Er lovendringen nok til å kalles en rusreform?

DEBATT: Jeg støtter en lovendring om avkriminalisering av brukerdoser, men er lovendringen nok til og kalles en rusreform?

«Ved å bruke retorikken hjelp fremfor straff uten å tilføre reformen en eneste krone, blir det nesten som å kaste blår i øynene på berørte og involverte», skriver Gudrun Wiik Larsen. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Gudrun Wiik Larsen
    Pårørende og sosionom med master i Sosialfag
Publisert: Publisert:

Aktuell lovendringen omhandler avkriminalisering, ikke en legalisering. Rusreformen presentert som hjelp fremfor straff og ofte fremstilt som tidenes største velferds- og sosialpolitiske reform, har på den måten skapt forventninger om at reformen tilføres noe mer enn opphør av strafferettslige reaksjoner.

Noe av motstanden mot og kritikken til reformforslaget er at forslaget ikke er godt nok utarbeidet, blant annet til å kunne ivareta ungdommer som er i besittelse av ulovlige rusmidler. Motstanderne etterspør en differensiering av reaksjonsform og tilnærming ovenfor ungdommer, kontra «eldre» personer med en mer etablert rusmiddelavhengighet.

Som pårørende har jeg betalt bøter i bøtter og spann, noe som verken har hjulpet meg eller den jeg er pårørende til.
Les også

Nye runder om rusreformen venter på Stortinget

Ulovlige ransakelser

Da det i debatten rundt reformen har kommet frem at politiet skal ha utført ulovlige ransakelser og kroppskrenkende handlinger for å avdekke ulovlige rusmidler, håper jeg at dette bortfaller. Det har videre kommet frem at folk har blitt straffeforfulgte når de har ringt nødetaten ved overdoser og andre rusrelaterte forhold. Uavhengig rusreform, håper jeg folk slipper å frykte å bli straffeforfulgte ved å ringe nødetaten/akutt hjelp for rusrelaterte helseforhold. Det må avklares og opplyses med utestemmer at helsepersonell har taushetsplikt og kontakter ikke politiet ved den type henvendelser. Som ansatt innenfor rusfeltet og pårørende kjenner ikke jeg til at folk skal ha latt være og ringt nødetaten fordi de er redde å bli straffeforfulgte, noe som ikke trenger å bety at det ikke skjer.

Blår i øynene

Etter min oppfatning er dette ingen rusreform/eller en velferdsreform, som mange vil ha det til, og forståelig nok mange ønsker seg. Ved å bruke retorikken hjelp fremfor straff uten å tilføre reformen en eneste krone, blir det nesten som å kaste blår i øynene på berørte og involverte. Majoriteten forventer at det bevilges penger, ressurser og tydeligere føringer til oppfølging ved den type utsagn. Jeg støtter reformen selv om den tilsynelatende fremstår mer som en justisreform. Som pårørende har jeg betalt bøter i bøtter og spann, noe som verken har hjulpet meg eller den jeg er pårørende til.

Det er forslag om gebyr på kr 2200,- ved avdekking av brukerdoser, dersom manglende oppmøte hos rådgivende instans. Jeg stiller spørsmål hva som kan være formålstjenlig til at personer møter opp, gulrot eller pisk? Kanskje ville oppslutningen til reformen vært større, forventningene mindre påtrengende, debatten mindre polarisert dersom fremstillingen hadde vært mer i samsvar med reformens hovedanliggende, opphør av strafferettslige reaksjoner ved bruk og besittelse – for alle.

Les også

  1. Rusreformen fortjener å være noe annet enn en politisk pop­ularitets­konkurranse

  2. Rusreformen: Tidligere hasjrøykere mener pålagt behandling er redningen

  3. Ikke Arbeiderpartiet verdig

Publisert:
  1. Debatt
  2. Narkotikapolitikk
  3. Rusomsorg
  4. Rusreformen
  5. Legalisering

Mest lest akkurat nå

  1. Skattejakt på Ryfylkeøyene: 40 prosent av de med billett møtte ikke opp

  2. Viking bekrefter utenlandsk Bell-interesse

  3. «Better Call Saul»-stjerne utenfor livsfare etter kollaps under innspilling

  4. Den kinesiske rifleskytteren vekker norske reaksjoner

  5. 26 spillere kan forsvinne gratis fra de lokale toppklubbene

  6. – Gøy at kjendiser bruker våre turistikoner på den måten