Kortsiktige, subsidierte industri­­eventyr uten konsekvens­­utredning – kjernekraft er løsningen på energi­­behovet

KRONIKK: Vi ønsker oss en langsiktig energistrategi som baserer seg på behov og realistiske muligheter, heller enn kortsiktige prosjekter som oppstår på grunn av fristende subsidier.

«Per mai 2020 er det 441 kjernekraftverk i 31 land, og 126 av disse ligger i Europa. 54 nye kjernekraftverk i 19 land er under utvikling, og teknologien som utvikles er sikker, kostnadseffektiv og utslippsfri», argumenterer kronikkforfatterne. Foto: NTB

Debattinnlegg

  • Marianne Synnes Emblemsvåg
    Stortingsrepresentant (H), dr.scient., tidl. førsteamanuensis og viserektor ved NTNU Ålesund
  • Jan Emblemsvåg
    Førsteamanuensis, dr.scient., Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, NTNU Ålesund
Publisert: Publisert:

Norge har store ambisjoner i forhold til å bli et grønnere samfunn, og det er bra. Noen har det mer travelt enn andre med å legge ned olje- og gassvirksomheten, men svarene på hva som skal erstatte kraftbehovet i industrien og transportsektoren når olje og gass fases ut, er dessverre mangelfulle.

Hydrogenproduksjon nevnes av mange som det nye industrieventyret, og gjerne sammen med karbonfangst. Dersom man tenker å produsere hydrogen fra naturgass og «fange» C0₂ fra denne produksjonen for å gjøre den miljøvennlig, hva skjer med denne industrien hvis olje- og gassindustrien avvikles? Skal det nye industrieventyret da baseres på elektrisk kraft alene?

Les også

Hilde Øvrebekk: «Still kritiske hydrogen-spørsmål, Bru!»

Elektrifisering

Strømforbruket i Norge ligger på cirka 133 TWh, og denne energiproduksjonen er tilnærmet 100 prosent fornybar. Men ser vi på totalt energiforbruk, må vi legge til 143 TWh fossil kraft som i dag går til transport, industri og bygg og annen næringsvirksomhet. Det er denne kraften som må erstattes dersom vi skal redusere CO2-utslippene.

Statnett regnet i 2018 på elektrifiseringen av samfunnet, og anslo et økt behov på 80 TWh elektrisk kraft for å fullelektrifisere Norge, inkludert hydrogen som energibærer.

Da har man riktignok ikke regnet med NVEs anslag på at samlet strømforbruk vil vokse til 159 TWh i 2040, man har ikke tatt hensyn til eventuelle økte kraftbehov i industrien, eller at vi skal produsere så mye hydrogen at vi skal kunne eksportere det – for å oppfylle drømmen om et nytt industrieventyr.

Ei heller at de grønne ambisjonene er tenkt iverksatt innen få år – utslippsfritt nybilsalg fra 2025, elektriske fly, nullutslipp i skipsfart i 2050, og kraftlinjer til kontinentet for at vår vannkraft skal bidra med stabilitet i et ustabilt energimarked osv.

6840 nye vindmøller?

NVE har anslått at potensialet for oppgraderinger og utvidelser i norsk vannkraft er rundt 6–8 TWh. Norge var i 2019 nettoimportør av kraft for første gang siden 2010, det vil si vi brukte alt vi produserte. 42 vindkraftverk var per første kvartal 2020 satt i drift, eller cirka 850 vindmøller. Til sammen skal de ha en normalårsproduksjon på 8,2 TWh, i 2019 var den på 5,5 TWh.

80 TWh er svært mye kraft. Dersom det økte strømbehovet skal baseres på vindkraft, må vi altså bygge minst 6840 vindmøller for å komme i mål.

Kronikkforfatterne, ekteparet Jan Emblemsvåg og Marianne Synnes Emblemsvåg, er førsteamanuenser ved NTNU Ålesund. Hun har permisjon mens hun er stortingsrepresentant for Møre og Romsdal Høyre i perioden 2017–2021; hun har takket nei til gjenvalg. Foto: Privat

Tyskland erfaring

La oss ikke gå i samme fella som Tyskland, hvor den tyske riksrevisjonen gjør anskrik om at «Die Energiewende», med massiv utbygging av vind- og solkraft, har kostet Tyskland minst 160 milliarder euro de siste fem årene.

