Politimesternes «mission impossible»

KRONIKK: Landets politimestere er tildelt et umulig oppdrag.

Publisert: Publisert:

«Det ensidige søkelyset på å nå målet om to per 1000 i 2020 vil føre til store økonomiske problemer for politidistriktene i 2021», skriver Marit Ellingsen, forbundsleder i Norges Politilederlag i Parat. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Marit Ellingsen
    Forbundsleder, Norges Politilederlag i Parat

Uten tilstrekkelige økonomiske rammer blir det umulig å nå målet om to politifolk per 1000 innbyggere og samtidig opprettholde forsvarlig drift av politidistriktene.

23. juni leverte regjeringen Politi­­meldingen – et politi for fremtiden. Den ble presentert på Kripos av statsminister Erna Solberg og justisminister Monica Mæland. Den inneholder en liste med 43 tiltak som de vil at politiet skal gjennomføre, hvor målet om to politiutdannede per 1000 innbyggere innen 2020 er et av de viktigste.

Vi har ventet lenge på denne stortingsmeldingen. Når den endelig blir lagt frem, er det uten garantier om at det følger med midler til å finansiere tiltakene som blir presentert.

Les også

Nærpolitireformen slaktes av de ansatte: – Det er ikke så overraskende, svarer politimesteren

Drømmer?

Mitt umiddelbare spørsmål er om politiet blir satt i stand til å gjennomføre det regjeringen vil, eller om dette blir stående som en ønskedrøm som vanskelig vil la seg realisere?

Målet om to politiutdannede per 1000 innbyggere innen 2020 ble lansert av Politidirektoratet i 2008. Et samlet Storting har støttet opp om ambisjonen, og målet har vært styrende for tildeling av ressurser til politiet det siste tiåret.

Hendelsene 22. juli 2011, hvor politiet ble beskrevet som svakt rustet, organisert og ledet, har gitt økt oppmerksomhet om å gi politiet bedre rammer for å levere på samfunnsoppdraget.

Siden 2013 har bemanningen i politiet økt med 2500 årsverk, og politiet har i dag rundt 17.500 årsverk. Dette er en økning fra 1,71 i 2013 til 1,94 polititjenestemenn per 1000 innbyggere i 2019.

At regjeringen nok en gang løfter betydningen av økt politibemanning, er i utgangspunktet en gladsak for politidistriktene. Det er et stort behov for flere patruljer, etterforskere og forebyggere, og aktuelle politiutdannede står i kø for å søke jobbene.

Les også

Stavangers ordfører bekymret for politiets bemanning: Slik svarer justisministeren

Les også

Lokale Høyre-politikere: «Politiet skal styrkes, skritt for skritt!»

Strammere handlingsrom

Så hva gjør dette oppdraget så vanskelig å utføre?

Svaret er, som justisminister Monica Mæland presiserte, at det følger ikke penger med tiltakene, dette gjelder også ansettelsen av flere polititjenestemenn.

Eventuelle midler til de ulike tiltakene må bevilges over statsbudsjettet. Foreløpige signaler er ikke økte midler og større handlingsrom, men heller et enda strammere budsjett for 2021 enn for 2020.

Politimesterne må derfor finne pengene innenfor tildelt budsjetter. I 2020 er det riktignok tildelt midler for å ansette i henhold til tildeling av stillinger, men samtidig er budsjettet strammet inn på andre områder.

Noe av årsaken til politidistriktenes økonomiske utfordringer skyldes konsekvensene av «nærpolitireformen» og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen).

Virkningen av regjeringens ABE-reform de siste sju årene har ført til en vesentlig reduksjon av det økonomiske handlingsrommet i politidistriktene.

Politireformen har ført til mer profesjonalisering. Det er høyere krav til beredskap, bedre kvalitet i etterforskningen, og mer tid og ressurser går til trening og opplæring. Videre har den ført til en konsentrasjon av funksjoner og tjenester på mer sentrale steder i distriktene, noe som har ført til økte utgifter til eiendom.

Politiet har fått en stork økning i budsjettene de siste årene, men dette har ikke vært frie midler. Økningen har vært bundet til mange øremerkede tiltak, blant annet målet om økt politibemanning.

Les også

Justisministeren: «Tillit til at politiet selv prioriterer»

Tildelt budsjettrammer må holdes

Det ensidige søkelyset på å nå målet om to per 1000 i 2020 vil føre til store økonomiske problemer for politidistriktene i 2021. Videre vil det få utilsiktede og uønskede effekter som kan føre til at politiets evne til å levere på det totale samfunnsoppdraget blir svekket.

Selv om det ansettes nye politibetjenter sent i kalenderåret 2020, vil de får en helårsvirkning i 2021.

Gjennom flere år har politidistriktene fått budsjettet i havn ved å ha ledighet i tildelte politistillinger og øvrige vakanser.

Flere av politiets oppgaver er hendelsesstyrt, og det er vanskelig å planlegge i henhold til budsjetteringsprosessene. Ved alvorlige hendelser er det behov for å sette inn ekstra innsats, og det krever ekstra ressurser.

Behov for nye biler, større kontorlokaler, øvingssenter, innkjøp av utstyr osv. må balanseres mot hvor mange politistillinger det kan ansettes i.

Politimesternes økonomiske handlingsrom ligger i de variable kostnadene som overtid, investeringer og øvrige driftskostnader. Ifølge ressursanalysen fra Politidirektoratet utgjør dette en forsvinnende liten del av budsjettet. Mellom 80 og 90 prosent brukes til personell, altså lønn til ansatte.

Videre utgjør eiendomskostnadene (EBA) ca. 10 prosent. Det reelle økonomiske handlingsrommet, hvis man ikke kan holde stillinger ledige, er derfor langt under 10 prosent for de fleste politidistriktene budsjett.

Les også

Skal vi møte SIAN med balltre, debatt eller bare ignorere dem?

Økte kostnader

Nærpolitireformens formål var å gi et politi som var operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Politiet har vært gjennom en struktur- og kvalitetsreform, og begge deler har ført til økte kostnader i politiet.

Politimesterne, med sine ledere, involverer nå de tillitsvalgte og vernetjeneste i håp om å kunne finne løsninger som gjør at de klarer å levere på oppdraget innenfor tildelte budsjettrammer.

Å utføre samfunnsoppdraget er i utgangspunktet vanskelig nok. Det virkelig vanskelige er imidlertid å vite hvordan man skal balansere målkonfliktene i kravene fra Justisdepartementet innenfor tildelt budsjettramme. Etter min mening er dette «mission impossible».

Publisert:

Les også

  1. – Hvert eneste år har politiets budsjetter vokst

  2. Sp vil ha med Frp på opprør mot politireformen

  3. Mange­millionær kan bli nektet å opp­søke naboen

  4. Cato fant denne på stranda, og tok den med seg hjem. Det skulle han ikke ha gjort

Mest lest akkurat nå

  1. Warholm reagerer på at Ingebrigtsen fikk kongepokalen: – Jeg vil ha en begrunnelse

  2. Bytyqi med ny drømmescoring da Viking slo tilbake

  3. Bilbrann på fylksvei 44

  4. Se Gospel Church her

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Front­kolli­sjon på E39 i Lyngdal

  1. Politiet
  2. Beredskap
  3. Monica Mæland