Soltak er en viktig del av energiløsningen
DEBATT: I dag er solenergi - integrert i tak eller på toppen av tak - et godt og fornuftig supplement til vannkraft.
- Tore HasselDaglig leder, Hassel Solar AS
- Trond Furenes IngebretsenStyremedlem, Hassel Solar AS

Verden står i en pågående energikrise, det merkes også lokalt. Dette kunne vi si også før krigen i Ukraina, og årsakene til energikrisen er flere. En del av løsningen kan være nærmere enn vi tror - på egne tak, med energi fra den største, varige energikilden som finnes, nemlig solen.
Økt etterspørsel på strøm
Elektrifisering skjer i alle sektorer, og nye, energikrevende industrier vokser frem. Stadig mer går på strøm, privat og i industrien. Økningen skjer samtidig som tilgangen til stabile energikilder som kull- og kjernekraft avtar, så etterspørselen øker raskere enn ny kapasitet kommer til.
Kjernekraft er politisk problematisk, kull for dyrt og for skittent, gassprisene har gått til himmels, og brukes som grunnlast istedenfor bare å ta toppene. Vindkraft på land er kostnadseffektivt, men kontroversielt. Flytende havvind spennende, men fortsatt langt frem.
Inngrep i naturen
Vannkraft er fantastisk: Fornybart, regulerbart og effektivt. Men ny vannkraft i stor skala utbygges ikke uten større inngrep i naturen. Så da blir det sol, da!
For solenergi, den kan bygges ut konfliktfritt på så godt som alle byens tak. Kombinerer man solenergi med hustak, skjer det mye spennende – for alle hus må jo ha tak! Multiconsult slo fast i en nylig publisert rapport at solenergi har potensiale til å bli større enn vannkraft - i Norge! Også Stavanger kommune slår fast at solenergi blir en viktig del av fremtidens energiforsyning. Enova følger opp, og gir husholdninger nesten 50.000,- i støtte pr tak.
Bare i Stavanger kommune er det nærmere 50.000 hus, fordelt på eneboliger, tomannsboliger og rekkehus (SSB, 2022). Et gjennomsnittlig soltak (Hasseltak) produserer ca .11-13.000 kWt ren energi pr år. Dersom halvparten av boligene i Stavanger kommune hadde hatt soltak istedenfor ordinær takstein eller shingel på taket, ville disse produsert ca. 300.000.000 kWt energi pr år. Det er 300 GWh. Og da er verken næringsbygg, garasjer eller hytter tatt med. Til sammenlikning produserer den største vindparken i regionen (Bjerkreim) ca. 1.000 GWh pr år.
I dag er solenergi - integrert i tak eller på toppen av tak - et godt og fornuftig supplement til vannkraft. Nettopp dette samspillet kan være enda viktigere i fremtiden: Dersom man produserer flere hundre GWh i byene våre om sommeren, kan vannet i magasinene lagres til mørkere dager. Selv om batterier etter hvert blir en del av husholdningene, så vil nok dette i første omgang handle om å ta vare på egenprodusert strøm (til kvelden/natten), og utjevne effektforbruket slik at man får lavest mulig nettleie om vinteren.
Solid, flott og varig
Med soltak mener vi BIPV - bygningsintegrerte solceller - som utgjør komplette, tette soltak, med akkurat samme funksjon som tak av skifer eller takstein. Solid, flott og varig - men i motsetning til vanlige tak produserer soltaket strøm i hele takets levetid. Det skulle nesten vært påbudt!
Dersom man produserer flere hundre GWh i byene våre om sommeren, kan vannet i magasinene lagres til mørkere dager.
Les også
Akkurat nå er soltaket til Oddny og Tore en pengemaskin: – Her om dagen solgte vi strøm for 350 kroner
Nå må Even (14) dusje med alarmen på
Seks ordførere ber Jonas Gahr Støre droppe skattejakt hos Lyse
Nå må vi hjelpe dem som knapt har råd til vinteren som kommer
Interessen for solceller har eksplodert: – I fjor installerte vi fem anlegg i uken. Nå er det er det 50–100 i uken
Det koster ikke 30 kroner å dusje. Med sparedusj og strømstøtte er prisen rundt tre kroner