På tide med kommunalt stygghetsgebyr?

DEBATT: Hvordan kan det ha seg at jo rikere og større Stavanger blir, jo styggere blir byen?

Det fine med en slik løsning er at det fortsatt vil være mulig å bygge stygt dersom en utbygger har ønske eller særlig grunn; som i enkelte prosjekter der det er spesielt dyrt og teknisk krevende å bygge pent.
  • Øivind Geheb Schothorst
    Siviløkonom og deltaker på Civita-akademiet
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Parallelt med de siste tiårenes rivende utvikling i byens folketall og økonomiske stilling, har Stavanger i stort gått fra koselig og sjarmerende, til å bli kaldere og gråere. Før bygde vi bydeler med sammenhengende trehusbebyggelse – rekker, gater og sluttede kvartaler. Nå bygger vi «bydeler» med ruvende høybygg med lange ubrutte fasader.

Der hvor vi ført brukte treplanker, bygges det nå med naken betong. Der hvor vi tidligere prioriterte parker, prioriterer vi nå parkeringsplasser og bilgater. Bare se til nye Paradis bydel, Jåttåvågen eller Nye Lervig Brygge. Det er vanskelig å se for seg at det i fremtiden kommer til å sitte et venninnepar på kafé, barn som leker eller et ektepar på spasertur i noen av disse bydelene.

Det fine med en slik løsning er at det fortsatt vil være mulig å bygge stygt dersom en utbygger har ønske eller særlig grunn; eksempelvis dersom det i enkelte prosjekter er spesielt dyrt og teknisk krevende å bygge pent, eller at kunden har en særlig forkjærlighet for nisjearkitektur uten særlig estetisk verdi for andre enn kunden selv.

Stygge fasader plager andre

Hvorfor må det være slik? Hvorfor kan vi ikke prioritere å bygge bydeler som folk ikke bare bor i – men som folk også lever i? En viktig del av problemet er nok økonomisk motivert. Utbyggere som OBOS og Selvaag er økonomisk motiverte og vil bygge de konseptene som gir høyest mulig salgsverdi, fratrukket kostnaden med utbyggingen.

I kalkylene selskapene bruker til å regne seg frem til hvilket konsept som gir høyest profitt, inngår størrelser som antall kvadratmeter på endelig leilighet, materialkostnader osv. Det som imidlertid ikke inngår i kalkylene, er den sosiale kostnaden som den stygge fasaden gir til alle andre som bruker bydelen. Den psykologiske kostnaden for dette er potensielt stor.

Arkitektur som er asymmetrisk, har glatte overflater og uharmoniske fargekombinasjoner gir stressreaksjoner for folk flest. At utbyggerne ikke tar fullt inn over seg den psykologiske kostnaden av arkitekturen sin, er et uttrykk for det økonomene kaller en negativ eksternalitet; en økonomisk virkning for andre som ikke er del av regnestykket bak investeringsbeslutningen. At investoren ikke tar inn over seg en eksternalitet, regnes som en markedssvikt; fordi markedet ikke lengre klarer å levere den samfunnsøkonomisk optimale løsningen.

Bygg stygt og betal ekstra

Standardløsningen på markedssvikt er at man henholdsvis straffer og belønner investeringer, etter hvor stor den negative eller positive eksterne virkningen er. Eksempelvis kan utbyggere som bygger dårlig utformede bydeler med stygge fasader, betale en «stygghetsavgift», mens utbyggere som bygger særlig pene og koselige bydeler, kan vurderes belønnet gjennom tilskudd fra kommunen. Dermed internaliseres den eksterne økonomiske virkningen som investoren påfører befolkningen for øvrig.

Det fine med en slik løsning er at det fortsatt vil være mulig å bygge stygt dersom en utbygger har ønske eller særlig grunn; eksempelvis dersom det i enkelte prosjekter er spesielt dyrt og teknisk krevende å bygge pent, eller at kunden har en særlig forkjærlighet for nisjearkitektur uten særlig estetisk verdi for andre enn kunden selv. Med et «stygghetsgebyr» må utbygger kompensere fellesskapet for smerten som påføres av dårlig arkitektur.

Der hvor vi ført brukte treplanker, bygges det nå med naken betong. Der hvor vi tidligere prioriterte parker, prioriterer vi nå parkeringsplasser og bilgater. Bare se til nye Paradis bydel, Jåttåvågen eller Nye Lervig Brygge.
Publisert: