Solid ballast for videre kystnær kartlegging

KRONIKK: Resultatene fra pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen peker ut kursen framover.

Slik kan det se ut på bunnen. Dette er fra Søre Vaulen i Møre og Romsdal.
  • Johnny Welle
    Kartverkssjef, Kartverket
  • May Britt Myhr
    Direktør, Norges geologiske undersøkelse (NGU)
  • Nils Gunnar Kvamstø
    Direktør, Havforskningsinstituttet (HI)
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI) har de tre siste årene bokstavelig talt stått på broa i arbeidet med å utvikle rundt 50 kart- og dataprodukter i Stavanger, Ålesund/Giske og Skjervøy/Kvænangen. Med støtte fra stat, fylker og kommuner har vi skaffet til veie solide data om dybdeforhold, geologi, biologi og forurensning på sjøbunnen, slik at politikere og planleggere kan ta beslutninger på et godt kunnskapsgrunnlag.

Erfaringene fra pilotområdene er så positive at vi har tro på produksjon av marine grunnkart som et nasjonalt program. En bærekraftig miljø- og ressursforvaltning av kystsonen er komplisert. Håndtering av arealplanlegging, naturvern og utbygging, i kombinasjon med næringer som fiske, oppdrett, mineralutvinning og turisme, innebærer et stort behov for gode og lett tilgjengelige data.

«Senere større satsing»

Myndighetene støtter oss og er enige i at vi har satt riktig kurs og navigert godt i dette farvannet. I forslaget til statsbudsjett understreker Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) at pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen «gir nøyaktige og sammenstilte data», og at dette er «en modell som kan videreføres til en senere større satsing». De viser også til at den samlede rammen på 84,6 millioner kroner «anslås å være langt lavere enn de samfunnsøkonomiske gevinstene».

Vi slutter oss til disse vurderingene. Et nasjonalt kartleggingsprogram vil bidra til styrking av de blå næringene, og til utvikling av norske kystsamfunn, med verdiskaping og økt sysselsetting.

Kronikkforfatterne, fra venstre: Direktør May Britt Myhr, Norges geologiske undersøkelse; kartverkssjef Johnny Welle, Kartverket; direktør Nils Gunnar Kvamstø, Havforskningsinstituttet.

Stor nytte

La oss nevne noen få eksempler fra de mange brukerhistorier vi har innhentet i løpet av prosjektperioden.

  • En styrmann i et maritimt selskap i Nordland påpeker at konsekvensene er store dersom de gjør feil ved plasseringen av sjøkabler. Han viser til et eksempel med en kabel som ble slitt ut fordi den var plassert for tett på et undervannsskjær, og mener at marine grunnkart vil gjøre kabelleggingen både enklere, raskere og billigere.
  • Statsforvalteren i Rogaland viser til at marine grunnkart blant annet gjør det enklere å studere miljøpåvirkningen rundt oppdrettsanlegg. Kartene gjør det mulig å finne enda bedre plasseringer for prøvetakings- og over­våknings­stasjoner.
Sjøkrepsen liker seg best på myk leire. Når fiskeren kan se på kartet hvor det er myk leire, går arbeidet lettere.
  • En yrkesfisker av sjøkreps på Mørekysten understreker at kart over bunnforholdene er helt avgjørende for et effektivt fiske. Sjøkreps trives best i myk leire eller på sandholdig slambunn. Havbunnen må være slik at sjøkrepsen kan grave seg huler og ganger som den kan gjemme seg i.

Næringer side ved side

Det er ventet vekst i både oppdrett, fiskeforedling, havvind og maritime næringer i årene framover. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran har det overordnede ansvaret for kystforvaltningen. I Stortinget for ett år siden påpekte statsråden at regjeringen vil «sørge for god sameksistens mellom de ulike havnæringene, blant annet ved å utarbeide næringsplaner for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet».

Han viste samtidig til at regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. «Målet er at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til en voksende verdensbefolkning. Dette arbeidet krever at det er en god sameksistens mellom de ulike havnæringene», understreket han.

Vi ønsker ikke lenger å gjette
på hva som finnes under hav-
overflaten. Vi skal vite.
Samarbeidspartnerne har drevet kystnær kartlegging i tre områder – i Stavanger, Ålesund/Giske og Skjervøy/Kvænangen – blant annet med bruk av forskningsfartøyet FF «Seisma».

Enkel tilgang

Utfordringen er todelt. Store deler av områdene langs kysten er ennå ikke kartlagt, vi mangler data og dermed kunnskap over hva som finnes under havoverflaten. I tillegg er den nasjonale geografiske infrastrukturen, som samler og tilgjengeliggjør all informasjon om de kartlagte kystnære havområdene, ikke utnyttet eller utbygget godt nok. Sammen med mangel på data, blir det derfor utfordrende å forvalte områdene langs kysten på en best mulig måte, og å oppnå Stortingets målsetninger om bærekraftig forvaltning av kystområdene.

Norge er avhengig av både kunnskapsgrunnlaget og av et sterkt offentlig eierskap til data. Et nasjonalt program for marine grunnkart i kystsonen skal skaffe til veie nye data og gjøre disse tilgjengelig for alle. Målet er at brukerne skal ha enkel tilgang til alle data de har behov for langs hele kystsonen.

Vi ønsker ikke lenger å gjette på hva som finnes under havoverflaten. Vi skal vite. Vårt arbeid skal bidra til faktabasert utvikling av norske kystsamfunn, der beslutninger er basert på kunnskap.

  • I første versjon av denne kronikken ble Johnny Welle titulert som kartsjef i Norges geologiske undersøkelse (NGU), men han er som kartverkssjef øverste leder i Kartverket. Dette ble korrigert lørdag 2. desember 2022 kl. 12.48.
Publisert: