Hvorfor gjør ikke flere ansatte opprør?

DEBATT: Sentralsykehuset har vært arbeidsplassen for mange av oss. Vi har vært glade i dette sykehuset – og stolte av det. Men nå er det slutt.

Publisert: Publisert:

«Mange andre land har sett at New Public Management ikke er bærekraftig i helse- og omsorgstjenestene. De har sett det for flere år siden», skriver Elsa K. Kristiansen. Foto: Jan Inge Haga

Debattinnlegg

  • Elsa Kristiansen
    Leder i Senior Norge, Rogaland/Stavanger
  1. Leserne mener

Hva er i veien med Norge? Landet skal være blant de rikeste i verden. Men, hva brukes rikdommen til? Hvorfor må situasjonen ved sykehuset her i Sør Rogaland være slik den nå har vært ved akuttavdelingen ved SUS? Hvorfor må ansatte gå så langt som de gjorde – med fare for å miste sinne stillinger og sin goodwill hos ledelsen? Det har flere opplevd før hvis de har hevet sin røst og sier hva de mener, bl.a. i Stavanger kommune, og antakelig på SUS..

Svingdørpasienter

Hvor mange avdelinger er det utenom akuttavdelingen som sliter under minimal bemanning og andre begrensninger ved vårt sykehus? Hvor mange pasienter lider under at liggetiden i dag er svært kort? Ut etter et par dager. Ofte, spesielt eldre mennesker, blir svingdørspasienter, men ikke til samme institusjon hver gang. Hvor mange leger og annet helsepersonell lider under dette systemet?

Kommunene er ofte heller ikke tilstrekkelig rustet til å overta behandlingen og omsorgen for pasientene når de kommer fra sykehuset. Men, sykehuset må tjene penger så da må det bli sirkulasjon. Pasienten, som man kanskje gjerne skulle hatt inne et par dager til, må ut så nye kan tas inn. Dette både for å kunne bygge nytt sykehus og skaffe seg nødvendig nytt utstyr, betale regningen til røntgen og andre spesialenheter som måtte være benyttet, osv. Da gjelder det å behandle flest mulig pasienter med minimal liggetid slik at antallet pasienter behandlet blir så høyt som mulig? Jeg håper jeg tar feil her, men tror det ikke.

Les også

Sykehusdirektøren lover inntil 8 millioner årlig til akuttmottaket

Takk til Hadia Tajik

Sentralsykehuset har vært arbeidsplassen for mange av oss. Vi har vært glade i dette sykehuset – og stolte av det. Men nå er det slutt. Hvorfor gjør ikke flere ansatte opprør? Hvis ikke ledelsen tør? Takk også til Hadia Tajik for at hun tok opp denne saken. Stå på for å få organisasjonsmodellen som fører til denne situasjonen, opphevet, kjære Hadia!

Vi undrer oss også over at helseministeren ikke synes å forstå noe. Han synes ikke å se at regjeringens fortsatte tro på at organisasjonsmodellen New Public Management (NMP), som ble innført tidlig på 2000-tallet her i Stavanger, kanskje tidligere andre steder i Norge. Mange andre land har sett at NMP ikke er bærekraftig i helse- og omsorgstjenestene. De har sett det for flere år siden. Hvorfor? Systemet er kostbart for helseforetakene, og mye tid og penger går til «systemet», og ikke til behandling og omsorg for pasientene.

Ikke klar over effekten?

Vår helseminister er kanskje ikke klar over at effekten av New Public Management holder på å ødelegge både sykehusene våre, kommunenes hjemmetjenester (og skolene). Sykehusene må i dag som sagt, tjene penger for å skaffe nytt utstyr, og her i Rogaland, til og med bygge nye sykehus. Det er derfor ikke rart at det blir lite igjen til å drive sykehusenes egentlige oppgaver for.

Bemanningen må ned på et minimum og til tider, som i Akuttmottaket ved SUS, og antakelig ved andre avdelinger ved sykehuset, til under minimum. Det vil si på det uforsvarlige.

Tidligere redaktør i Aftenbladet, Tom Hetland, skrev i 2016 en leder ut fra situasjonen i Skottland med tittelen: «30 års ferd mot fiasko». Det dreide seg om effekten av organisasjonsmodellen New Public Management. 30 års ferd mot fiasko ble nok i Skottland. De gikk tidlig tilbake til en driftsform som passet, slik at midlene ble brukt til det de skulle, og ansatte få bruke sin tid slik de skulle.

Til ingen nytte

I Norge har vi hatt en nettside, Helsetjenesteaksjonen, der mange, spesielt leger, viste effekten av den da nye organisasjonsmodellen, NPM, men til ingen nytte. Flere bøker er lansert, den siste, Bruun Wyllers og Heidi Haukeliens bok: «Ny Helsepolitikk». Det finnes løsninger. Boken viser effekten av NPM slik den har vært siden tidlig 2000-tallet i Norge.

De viser de verste følgene av denne organisasjonsformen både i sykehus og hjemmetjenester, og gir gode praktiske forslag til en bedre helsepolitikk. Boken burde leses og drøftes både i Helse- og omsorgsdepartementet, av alle medlemmer i sykehusstyrene, kommunenes helsepolitikere, rådmenn og ledere i helse- og omsorgstjenesten i sine kommuner.

Forlatt NPM

Hvor lenge skal det gå før Norge følger Skottland og mange andre land i Europa som har forlatt NPM og gått tilbake til en organisasjonsmodell som egner seg for arbeid med mennesker, og ikke alene for business – som i dette tilfellet er svært kostnadskrevende?

Publisert: