Hvorfor markere kvinnedagen?

DEBATT: Vold og overgrep er fremdeles et alvorlig samfunnsproblem i Norge, skriver forskerne bak studien som ble overlevert til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i slutten av februar.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) står bak rapporten. Tallene fra 2023 viser at flere kvinner enn før oppgir å ha blitt voldtatt, utsatt for alvorlig partnervold eller utsatt for alvorlig fysisk vold.

Rapporten som ble lagt fram for justisministeren viste at 23 prosent av kvinnene her i landet har opplevd voldtekt. Det er 23 prosent for mange. Vi vil ha en samtykkelov nå. Og så må ansvaret plasseres der det skal, nemlig hos overgriperen.

Vi må tilbake til 2014 for å finne tall fra forrige rapport. Da var det 8 prosent som oppga at de hadde vært utsatt for voldtekt ved makt og tvang i aldersgruppen 18 til 29 år. Nå har det vært en skremmende utvikling, og hele 19 prosent har oppgitt at de har vært utsatt for voldtekt ved makt og tvang.

Vold i nære relasjoner

I Lørdagsrevyen fikk vi presentert flere eksempler på hvordan kvinner opplevde mobbing, seksuell trakassering og overgrep i løpet av førstegangstjenesten. Ledelsen på sin side påstår at det ikke er noen ukultur i forsvaret. Vi har også fått en rapport om økning av familievold. Vold i nære relasjoner kostet samfunnet nesten 93 milliarder kroner i 2021, viser en beregning som forskere har utført for Justisdepartementet. Den rapporten ble lagt fram for justisministeren 1. mars.

Begge rapportene viser at menn bruker vold og voldtekt i økende grad, og forskerne mener at når volden forgår blant personer i nære relasjoner, er det lettere å skjule overgrepene. Konklusjonene til forskerne fra NKVTS er at kjønnsforskjellene som avdekkes i studien understøtter at vold mot kvinner fortsatt utgjør et likestillingsproblem.

Også FN skriver om vold mot kvinner, og der er tallene enda mer skremmende. En av tre kvinner i verden har vært utsatt for fysisk eller seksuell vold minst en gang etter fylte 15 år. Vi vet og at kvinner på flukt opplever overgrep og vold, både fra myndigheter og andre som skulle gi dem trygghet. Det har aldri vært flere mennesker på flukt i verden, enn det er nå. Ifølge FN var 89,3 millioner mennesker på flukt på grunn av krig, vold, forfølgelse og menneskerettighetsbrudd ved utgangen av 2021.

Farlig for kvinner på flukt

I 2015 arrangerte RIA, Rettferdighet i Asylpolitikken og Amnesty konferansen – Min skam er for stor til å settes ord på. Den tok opp kvinnelige asylsøkeres erfaringer og spesielle utfordringer i asylprosessen, og noen av temaene var nettopp vold og overgrep som kvinnene hadde opplevd under flukten. Det er et stadig økende problem for alle kvinnene på flukt rundt om i verden.

Skal vi snu utviklingen og sikre kvinner i Norge og resten av verden et trygt liv, må vi stå sammen, og vi må kreve handling fra myndighetene. Våre jenter fortjener at vi tar ansvar nå, slik at de kan vokse opp uten trusler, vold og overgrep. Derfor må vi stå på kravene og fortsette å markere kvinnedagen.