Er klimakrisen en krise for alle; hvorfor står generasjon mot generasjon?

KRONIKK: Hvorfor splittes generasjoner av ulike oppfatninger av klimaspørsmålet? Er klimakrisen egentlig en krise?

Publisert: Publisert:

God illustrasjon på hvordan stadig flere unges bekymring for klimakrisen er global og gjennomgripende: Greta Thunbergs bilde som bakgrunn for brasilianske Juliana Strassacapa og Catalina Garcia fra Colombia opptreden på Rock in Rio 3. oktober 2019. Foto: Leo Correa, AP/NTB

Debattinnlegg

Alyona Oftedahl
Masterstudent i samfunnssikkerhet, UiS

Mens ungdommer streiker for fremtiden, benekter en voksen befolkning klimakrisens eksistens. En utbredt oppfatning blant eldre er at det ikke er en krise, kun klimaendringer. De yngre opplever imidlertid situasjonen alvorlig, som en krise på randen av katastrofe.

Kriser som utvikles over tid, kan være vanskelig å definere som kriser i den innledende fasen. Det er nasjonale og internasjonale politiske ledere som skal definere hvorvidt en gitt situasjon er en krise. Dagens diskusjoner om klimakrisen viser hvor vanskelig dette kan være.

Det er viktig å definere en krise for å kunne håndtere den. Selv om det ikke finnes noen universell definisjon av kriser, har de ulike definisjonene felles karakteristikker: Trussel, usikkerhet, manglende kontroll, tidspress, for mye eller for lite informasjon samtidig og beslutningsutfordringer er noen av elementene som kjennetegner en krise.

Med andre ord, en krise er en uønsket endring fra en normaltilstand som medfører problemer som ikke kan løses med ordinær organisering. Klimaendringer er utvilsom en slik tilstand og har enormt ødeleggende potensial, og er derav en krise. Men ikke for alle.

Økt polarisering mellom generasjoner

Så snart krisen er konstatert, må man forvente uenighet og konflikter mellom ulike interesser. Generasjonskonflikten vi bevitner i dag er et eksempel på det. Den eldre generasjon misliker sterkt ungdommenes dystopiske tenkemåte. De vil ikke høre sannheten om at vi befinner oss i en krise. En erkjennelse av det vil bety at krisen må håndteres, og at vi må ofre noe.

Vi vet at vi kan gjør noe med det, vi har virkemidlene, men har ikke viljen til det fordi vi ikke vil redusere velferden vår. I stedet for å kalle en spade for en spade, bruker klimafornektere uttrykket «klimaendringer», som lyder passivt og mildt i kontrast til sterkere ord brukt av forskere og den yngre generasjonen. De symbolske konnotasjonene fører til økt polarisering i samfunnet. Sterke ord er imidlertid nødvendig for å anspore politikere til upopulære, men nødvendige beslutninger.

Sannheten er ubehagelig. Vi ønsket ikke å høre sannheten fra autoriteter og godt voksne, som Al Gore, og i enda mindre grad fra Greta Thunberg. Overraskende nok lykkes hun med å markere alvoret med sitt skarpe budskap. Dette vekker sterke negative reaksjoner hos den eldre generasjon. Muligens opplever voksne hennes retorikk som anklager og reagerer derfor med passiv-aggressiv adferd når de tillater seg å latterliggjøre en 16-åring.

Men det som er viktig for voksne å forstå, er at tenåringer i dag har full rett til å problematisere klimakrisen. Vi har nå en eldre generasjon som føler seg angrepet, og en yngre generasjon som føler seg sviktet – hvor sistnevnte blir sittende igjen med konsekvensene av den eldre generasjonens handlingslammelse.

Les også

Thunberg stjal showet under Nordisk råds prisutdeling – nektet å ta imot pris

Les også

Erna Solberg rister av seg nordisk klimakritikk

Urettferdig fordeling av risiko mellom generasjoner

De godt voksne i dag vil ikke oppleve de verste konsekvensene av sine handlinger og prioriteringer. Generasjonskonflikten er et resultat av en urettferdig fordeling mellom generasjonene. De som forårsaket krisen, må ikke håndtere dens konsekvenser. Hvordan kan da Thunberg og hennes jevnaldrende leve en vanlig barndom uten bekymringer om framtida, som de voksne mener de bør gjøre? Det er voksne som utformer politikk. Det lange perspektivet av klimakrisen utfordrer dette, og viser at 16-åringer bør få stemmerett. Barn som historisk sett ikke har en stemme i politikken, uttaler seg nå i det offentlige, men møter sterk motstand.

Vi ser mengder av intelligente barn og unge som tar tak i alvoret av klimakrisen på en mer effektiv måte enn de voksne som sitter med makten. Med motstand haglende fra alle kanter.

Emmanuel Macron advarte Thunberg om at hennes «radikale» holdning «deprimerer en generasjon».

Vladimir Putin uttalte seg nedlatende om at «ingen forklarte Greta at den moderne verden er komplisert og sammensatt.»

Bernard Arnault, den franske forretningsmagnaten som styrer verdens største luksusvareselskap, sa at hun «unner seg en absolutt katastrofisme rundt verdensutviklingen. Jeg synes det er demoraliserende.»

Andre går så lavt som til nedlatende kommentarer om Thunbergs psykiske helse, alder og kjønn. Noen kommenterer at Greta heller bør være på skolen enn å tale for FN. Det er hun helt enig i. Hun synes ikke selv hun burde vært nødt til å stå der, men Greta gjør det fordi hun opplever at de voksne ikke har gjort det de burde ha gjort for lenge siden.

Les også

Tre generasjoner: «Norge må slutte å lete etter olje og gass»

Kriser kan skape nye muligheter

Vanligvis ser vi på kriser som kollaps i mening og forståelse. Men det er mulig å snu det på hodet og se på en krise som en mulighet for reform, endring og vekst. En mulighet til å bli et bedre samfunn i dag enn vi var i går. Kriser kan være en nødvendig fase menneskeheten må gjennom for å reorganisere seg og tenke nytt.

Men for å klare det må vi erkjenne at den eldre generasjon ikke lenger har rett til å benekte klimakrisen fordi den er «ubehagelig» og «deprimerende». De voksne må høre på de unge, de er både den første generasjonen som opplever konsekvenser av klimakrisen – og muligens den siste generasjonen som kan gjør noe med den.

Les også

Magasin: Lei av dystre klimanyheter? Her er 11 eksempler på tiltak som faktisk fungerte

Les også

Bård Vegar Solhjell: «På rett side av oljehistoria – vi må førebu oss på den verda vi ønskjer, ikkje den vi fryktar»

Les også

Professor: «Månen er en gul ost»

Les også

Erik Tunstad: «Den sjette utryddelsen på Jorden»

Les også

Tar av på Twitter: - Er Greta Thunberg en tidsreisende fra 1800-tallet?

Publisert: