Oljeindustrien i fritt fall; den verste krisen vi noensinne har opplevd

KRONIKK: I de femti årene Norge har vært oljenasjon, har vi ikke opplevd større oljekrise enn den vi nå er rammet av. Krisen tvinger oss til et viktig valg: Hvilken oljeindustri vil vi ha i fremtiden? Det handler om nasjonens viktigste inntektskilde og tusenvis av arbeidsplasser.

Publisert: Publisert:

Debattinnlegg

  • Bjørn Vidar Lerøen
    Energikommentator og forfatter
iconDenne artikkelen er 187 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Avkastningen fra olje- og gassproduksjonen er ryggraden i økonomien som bærer nasjonens byrder. Uten Oljefondet ville vi ikke hatt de samme muligheter til å møte den mest dramatiske unntakssituasjon i vår levetid. De fleste nasjoner vil misunne oss.

Men selv oljeindustriens ryggrad kan likevel svikte. Det får vi dokumentert nå. I et komplisert og sammensatt bilde av årsaker har oljeprisen falt til under lønnsomhetsnivå for de fleste felt i Norge og i verden. Vi må sette inn ekstraordinære tiltak for at vår oljeindustri skal komme gjennom krisen. Og det haster. Uten kraftige og målrettede tiltak vil konsekvensene bli meget alvorlige, både i oljeselskapene og ikke minst i leverandørindustrien.

Nødvendige tiltak

Vi er kommet i en situasjon der også oljeindustrien trenger krisehjelp. Ved å åpne for umiddelbar avskrivning av kostnadene knyttet til investeringene i nye prosjekter, fremfor den eksisterende ordning med seks års avskrivning, vil oljeselskapene få tilgang til en kontantstrøm som gjør det mulig å holde hjulene i gang og få nye hjul til å svive. Ved å endre avskrivningsreglene kan prosjekter for langt mer enn hundre milliarder kroner årlig bli realisert de nærmeste årene. Det vil skape ny aktivitet og være en effektiv bekjempelse av den arbeidsledigheten som allerede har inntruffet og som truer norsk leverandørindustri.

Les også

Tidligere OD-topp: «Redusert petroleumsskatt i to år vil gi en vinn-vinn-situasjon»

I tillegg kan det være smart å lytte til forslag om å benytte denne tiden til permanent plugging av midlertidig forlatte brønner på norsk sokkel. Dette er arbeider som sannsynligvis beløper seg til omkring 500 milliarder kroner, og som må gjøres før eller senere. Her ligger en stor ordrereserve, ikke minst for rederiene som har rigg og forsyningsfartøyer.

Vi må også utforme en overordnet strategi for å komme gjennom krisen. De to viktigste retninger er å drøfte hvilken oljeindustri vi ønsker å ha i fremtiden og hvordan vi skal drive frem en omstilling som reduserer vår ensidige avhengighet til oljeindustrien.

Vi må ikke kaste bort krisens muligheter til å skape noe nytt i en verden som nok vil bli annerledes enn den vi kjente før den usynlige fiende tok tak i oss i form av et virus. Norge er i den privilegerte situasjon at oljeindustrien har gitt oss både penger og teknologi til å skape det som skal gi oss ny verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Les også

Erna kan ikke love snarlig løsning for oljebransjen

Flere kunder enn venner

Samtidig må vi holde fast ved at verden fortsatt trenger olje og gass. De som tror at vi skal komme ut av krisen uten oljeindustrien, spiller et høyt spill. Det er ingen energikilde eller råvare som har bidratt sterkere til å forme menneskehetens historie enn oljen. Noen vil sikkert fristes til å føye til at det heller ikke er noe som har bidratt sterkere til å ødelegge vår klode mer enn oljen. Det betyr likevel ikke at vi går mot en rask avslutning av oljealderen, selv om bekymringen for klimaendringene og motstanden mot oljeindustrien er økende. Oljeindustrien har i dag tilsynelatende flere kunder enn venner. I dette ligger det mye dobbeltmoral.

