Et tilbakeblikk fra år 2050 til det avgjørende koronaåret 2020

KRONIKK: Når vi ser 30 år tilbake i tid – til året 2020 – innser vi at lærdommene etter koronapandemien reddet menneskeheten og vårt oppsplittede livssamfunn fra utryddelse.

Publisert: Publisert:

«Alt blir bra», sa og tegnet småbarna i 2020. I enden av regnbuen ser vi nå – i år 2050 – at de hadde rett. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Jan Erik Karlsen
    Professor emeritus i endringsledelse, UiS
iconDenne artikkelen er 28 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

I 2020 ga FNs klimapanel oss et knapt tiår på å redde kloden fra økologisk undergang, og det krevde modige tiltak. I dag – i år 2050 – ser vi at det vi gjorde var riktig.

Det paradoksale er at vi fikk hjelp av en ubuden gjest, den globale koronapandemien so for alvor brøt ut i 2020. I pandemiens spor fulgte store økonomiske og sosiale sjokk, men også global oppslutning om en «ny bærekraftig normal».

Les også

Jan Erik Karlsen: «Covid-19-pandemien vil endre samfunnet for alltid»

En rekke samtidige kriser

La oss se hva som hendte:

På 1900-tallet ble jordens bæreevne sterkt forringet. En ubrutt vekst varmet opp atmosfæren. Utryddede dyrearter og ødelagte økosystemer forstyrret klodens selvregulering. Ondartete og dødelige virus som før var i symbiose med noen dyrearter, hoppet til andre og derfra til mennesker. Truende pandemier dukket opp, fra sars, mers, aids, influensa og så i 2019 et nytt humant koronavirus, det vil si SARS-CoV-2 som førte til den skremmende sykdommen som ble gitt navnet covid-19.

Fragmenterte sosiale systemer, ulikhet, fattigdom, psykisk og fysisk sykdom, tapt tillit til nyhetsmediene, akademia og forskning, samt svinnende samfunnssolidaritet, fulgte i kjølvannet. Vår overlevelse sto på spill.

Forskere og miljøaktivister hadde lenge advart om konsekvensene av uholdbare samfunnsformasjoner og verdisystemer, men fram til 2020-tallet satte maktelitene seg iherdig imot advarslene.

Sosial uro og opprør viste allerede i 2020 det moderne samfunnets tankefeil – fra rasisme og uvitenhet, konspirasjonsteorier, fremmedfrykt og stempling av syndebukker til overdreven tiltro til teoretisk ekspertise og teknologi. Pengeorienteringen dominerte. Hele land og eliter var fascinert av å være med i det «globale finansielle kasinoet».

Det norske «oljefondet», opprinnelig tenkt som et globalt indeksfond for lavrisiko ressursforvaltning, ansatte i 2020 en av verdens fremste aksjespekulanter som ny leder. Men kasinoøkonomien var i ferd med å ebbe ut. Verden var egentlig moden for et skifte til en ny normal, – og koronapandemien satte dette i gang.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Vi må snakke om klimarisikoen i oljå»

Nye tiltak på rekke og rad

Tiltakene mot koronaviruset var først kaotiske og utilstrekkelige, men Verdens helseorganisasjons nye helseregelverk i 2022 skapte enighet om innsatsen. De mange mutasjonene av viruset hadde forsinket utviklingen av tilpassede vaksiner. I de tre årene koronapandemien varte ble 1 milliard mennesker smittet, og 50 millioner døde før effektiv massevaksinering, forebyggende folkehelseinnsats og effektive medisiner dempet utbruddene.

Fra 2025 krevde globale reiser gyldige vaksinasjonssertifikater. Arbeidsreisene ble digitale, lokaltrafikken med utslippsfrie transportmidler økte og luftforurensningen sank.

Befolkningen toppet seg med 7,8 milliarder i 2030, som i FNs klimapanels mest optimistiske scenario. Nå vet vi hvorfor. En mindre global befolkning ga færre ansatte, men høyere lønn til hver. Gode jobber ga innovasjon og miljøforbedring. Avtakende sultrisiko og fallende fødselsrater ga større velstand og mer selvstendighet for kvinner. Men en aldrende befolkning og redusert arbeidsstyrke ga store omstillinger.

Motreaksjonene mot vekstpresset og globaliseringen kom fra millioner av ungdom, myndiggjorte kvinner, grasrotglobalister og urfolk, sammen med grønne, mer etiske investorer og gründere i lokale markeder.

Olje- og gassreservene ble liggende i bakken, og CO₂-overskuddene ble lagret som langsiktig miljøkapital.

Over tid styrte dessuten stadig flere land samfunnsutviklingen etter FNs 17 bærekraftsmål, vitale økosystemer, helsefremming og velferd. Fruktene av tiltakene tok imidlertid tid, først på 2030 tallet så man at de lønte seg.

Global handel krympet på 2030-tallet til mest å transportere sjeldne og helt nødvendige varer. Heller enn å frakte mat og drikke rundt hele kloden, utvekslet vi oppskriftene for å lage plantebaserte varer. Dagens øko-byer dyrker mat i bygninger med solterrasser og grønnsakhager.

Privatbiler ble forbudt i norske bygater allerede fra 2032. Nå myldrer gatene av fotgjengere og syklister som surfer i lokale nisjebutikker, håndverksgallerier og bondemarkeder.

Frittstående, solcelledrevne omladerenheter for elkjøretøyer reduserer import av fossilbasert strøm fra foreldede kraftverk, hvorav mange ble nedlagt før 2040.

Et globalt skifte til organisk jordbruk, plantebaserte og saltvannsdyrkede matvarer, og milliarder av nyplantede trær, har gradvis gjenreist klodens økosystemer.

Les også

Erik Tunstad: «Alt i verden er ikke ondt og mørkt»

Fortsatt utfordringer, men levelig

I dag – i år 2050 – er livene våre mindre belastende, sunnere og forenlige med en ønskverdig framtid. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er ennå den høyeste på millioner av år, men er på vei ned mot 350 ppm, som antas å gi økologisk balanse.

Et høyere havnivå vil utfordre oss lenge, så nye boområder utvides på tryggere, høyere grunn. Klimakatastrofer er sjeldnere, selv om mange værhendelser ennå uroer oss.

Koronapandemien og de mange globale følgekrisene hadde tragiske konsekvenser for enkeltpersoner, virksomheter og samfunn. Men når vi ser tilbake på 2020, innser vi at lærdommene etter koronapandemien reddet menneskeheten og vårt oppsplittede livssamfunn fra utryddelse.

Viktigst var det nok at vi gjenfant oppskriften for bærekraft og forpliktende fellesskap som pilarer i en ny normal.

Publisert:

Korona-viruset

  1. To covid 19-smittede tok tog fra Sandnes til Egersund fredag

  2. FULL OVERSIKT: 5 døde, 809 påvist smittede i Roga­land – sjekk din kommune

  3. Koronavinteren kommer. Dette er scenarioene Norge må forberede seg på.

  4. «Mange koronautbrudd tilknyttet religiøse samlinger, men er det religionens feil?»

  5. 7 av 10 i Rogaland er positive til korona­vaksine

  6. Bekymret Solberg varsler nasjonale innstramminger

  1. Korona-viruset
  2. Klima
  3. Bærekraft
  4. Omstilling