Skriva nynorsk?

DEBATT: Rogaland mållag sitt 100-årsjubileum og ny språklov har sett nynorsk på dagsorden i distriktet vårt. At mange i kommunar med nynorsk som hovudopplæringsmål likevel vel å bruka bokmål, er tankevekkjande. For det er vel ikkje det som er målet?

«Det treng ikkje vera tvil om at det går an å vera midt i den pulserande, moderne verda og på same tid vera fullverdig deltakar også som nynorskbrukar», skriv Lars Olav Fatland. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Lars Olav Fatland
    Vanvik
Publisert: Publisert:

Oppfylgjingsspørsmålet melder seg kjapt: Var det noko som gjekk gale? Språkvalet er individuelt og berre ditt eige. Eg trur det var enklare før; i alle fall slik eg sjølv opplever det når eg ser tilbake på mi eiga språkreise.

Eg blei fødd inn i den nynorske verda med foreldre som snakka dialekt utan knot. Språkutviklinga blei styrkt gjennom skuleløpet av konsekvente, engasjerte og kunnskapsrike lærarar. Det var aldri tvil om at nynorsk var verdfull reiskap og kvardagsspråket mitt.

Les også

Rogaland Mållag fyller 100 år: «Rogalandsmålet er nynorsk»

Viktige lærarar

I ettertid skjønar eg kor viktige lærarane mine var med tanke på å skapa eit slitesterkt språkmønster. Dei glødde for nynorsken og heldt fana frå Ivar Aasen høgt. Dette gjennomsyra lærararbeidet deira og skapte haldningar hos oss som var elevar på den måten at me skjøna her var noko verdfullt me ikkje burde svikta.

Notida sine lærarar har sjølvsagt eit anna tilhøve til opplæringsspråket. Tidsånd, verdiar og trendar har nedfelt seg i eit meir dempa engasjement for nynorsken. Kunnskapsministeren sitt uroande innspel om manglande nynorskopplæring i lærarutdanninga, lovar ikkje godt for framtida. Situasjonen for mindretalsspråket blir i stor grad avgjort i skulen, men i nært samarbeid med barnehagen. Mykje kviler på læraren, men også konsekvensar av skulepolitiske vedtak og struktur styrer praksis.

Bortfallet av nynorsk gjennom ungdoms- og vidaregåande skule syner eit latent og stort forbetringspotensial. Den massive overgangen frå nynorsk til bokmål er også konsekvens av den generelle språksituasjonen. Fleirtalsmålet er meir synleg, har større gjennomslagskraft og fangar automatisk fleire. Det er ikkje tilfeldig at born i rolleleik slår over til austlandsk dialekt når dei leikar seg inn i viktige og ansvarsfulle roller. Det er meir enn tvilsamt om Oslo-born nyttar strilemål i parallelle situasjonar.

Spennande utfordring

I ei tid med opnare grenser, større samkvæme og språkmangfald bør det liggja spennande utfordring i å velja det lokalt forankra og identitetsskapande. Det treng ikkje vera tvil om at det går an å vera midt i den pulserande, moderne verda og på same tid vera fullverdig deltakar også som nynorskbrukar. Det finst nokre lysande motstraums døme med bokmålsbakgrunn på nett det. Eg tenkjer på rektor ved universitetet i Stavanger, og på journalisten i Bergens Tidende som snakkar bokmål, men skriv nynorsk. Dei har nok oppdaga at det å bruka nynorsk kan føra fram til gylte årer i det elles gråleta språklege grunnfjellet.

Les også

  1. Ny språklov krever at også fylkene svarer på brukerens målform

  2. Ny språklov krever at også fylkene svarer på brukerens målform

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Mann omkom i arbeidsulykke

  2. Her blir det berømte naustet fjernet - dette er planen nå

  3. «Garderobekulturen» er fortsatt et problem hos gutta

  4. Kjørte i 195 km/t – må være uten lappen i fire år

  5. Hun erstattet det gamle skuret med oransjeri: – Den beste investeringen vi har gjort

  6. Stavanger-barnehager kan gi gebyr når foreldre henter for seint. Nå vil kommunen rydde opp