Det er ikke første gangen oljeindustrien rammes av krise. Denne gangen forsterkes imidlertid problemet ved at det har gått så vidt kort tid fra den forrige krisen som startet i 2014. Industrien foretok nok en gang tilpasninger med store kostnadskutt, som vi fortsatt merker ettervirkningene av, på godt og vondt. Nå må industrien igjen ta noe grep. De kan bli mer krevende enn sist, fordi det denne gangen er mindre fett å fjerne. Det går klare grenser hvor langt man kan skjære uten at det går ut over industriens evne til å levere kvalitet og sikkerhet. Samtidig vil nok industrien kunne trekke noen fordeler av de tiltak med truffet etter forrige krise.

Nå rystes imidlertid oljeindustrien kraftigere enn noen gang. Dramatiske hendelser i markedet har gitt en oljepris som ikke er til å leve med, verken i eller utenfor Opec. Fallet i oljeprisene har blitt forsøkt motvirket gjennom en avtale mellom Opec og frittstående oljeprodusenter om produksjonsbegrensninger, men avtalen er skjør og har så langt vist seg å være utilstrekkelig. Presset mot Norge for å redusere sin oljeproduksjon, noe vi gjorde i forståelse med Opec i perioden 1986–2002, er økende.

Vi har i de siste dagene fått rapporter om at Saudi-Arabia har levert betydelige oljevolumer for 12 dollar fatet, og at den amerikanske referanseoljen West Texas Intermediate (WTI) for første gang i historien har gått til under null dollar. Prisen på norsk olje har sunket til godt under 20 dollar. Det gir riktignok en positiv kontantstrøm for de fleste norske oljefeltene, men ikke mye mer. Dermed svekkes også statens skatteinntekter. Det er i denne situasjon norske politikere utfordres og tvinges til å tenke på industriens fremtid ved å gi selskapene er større del av de inntekter som genereres med en gang og utsette skattebelastningen til senere.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Norge må være med på ’oljedugnaden’»

Varige redusert forbruk

Vi har kommet oss gjennom kriser med brutale prisfall tidligere, men de kom da norsk oljeproduksjon var oppadgående og verdens oljeforbruk økende. Norsk oljeproduksjon har høyst sannsynlig nådd sin historiske topp, og produksjonsprofilene peker nedover. Verden opplever en betydelig svikt i etterspørselen etter olje. Reduksjonen kan være så mye som 30 prosent fra en historisk høy etterspørsel på 100 millioner fat per dag. Storforbrukere av olje står på bakken og ligger i havn. Luftfart og cruiseindustri er hardt rammet. Folk kjører mindre bil. Mange maskiner går med saktere fart.

Vi vil bevege oss ut av unntakssituasjonen, men vi må regne med at det kan bli et varig lavere oljeforbruk. Dertil kommer et forsterket krav om å bygge verden på mer fornybare energikilder.

Les også

Verdens største havvindmølle blåser mer liv i håpet om et norsk havvind-eventyr

Skal Norge fortsatt være en viktig aktør innenfor olje- og gassindustrien, må vi ta noen viktige beslutninger nå. Vi må bruke vår finansielle styrke til å sikre industriens fremtid, samtidig som vi arbeider for omstilling og et bredere industrielt og økonomisk mangfold og bidrar til et grønt skifte.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Stor uenighet. Politisk hastverk. «Fem personer»-regelen kom på tvers av råd

  2. Beboer på Lervig sykehjem har testet positivt for korona: – Spesiell og uavklart situasjon

  3. XXL fra krisehøst til koronaløft

  4. Få oversikt: Dette er de nye tiltakene mot koronasmitten

  5. Event­byrå: De nye korona­tilta­kene inne­bærer i praksis et arrange­ments­forbud

  6. Nye smittetilfeller: Fire i Stavanger og to i Sandnes

  1. Korona-viruset
  2. Olje og gass
  3. Oljeproduksjon
  4. Omstilling
  5. Leverandørindustri