Stavanger: Storbyenes klimasinke, eller med på dugnaden?

KRONIKK: Ønsker Stavanger å være bare halvparten så god som de andre storbyene i Norge i arbeidet med å bli fossilfri?

Publisert: Publisert:

Det er byene som kan og må lede an i klimakampen, men Stavangers politikere er ikke i nærheten av sine kollegers ambisjoner i Oslo, Trondheim og Bergen om klimakutt. Foto: Tommy Ellingsen

Debattinnlegg

  • Per Hjalmar Svae
    Medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon
iconDenne artikkelen er over to år gammel
  • Kronikkforfatteren er pensjonert miljøkoordinator i Hordaland fylkeskommune. Red.mrk.

I 2030 har Bergen har som mål å være en fossilfri by, mens Oslo og Trondheim har som mål å ta klimakutt på henholdsvis 95 prosent 80 prosent.

Stavanger nøyer seg med halvparten: 40 prosent klimakutt i 2030 og fossilfri by i 2040. Drøftingsutkastet til Klima- og miljøplan 2018-2030 (se dokument nummer to på listen) for Stavanger legger med andre ord opp til at Stavanger skal være klimasinken blant storbyene i Norge, byen som skulker i den globale klimadugnaden.

Det er også pussig å ha et mål som skal nås i 2040 i en plan som gjelder for 2018–2030.

Fossilfri i 2040 er for seint

Å få redusert klimagassutslippene raskest mulig dreier seg om å sikre våre barn og barnebarn minst mulig levekårsreduksjon på grunn av den globale oppvarmingen. De største kildene til klimagassutslipp i byer er transport og oppvarming. Hovedmålet er derfor å gjøre disse sektorene fossilfrie. I Bergen vurderer man det som stadig mer realistisk å nå målet om fossilfri by i 2030.

Dette målet er for langt fram i tid til å virke motiverende på politikere og administrasjon. Det frister til å utsette klimatiltak og prioritere annet. Det er også pussig å ha et mål som skal nås i 2040 i en plan som gjelder for 2018–2030.

Dette er vinn-vinn-scenariet Stavanger vil utsette til en fjern framtid. Forstå det, den som kan.

Den elektriske fremtiden er nå

Det er byene, ikke nasjonene, som leder an i verdens klimadugnad. Når man innfører fossilfri transport, primært elbiler, elbusser og elektrisk varetransport, løser man også problemet med lokal luftforurensning. Tenk så takknemlige vi er for røykeloven! Fossilfri transport er bare røykeloven akt 2 – at det ikke lenger er lov å forpeste byluften med eksos fra fossil energi.

Små og store elkjøretøy, hydrogenkjøretøy og ladbare hybrider med «utslippfri-knapp» rulles for tiden ut i markedet. 32.000 nordmenn har bestilt og venter på å få levert sin tredje generasjons elbil. Dette er elbiler med 30–50 mil rekkevidde og overkommelige priser. Året 2017 ble et veiskille for bilindustrien. Det var året da samtlige store bilmerker skjønte at fremtiden er elektrisk, og annonserte storsatsing på lansering av nye elbil-modeller.

Elektriske busser er også i ferd med å bli hyllevare. De fylkeskommunale busselskapene i Norges største byer har begynt overgangen til elbusser eller forbereder det i kommende anbud. Det vil gjøre byluften renere. Fra 2020 skal oppvarming med fossil olje være forbudt i Norge. Elektriske biler, busser og varebiler gir renere luft, fjerner klimagassutslipp og vil i løpet av en ti års tid gi lavere kostnader i alle kjøretøykategorier. Årsaken er synkende batteripriser og at elektrisk framdrift koster en femdel av fossilt drivstoff. Dette er vinn-vinn-scenariet Stavanger vil utsette til en fjern framtid. Forstå det, den som kan.

Det er viljen det står på.

Å la det beste bli det godes fiende

Jo, man har et argument i ermet. Man har fått gjennomført en utredning som sier at det ikke er realistisk å bli 100 prosent fossilfri i 2030. Det vil fortsatt vil være bensin- og dieselbiler på veiene som er kjøpt før 2025, året slike skal bli forbudt å selge i Norge. Økonomisk levetid for busser og lastebiler er 7–8 år. Innen 2025 er det håp om, men ikke sikkert, at elektriske busser og lastebiler har kommet ned til et prisnivå som gjør det lønnsomt for næringslivet å kjøpe dem på grunn av de mye lavere drivstoff- og vedlikeholdskostnadene. Man kan altså ikke være helt sikker på å nå målsettingen om fossilfri i 2030, uten ekstra lokale virkemidler for å påskynde utviklingen.

Men Stavanger kan påskynde utviklingen. Man kan for eksempel innføre utslippsfri sone i bykjernen og varsle utvidelse av denne. Man kan for eksempel gradvis la parkeringsplassene i sentrum bli reservert elbiler og ladbare hybrider. Dette vil påvirke innbyggernes valg av bil ved neste kjøp, og de fleste i Stavanger vil ha byttet bil før 2030. Gjennom en utslippsfri sone påvirker man også næringslivet til å velge elektriske kjøretøy.

Posten har allerede 100 prosent utslippsfri postombæring i 37 byer i Norge, og har som mål å bli utslippsfri i 2025. Derfor er det mulig for Bergen, og også for Stavanger, å bli tilnærmet fossilfri i 2030 når det gjelder transport og oppvarming. Det er viljen det står på.

Det er byene i Norge som kan og må lede an i klimadugnaden og sikte mot 80–100 prosent klimakutt i 2030.

Bli med på klimadugnaden, Stavanger!

Om Stavangers politikere ikke er trygge på at byen kan bli en 100 prosent fossilfri by i 2030, er løsningen uansett ikke å utsette dette viktige delmålet til 2040. En mer tjenlig målformulering vil være at Stavanger skal bli så fossilfri som mulig i 2030. Det er det Oslo har gjort med målsettingen om 95 prosent klimakutt og Trondheim med 80 prosent i 2030.

Det er byene i Norge som kan og må lede an i klimadugnaden og sikte mot 80–100 prosent klimakutt i 2030, slik at Norge og EU kan nå målsettingen om 40 prosent i 2030. For det er andre sektorer enn transport og oppvarming der det er vanskeligere å kutte utslipp, som olje- og gassindustrien, annen industri og landbruk.

Publisert:

Les også

  1. Nye bomtakster altfor lave til å oppnå 0-vekst

  2. Erna Solberg (H) setter CO₂-fangst opp mot milliarder til Forsvaret, jernbane, veier og skole

  1. Luftforurensning
  2. Klimautslipp
  3. Miljøpolitikk
  4. Stavanger kommune
  5. Kronikk