Resultatet er ekstremt disproporsjonalt til innsatsen – kun 27 prosent av strømmen kommer fra fornybar energi, strømtilførselen er ustabil, og CO₂-utslippene har knapt forbedret seg, av den enkle grunn at naturgass- og brunkullforbruket har økt, mens kjernekraften er redusert.

Innen 2050 er kostnadene for å nå 80 prosent fornybarandel anslått til i verste fall å nå svimlende 3400 milliarder euro (eller tre–fire oljefond), avhengig av hvilket scenario de velger.

Kjernekraft det eneste som monner

Kjernekraft er, ifølge FNs klimapanel, en av de få energikildene som kan bidra signifikant til global strømproduksjon uten utslipp av CO₂ og andre klimagasser i en skala som utgjør en forskjell.

Per mai 2020 er det 441 kjernekraftverk i 31 land, og 126 av disse ligger i Europa. 54 nye kjernekraftverk i 19 land er under utvikling, og teknologien som utvikles er sikker, kostnadseffektiv og utslippsfri.

En av de mest lovende teknologiene er saltsmeltereaktorer. De er helt sikre fordi de krever strøm for ikke å stoppe, de lager ikke radioaktivt materiale som kan brukes i våpen, mengden radioaktivt avfall er 98 prosent mindre enn ved dagens kjernekraftverk og må lagres i kun 300 år. Ikke nok med det, saltsmeltereaktorer vil produsere strøm billigere enn kullkraft, og i store kvanta.

Internasjonalt har man altså gjennomført energiregnestykket og konkludert med at kjernekraft er den eneste energikilden som monner.

Dessuten gir kjernekraft hydrogengass som biprodukt. Det er anslått at et kjernekraftverk med 1 GW effekt vil produsere cirka 200.000 tonn hydrogengass per år som biprodukt, eller omtrent hele Norges produksjon av hydrogengass. USA og Frankrike satser stort på nettopp det.

Olje- og energiministeren har uttalt at det er ingen plass til kjernekraft siden vi bygger verdens største anlegg for flytende havvind. Men hittil er det planlagt kun 11 vindmøller med totalt 88 MW effekt i Hywind Tampen-prosjektet, hvordan skal vi få tak i resten av kraften vi planlegger med?

Arne Sigve Nylund, Equinors konserndirektør for utvikling og produksjon på norsk sokkel, skjærer et kakestykke til statsminister Erna Solberg i Equinors lokaler på Fornebu i samband med presentasjonen av planen om å få opp 11 havvindmøller på Tampen-feltet i Nordsjøen. Foto: Geir Søndeland

Les også

Guide til grønne investorer: Hvor mye er en megawatt?

De som betaler prisen

Vi ønsker oss en langsiktig energistrategi som baserer seg på behov og realistiske muligheter, heller enn kortsiktige ad hoc-prosjekter som oppstår på grunn av fristende subsidier.

For til syvende og sist havner alt på strømregningen til folk flest, etter tysk modell.

Les også

  1. Kan bli nesten like stort som olje

  2. Få vindprosjekter fra 2022: Bransjen venter full stans

  3. Nye enheter for batterier, sol og vind: Hydro satser på fornybar vekst

  4. Equinor tjener ni milliarder kroner på havvindsalget: – En veldig god dag

Publisert:
  1. Energi
  2. Elektrifisering
  3. Kjernekraft
  4. Hydrogen
  5. Havvind

Mest lest akkurat nå

  1. Jente (17) ble sexfilmet i skjul. Så ble videoen delt på Snapchat: – Jeg har vært mye lei meg

  2. 42.003 nord­menn har fått første dose av korona­vaksinen

  3. Navn på omkommet er frigitt

  4. Akkurat nå disku­terer eksper­tene Norges koro­naregler. Spesielt på to områder kan det bli endringer

  5. Ble bedt om å jukse i korona-søknad

  6. – En flytting vil svekke flysikkerheten i redningsaksjoner