En mer inkluderende samfunnsdebatt – ja, takk!

DEBATT: Vi må gjøre noe med frykten for hets og trusler i sosiale medier mot dem som ytrer seg offentlig.

Publisert: Publisert:

«Undersøkelser viser at unge deltar sjeldnere i samfunnsdebatter enn andre aldersgrupper. Rådet vil finne ut hvorfor», skriver Nancy Herz, leder av det nye Ungdommens ytringsfrihetsråd. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Nancy Herz
    Leder, Ungdommen ytringsfrihetsråd

Det var tilfeldigheter som fikk meg til å sende inn mitt første innlegg til lokalavisen. Siden det første innlegget i Haugesunds Avis i 2013 har jeg skrevet flere titalls tekster i både lokale og nasjonale medier. Det å vite at noen leste og lyttet motiverte meg til å skrive mer, og det samme gjorde viten om at i andre land risikerer noen livet for å gjøre det samme.

I Norge risikerer vi ikke fengsel eller dødsstraff for å bruke stemmen vår, men det er likevel begrensninger som gjør at noen deltar i større grad enn andre. En av disse begrensningene er netthets, trusler og sjikane som gjør at unge kvier seg for å delta i samfunnsdebatten.

Hvorfor er det slik? Gjennom Ungdommens ytringsfrihetsråd håper jeg å være med på å finne ut av det – og å skape en mer åpen samfunnsdebatt med plass til flere unge stemmer. Prosjektet skjer i regi av Norsk PEN og Fritt Ord, og jeg håper folk unge fra hele landet med ulike identiteter og erfaringer vil søke!

Les også

Ungdommenes kroppsbilde preges mer av de stygge tingene vi sier til oss selv, enn de flotte tingene vi sier til dem

Hets og trusler

Det er nemlig ikke lenge siden jeg snakket med en engasjert venninne som fortalte meg at «jeg ville skrive noe om den saken, men orker ikke hets akkurat nå». Det er trist å høre, men det er gjenkjennelig.

Undersøkelser viser at unge deltar sjeldnere i samfunnsdebatter enn andre aldersgrupper. Rådet vil finne ut hvorfor, men jeg tror at en del av svaret ligger i frykten for hets og trusler og det faktum at det er vanskelig å komme unna på grunn av sosiale medier.

Les også

Stavanger lar ungdommene ta småjobber, men Sandnes sier nei

For demokratiet vårt

Sjikane rammer også ungdommer ulikt. Unge som er mørkere i huden enn meg, som har en annen kjønnsidentitet eller kjønnslegning enn meg eller en annen funksjonsvariasjon opplever hets og trusler på andre måter.

Samfunnsdebattant Andreas Hasle beskrev dette godt da han i 2018 skrev i en kronikk:

«Å delta i debatten har alltid kostet mer for noen enn for andre, men med sosiale medier blir det stadig vanskeligere å slippe unna. Det hever terskelen. Kanskje har vi tiet i hjel den neste Deeyah Khan, Amal Aden eller Lan Marie Berg allerede før de har hevet stemmen. Det har ikke Norge råd til.»

Når noen grupper ikke deltar i samfunnsdebatten, overlater vi muligheten til å forme samfunnet og sette dagsordenen til de få. Dette er et demokratisk problem.

Les også

Natasja Askelund: «Når politikere høvler ned kritikk»

Åpenhet uttrykt

Mitt ønske for arbeidet med Ungdommens ytringsfrihetsråd er å skape en mer åpen samfunnsdebatt, hvor unge ikke må vurdere om de orker å bli hetset før de bruker stemmen sin.

Denne åpenheten kan uttrykkes på følgende måter:

  • Åpenhet i ikke å diskreditere meningsmotstanderne sine opplevelser og å ta dem på alvor.
  • Åpenhet i språket – ikke bidra til å skape et debattklima hvor vi snakker om «oss» og «dem».
  • Åpenhet i form av å gi folk muligheten til å ombestemme seg og endre mening.
  • Åpenhet i form av å løfte frem nye stemmer.
  • Åpenhet i form av ikke å bruke hersketeknikker.

Jeg håper vi sammen i Ungdommens ytringsfrihetsråd klarer å bidra til å løfte fram unge stemmer som tidligere ikke har blitt hørt i mediene. Så håper jeg politikerne og andre samfunnsaktører vil lytte til oss og vise at de tar unge stemmer på alvor.

Jeg valgte å bruke min stemme slik at flere kan bruke sin både ute i offentligheten og på hjemmebane. Det håper jeg flere vil gjøre.

Les også

MAGASIN: Møt ti av fremtidens rogalendinger (inkl. Nancy Herz)

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  2. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  3. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  4. 200 kilo poteter, 200 kilo skinke, 14 bokser eplemos og drøye 50 kilo mel går med når det skal lages komlemiddag i USA

  5. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  6. To smittet av koronavirus i Randaberg

  1. Samfunnsdebatt
  2. Ytringsfrihet
  3. Debattkultur
  4. Ungdom