Synet på private i velferden splitter partiene i Stavanger

KRONIKK: Noen ganger kan det være vanskelig å se forskjeller på partiene. Særlig lokalt, hvor ideologiske standpunkter kanskje har mindre betydning for politikken. Et område som likevel skiller seg ut, er synet på hvem som bør levere velferdstjenester.

Publisert: Publisert:

Hvem skal ha ansvaret for barnehagene og andre velferdstilbud – kommunen, ideelle organisasjoner eller private? Noen av partiene mener ikke så mye, andre mener sterkt, forskjellene er store. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Lars Kolbeinstveit
    Filosof, rådgiver i Civita

I et Civita-notat har jeg sortert partiene i Stavanger etter hvilket inntrykk de gir – fra mest positivt innstilt til kommersielle aktører, konkurranse og ulike markedsløsninger (Frp), til minst positivt innstilt (Rødt). Ikke overraskende ser man at partiene sprer seg ut over den klassiske høyre–venstre-aksen. De mer ideologiske standpunktene ser vi klarere på fløyene blant partiene. Et interessant trekk er at Fremskrittspartiet legger seg på en mer liberalistisk linje sammenlignet med de andre borgerlige partiene.

Mest pragmatiske løsninger

I bompengedebatten er Frp og Folkeaksjonen nei til bompenger (FNB) konkurrenter. Det er lettere å se forskjell på disse to partiene hvis vi undersøker hva de mener om private barnehager. I Frp’s program står det for eksempel at partiet «ønsker at private aktører skal overta driften av alle barnehager». Dette standpunktet står i ganske sterk kontrast til FNB, som ikke skriver særlig om offentlige versus private aktører i sitt program.

På spørsmål om hvor FNB står, svarer ordførerkandidat Frode Myrhol: «Når det gjelder barnehager, så er vi av den oppfatning at Stavanger kommune har en fin miks av kommunale, private ideelle og private kommersielle i dag. Ved nyetableringer i kommunen ønsker vi helst kommunale barnehager, men vi er ikke prinsipielt imot private.»

Partiene mellom Frp og Rødt har mer pragmatiske standpunkter om problematikken omkring offentlig versus privat eller ideell velferd. Partiene til venstre (Ap og SV) uttrykker imidlertid at nye aktører ikke bør være private. SV foreslår rekommunalisering, det vil si at dagens private tilbud overføres til kommunal regi. Det går likevel et relativt ganske klart skille mellom de ikke-sosialistiske eller borgerlige partiene.

Snevert syn på økonomi

I Stavanger har de borgerlige partiene, utenom Frp’s mer konsekvent liberalistiske syn, et ganske pragmatisk syn på private aktører. På venstresiden ser vi derimot – som på nasjonalt plan – at ideologisk motstand mot private aktører gjør seg mer gjeldende. Kritikken av såkalte «velferdsprofitører» og ideen om at skattepenger skal gå til «velferd og ikke overskudd for private», kommer ikke bare fra ytre venstre. Kritikken bygger derimot på en ganske snever forståelse av hvordan økonomien fungerer.

I dagens samfunn går mye av skattepengene tilbake til det private igjen når det offentlige etterspør private tjenester og varer. Private selskaper skaper verdier når de leverer alt fra barnehager til busser og medisinsk utstyr til det offentlige. Det er ikke slik at en privat aktør som bygger en barnehage, skaper verdier, mens en privat aktør «har sugerør ned i offentlige kasser» om hun driver en barnehage.

Det offentlige bør i stor grad levere tjenester hvor konkurranse vil fungere dårlig – en del infrastruktur eller helsetjenester er gode eksempler på dette. Men selv her er ikke skillet mellom det offentlige og private absolutt.

Rammer og kontroll avgjør

Det avgjørende er snarere at man lager gode rammebetingelser, og tar hensyn til kompleksiteten i markedet for ulike tjenester. For eksempel: Hvorvidt en kommune skal åpne for private leverandører og konkurranseutsetting, kan komme an på alt fra kommunens størrelse til hvilken tjeneste som skal utføres.

Uansett er det et sentralt element her at man nettopp ikke bør tenke for stivbent ideologisk, slik at viktige hensyn blir ivaretatt når man regulerer og utformer rammebetingelser.

Kristin Clemet spør på sin blogg 28. august: «Er det noen som vet om venstresiden har forsøkt å dokumentere at det offentlige får mindre for pengene når private utfører oppgavene enn når kommunene selv utfører dem?»

Dette spørsmålet har ikke fått noen gode svar. I Stavanger ser vi derimot at borgerlige partier verdsetter valgfrihet og konkurranseutsetting. Valgfrihet handler om respekt for mangfold og ulike menneskers forskjellige behov. Konkurranseutsetting handler blant annet om å utnytte ressurser bedre og å skape nytenkning. Kommunen bør skaffe seg korrektiv til egen virksomhet for å få bedre kunnskap om hvor godt man driver ulike velferdstjenester.

«Å åpne opp for private aktører handler – innenfor regulerte rammer – om å gi kommunens innbyggere best mulig tjenester og mest igjen for fellesskapets skattepenger.»

Les også

Hilde Øvrebekk: «Slutt å sløse med skattepengene våre!»


Publisert:

Les også

  1. – Norge et «annerledesland» i synet på ulikheter

  2. – Kommunalt eierskap er ingen garanti for at reglene følges

  3. – La oss sikre oss eit politisk styre som ikkje samanliknar barn med eit nettbrett

  4. – Ap, SV og Rødt i Stavanger tøver om spleiselag


Foto: Pål Christensen