Frykt for omdømmet knebler ytringsfriheten

KOMMENTAR: Omdømmet har med tiden blitt svært viktig for styret og ledelsen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Så viktig at det kan gå på helsen løs både for ansatte og pasienter. 

Publisert: Publisert:

Kreftsykepleier og tillitsvalgt Gudrun Therese Eiane har sagt til Aftenbladet at hun opplever et dårlig ytringsklima ved Stavanger universitetssjukehus.

Debattinnlegg

  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Fagbokforfatter

Jeg skjønner det ikke. Kanskje jeg har misforstått noe, men er ikke sykehuset en offentlig institusjon som skal yte god helsehjelp – og ikke en merkevare som skal bygges med et godt omdømme? Hvis et godt omdømme er viktig, så kommer det av seg selv med god pasientbehandling, nok ansatte, gode turnuser og en dyktig, lyttende ledelse som bygger et godt ytringsklima på arbeidsplassen. I dag jobber kommunikasjonsavdelingen og ledelse med omdømmet, tilsynelatende uten å jobbe med det som gir et godt omdømme, nemlig god pasientbehandling og gode arbeidsforhold for de ansatte – forstå det den som kan. 

Både tillitsvalgte og enkeltansatte som bringer kritikkverdige forhold til torgs risikerer å bli utsatt for represalier. Ansatte våger sjelden å delta i den offentlige debatten. De våger knapt å ta opp kritikkverdige forhold internt og de våger så vidt å varsle. Det skyldes neppe åpenhet og et godt ytringsklima, som fungerende kommunikasjonsdirektør hevder at SUS har, i Stavanger Aftenblad 10. juli: «Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken om ytringsfrihet og represalier. Åpenhet og dialog er en forutsetning for trygge og gode helsetjenester.»

Beklageligvis tar flere ansatte ved SUS som enten har varslet eller ytret seg kontakt med meg. Beklageligvis, fordi de ikke skulle hatt behov for det. Beklageligvis, fordi de blir utsatt for urovekkende represalier. Det de forteller gjør vondt, og det er gjenkjennelig fra min egen ytring og varslingssak i 2014/2015 ved SUS.

Jeg ytrer meg fortsatt. Jeg har ingenting å være redd for. Jeg trenger ikke frykte represalier fra SUS lenger. Likevel er det ubehagelig å kritisere SUS fordi ekkoet fra den gang fortsatt gjaller mellom fjellene, og jeg blir kritisert for å bringe kritikken til torgs. 

Forfatteren av dette debattinnlegget, Målfrid J. Frahm Jensen, har engasjert seg sterkt i pasienters møte med den psykiatriske helsetjenesten. Foto: Fredrik Refvem

Hva er styrken på brillene til ledelsen? Hva er det de ikke ser, eller vil se, som både ansatte, pasienter og pårørende ser? Og hvorfor er de så forbannet opptatt av omdømmet? Vi skulle nesten tro at ledelsen tror at folk ikke vil søke helsehjelp fordi noen ytrer seg kritisk om pasientbehandling, enkelte avdelinger eller organiseringen av et offentlig sykehus? Kanskje kan både ansatte og journalister begynne å tro det, så lenge det blir hevdet. Er det slik at bare en gjentar noe hyppig, så blir det en sannhet?

Å hevde at folk ikke vil søke helsehjelp, hvis noen ytrer kritikk mot sykehuset er nødvendigvis Ikke sant, selv om det har blitt et mantra. Mantraet er hevdet til meg og til ansatte ved SUS. Det er ikke ytringsfrihet. Det er heller ikke åpenhet. Det er trusler. 

Ytringsfriheten må gjelde også i helsesektoren, det må være stor takhøyde for å si fra om noe er galt, skriver Aftenbladet i lederen 11. juli.

Amen! skriver jeg. 

Kanskje det er betimelig at Aftenbladet spør de ulike avdelingene på SUS om hvor mange ansatte som har sagt opp i løpet de siste årene, og hva disse oppsigelsene er grunnet i. Enkelte har nemlig en arbeidshverdag som ikke går opp. De får ikke tid til god pasientbehandling. Noen blir utrygge og redde, andre går hjem med dårlig samvittighet hver eneste dag. Arbeidsforholdene går ut over pasientsikkerheten, noe jeg er mer bekymret for enn det tilsynelatende viktige omdømmet. 

Misforståtte lojalitetskrav til arbeidsplass og ansatte kan ikke gå på bekostning av pasientsikkerheten. Hvis noen sier fra om kritikkverdige forhold, det være seg internt eller i pressen, skal de ikke utsettes for represalier. I dag trumfer omdømmet både ytringsfrihet og pasientsikkerhet, selv om det skulle vært motsatt. For ansatte som ytrer seg kritisk kan det handle om samvittighet overfor pasienter som trenger god helsehjelp, og behovet for en trygg og god arbeidsplass. For ledere på ulike nivå, synes det å handle om økonomi og omdømme. Ledere i helsetjenesten som stenger ørene for kritikk er potensielt farlige ledere.

Helsefolk har ytringsfrihet. De har en plikt til å si fra om ting som kan være til skade for pasienten. Lojaliteten må ligge hos pasienten, ikke økonomisjefen, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da han åpnet en konferanse om helsejournalistikk i Oslo 5. september 2016. Jeg tar for gitt at han fortsatt mener det.

Publisert:

Les også

  1. Da hun varslet om kritikkverdige forhold, startet kollegene underskriftskampanje mot henne

Mest lest akkurat nå

  1. Nattklubbene i Stavanger får åpne klokken 20

  2. Nytt smittetilfelle i Sandnes

  3. Sjekk alle tiltakene: Innfører forbud mot skjenking av alkohol etter midnatt

  4. Koronaens klasseskiller

  5. Da koronaen slo til, tok skuespiller­paret ekstra grep om hagen

  6. – Jeg er 43 år og lurer ennå på hvorfor jeg ble forlatt

  1. Ytringsfrihet
  2. Stavanger Universitetssjukehus (SUS)
  3. Varsling