Hvorfor er norske kvinner så syke?

DEBATT: Jeg savner hormonene i sykefraværsdebatten.

– Selv i likestillingslandet Norge ser det ut til at standardmennesket i mange sammenhenger er lik mann, skriver Gabriele Brennhaugen.

Debattinnlegg

  • Gabriele Brennhaugen
    Gabriele Brennhaugen
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Norske kvinners sykefravær fra jobben har fått mye oppmerksomhet i det siste. Åtti prosent mer enn menn er de borte, ifølge journalist Jon Hustad. For gode sykelønnsordninger og slappe holdninger er blitt nevnt som mulige forklaringer. Kan det være at vi overser noe som ikke engang Norge kan likestille seg bort fra?

Svangerskap og fødsler

Ifølge forskning som ble presentert på Kåkånomics-festivalen i Stavanger nylig, kan 40 prosent av forskjellen i sykefravær forklares med forhold knyttet til svangerskap og barnefødsler. En åpenbar forskjell mellom menn og kvinner – selv om den bare gjør seg gjeldende en kort periode av livet, med en gjennomsnittlig fødselsrate på 1,62 barn pr. kvinne.

Les også

– Det kan hende at sykelønn er den verste hjelpen vi kan gi

Noe kan også handle om forhold på arbeidsplassen. Av rundt 400.000 ansatte i «trøste- og-bære-yrker» er nær 90 prosent kvinner. Vi vet at det ikke står 400.000 administrative stillinger og venter på toppen av karrierestigen, slik at de kan slippe å springe så fort og løfte så tungt etter hvert som de nærmer seg pensjonsalderen. Og hvis du er halvsjuk og snufsete, er det neppe et godt etisk valg å utsette de syke, gamle eller små menneskene du omgås, for smitte – da kan faktisk en egenmeldingsdag være på sin plass.

Men ennå skal det altså være en uforklarlig forskjell igjen. Jeg spør meg da om vi har sett nøye nok etter.

Hormoner i heisfart

De som fulgte med i naturfagtimen i sjette klasse, husker at kjønnshormonene hos menn utvikler segsom en modifisert gauss-kurve – bratt oppover i tenårene, litt slakere nedover i andre enden. Vi husker også at kvinnenes hormoner oppfører seg helt annerledes. Ikke én gang i livet, men hver eneste måned i 35 til 40 år, går de i heisfart, fra null til hundre og tilbake igjen. Det er mer enn 400 ganger i løpet av livet – i hovedsak i yrkesaktiv alder. Og når denne fasen er over, følgerovergangsalderen – for noen en mager trøst.

Hele systemet av hormoner knyttet til reproduksjon er uhyre fininnstilt og spennende – men har også noen ubehagelige sider. Har vi sjekket grundig hva det betyr for helsen? NRK tok opp menssmerter under overskriften «Det siste tabuet» i 2017 , da flere unge toppidrettsjenter fortalte hvorfor de ikke hadde gjort det så godt som ventet i VM- og OL-sammenheng. Én av fem jenter og kvinner sies å ha «uutholdelige smerter» i forbindelse med menstruasjonen, ifølge Oslo Universitetssykehus. Noen har langt mer alvorlige symptomer. Endometriose, adenomyose og andre «typiske kvinnesykdommer» kan være ekstremt smertefulle tilstander. Har du ikke hørt om dem, er det ikke rart - selv kvinner har knapt det hvis de ikke er berørt selv. Dette er ikke akkurat høystatus-tilstander som det blir forsket mye på og snakket mye om, og det kan ta mange år å få riktig diagnose og behandling.

Selv om det nå er krav om at begge kjønn skal være med i medisinsk forskning, er det et stort etterslep.

Mannen er normen

Mye medisinsk kunnskap er basert på forskning knyttet til menn, eller forsøk på hanndyr. Det tok lang tid før det ble kjent at hjerteinfarkt ga veldig ulike symptomer hos kvinner og hos menn. Og ennå omtales kvinnenes symptomer ofte som «atypiske». En nylig studie fra USA viste at kvinner som fikk hjerteinfarkt, hadde større risiko for å dø dersom legen var en mann enn hvis det var en kvinnelig lege. Selv om det nå er krav om at begge kjønn skal være med i medisinsk forskning, er det et stort etterslep. Kvinnenes hormonsyklus gjør det mer komplisert – og derfor dyrere – å se nøyere etter.

Kanskje henger også andre helseplager og sykdommer som er mer utbredt blant kvinner enn blant menn, sammen med hormonene?
Selv i likestillingslandet Norge ser det ut til at standardmennesket i mange sammenhenger er lik mann. Hvis Hustad m.fl. gjorde seg bryet med å ta på noen andre briller, ville de kanskje oppdage at det er noen forskjeller mellom kjønnene som selv ikke Norge kan likestille seg bort fra.

Les også

  1. Redusert sykelønn – angrep på felles velferd

  2. Vi må snakke om korttidsfraværet

  3. Høyt sykefravær: Er årsaken effektivisering eller holdninger?

  4. Ap vil sende sykemeldte på kurs

  5. Virke debatterer sykelønn hele tiden

Publisert:
  1. Kvinner
  2. Sykefravær
  3. Kåkånomics

Mest lest akkurat nå

  1. Kom hjem til endevendt hus i Stavanger

  2. Maria fikk nesten ikke puste da hun trente. Hun fikk diagnosen mange har, men få kjenner til.

  3. Frisk 33-åring. Bør jeg ta influensavaksinen?

  4. Alle i Sandnes fikk uvanlig papiravis mandag

  5. Én måned siden gjenåpningen – slik har det gått

  6. Mange av kundene er blitt deres venner, men etter 37 år er det slutt