Verdens beste dyrevelferd? Ikke om du spør grisen

DEBATT: «Dyr skal gis utløp for artstypiske behov», står det i dyrevelferdsloven. Vel, for grisen er det å grave i jord, utforske og lete etter mat – utendørs – en klassisk artstypisk adferd.

Artsypisk adferd for grisen er å grave i jord, utforske og lete etter mat; smågrisene er bare et par dager gamle når de første gang tar trynet i bruk for å undersøke sine omgivelser.

Debattinnlegg

  • Helle Haukvik
    Helle Haukvik
    Veterinær og rådgiver, Dyrevernalliansen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Dette skal ikke handle om slag eller spark. Ikke om kastrering av gris uten bedøvelse, brudd på forskrifter eller om representanter for «verdens beste dyrevelferd» som lærer bort ukultur og «privatfornuft» (et begrep som ble brukt av en svineprodusent i grisedokumentaren på NRK). Heller ikke om Mattilsynets hastevedtak på 40 prosent av inspiserte svinegårder i 2018.

For selv om man skulle lykkes i å «rydde opp» i den grove svikten som nå er dokumentert for hele Norge (som f.eks. å la syke dyr ligge og dø), vil norsk svinehold fortsatt ikke holde mål.

Grisen trenger selvsagt frihet fra vold, behandling ved sykdom, og den trenger et miljø som ikke stimulerer til leddbetennelser og liggesår, slik dokumentaren viste.

Grisen er en opportunist

Men grisen trenger mer. Som alle andre – mennesker og dyr – vil den oppleve noe! Grisen er en utforskende art – en opportunist med masse nysgjerrighet, og den er usedvanlig godt utstyrt i så måte: Grisens tryne er en fascinerende konstruksjon – kall det gjerne for grisens opplevelses-senter.

Jeg vil oppfordre alle til å bli kjent med det: Føl på den øverste harde delen - selve graveredskapet – skapt for å bryte opp torv og skogsmark på jakt etter røtter, larver og annet snacks. Og så den nederste myke og svært bevegelige delen av trynet; selve lukte- og sanseorganet som hjelper grisen til å finne godsakene.

Dyrevelferdsloven er tydelig nok: Dyr skal «holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd». Dette innebærer selvsagt mange ting, deriblant bevegelse og sosial adferd. Og for grisen er det å grave i jord, utforske og lete etter mat en klassisk artstypisk adferd; smågrisene er bare et par dager gamle når de første gang tar trynet i bruk for å undersøke sine omgivelser.

Tomme ord

«Nyt Norge!» står det så forlokkende på skinke og svinekoteletter i butikken. Per i dag er dette tomme ord, mer egnet til å provosere enn å gi tiltro. Men tapt tillit kan gjenvinnes. Da må fjøsdøra åpnes, og grisen komme ut.

Så kan grisen gjøre det den er skapt til: Å grave i jord, å sanse, å bryte opp gras- og skogsmark – ete biller, mark og mye mer. Kort sagt, den kan nyte Norge!

Les også

  1. Mens hun slo smågriser ihjel mot veggen, tenkte Norun Haugen: «Dette gjør du for dyrene»

  2. Omstridte svinebønder leverer ennå kjøtt

  3. Mattilsynet fant avvik hos 150 av 189 svinebønder i Rogaland

  4. – Veljaren som et det bonden produserer, har òg eit ansvar

Publisert:
  1. Landbruk
  2. Dyrevern
  3. Gris
  4. Grisehold

Mest lest akkurat nå

  1. Strammer inn tirsdag: – Det blir tiltak vi vil merke i hverdagen vår

  2. Forsker Gunnveig Grødeland: – Omikron kan være veien ut av pandemien

  3. Frykter du ny korona­bølge? Nå kommer FHI med glad­nyhet

  4. Bør uvaksinerte nektes hjelp om de blir syke?

  5. Stålverket på Jørpe­land legges ned – 77 ansatte mister jobben

  6. Regjeringen framskynder tredje dose for alle over 45