for å kaste kortene. Det ble for vanskelig.
Da vi som vår første beslutning etter å ha overtatt regjeringskontorene besluttet å devaluere den norske krona med 12 pst. forkynte Willoch at dette var da ganske unødvendig. Det var han alene om å mene. For å gjenvinne styringen over en økonomi, som var kommet fullstendig ut av kontroll, var dette ikke til å unngå. Willochs finansminister Arne Skauge takket meg da også ved en anledning for at vi gjorde dette. I motsatt fall måtte han ha gjort dette. Det skjedde i juni 2017 da vi begge deltok på et mimreseminar i Finansdepartementet.

Mange tunge tak

Den virkelig store tabben Willoch gjorde var å slippe kreditten løs uten først å ha endret skattesystemet, slik at det ville bli mindre gunstig å låne. Spesielt for de med høye inntekter. Etter regjeringsskiftet våren 1986 ble det mange tunge tak for en finansminister. Men gradvis lykkes vi i å få økonomien på rett kjøl og legge grunnlaget for de gode tidene vi har opplevd i mange av årene etter dette. Vi venter fortsatt på en innrømmelse fra Willoch.

Publisert: