Hva er egentlig vold i klimabevegelsen?

DEBATT: Det er ikke plass for vold i klimabevegelsen. Men vi bør definere hva vi mener med vold.

Faktisk, er det på grunn av blodig vold og kamp at vi lever i et demokrati, vold er også grunnen til at vi jobber 40 timer i uken og får en helg. Bildet viser Monolitten i Oslo som ble tilgriset av aksjonister fra Stopp Oljeletinga.
  • Mariel Ní Fhaoláin
    Aktivist i Extinction Rebellion Nord-Jæren
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«Hvor ekstreme man kan være når en aksjonerer mot klimaendringene?» og «Blir det virkelig et ‘helvete’ på jord?» spør NRK Debatten. Extinction Rebellion Nord-Jæren står for ikkevoldelig sivil ulydighet, det presiserer vi. Men filosofiske og konstruktive diskusjoner rundt bruk av «vold» er veldig velkommen. Først må man definere «vold», noe som Fredrik Solvang og NRK aldri gjorde, selv om hele debatten var dedikert til hvor og når det er «akseptabelt» å bruke vold.

Mye godt er tuftet på vold

Hvordan kan vi diskutere eller vurdere noe, uten å virkelig klargjøre hva det er vi snakker om? Er det vold å kaste vannbasert maling på et glass-beskyttet maleri? Eller på en stein-struktur, eller en bygning? Disse er alle livløse gjenstander, som ikke har følelser, motivasjoner, drømmer, håp, familier. De føler ikke smerte, de kan ikke dø.

Hva er forskjellen på «vold» og «ikkevold», og hvorfor oppfatter vi en forskjell? Ofte forstår man at vold fører til skade. Men vi har allerede avklart at livløse gjenstander føler ikke smerte eller skade. Da blir det snakk om «tap av verdi», mest ofte pengeverdi, og hvem skal betale «eieren»? Men hva betyr det egentlig, og hvor går grensen?

Klimaaktivist Joachim Skaheim må betale for vasken av politiuniformene som ble «skadet» av vannbasert maling. Disse spørsmålene ble verken tatt opp eller svart på i Debatten. Det er synd, siden de er interessante og har en samfunnsnyttig verdi, og er derfor verdt å utforske. Flere av eksemplene i artikkelen, er tatt rett ut av historiebøkene. Det er gjennom flere av disse hendelser at vi vant mesteparten av friheten og rettighetene som vi nyter i dag. Faktisk, så er det på grunn av blodig vold og kamp at vi lever i et demokrati, vold er også grunnen til at vi jobber 40 timer i uken og får en helg. Det er gjennom disse type hendelser at vi har en såkalt «demokratisk verktøykasse».

Uvitende om voldens historie

Når MDG påstår at aksjoner til XR og Stopp Oljeletingen er «nye» og «fremmede», viser det enten en ahistorisk, uvitende og naiv forståelse av verden, eller et kynisk forsøk på å lure folk. Dessverre, viser det også en type kollektiv hukommelsestap når folk ikke kan sin egen historie, og må bli minnet på det, om og om igjen. Hvorfor er det slik? Er det en grunn til det? Hvorfor står det ikke mer om alt dette her i grunnskolepensumet?

Man må spørre høyt, hvem tjener på det? Tilbake til vår demokratisk verktøykasse – hva ligger i den? Jo da, stemme i valg, skrive brev og innlegg til representanter og medier, skape underskriftskampanjer, bli medlem i politiske og ideelle grupper, stå i gaten og protestere og demonstrere, stå i lokalvalg. Kanskje til og med i den rekkefølge. Hva annet? Lage politisk kunst, skrive kommentarer og innlegg på sosiale medier, snakke med folk rundt deg. Og etter det, når alle metodene er brukt, og absolutt alle er blitt gjort bevisst, uten at nødvendige tiltak blir innført av beslutningstakere og makthavere, hva da?

Flere av deltakerne i NRK debattene varslet om opptrapping av mengde og grad i klimaaksjoner de neste tiårene. Men vi trenger ikke å vente – den type aktivisme som de varsler om, skjer allerede. I India, Sør-Amerika, Sør-Øst Asia, Øst Afrika, Australia, til og med i USA, der folk sine levebrød, habitat og liv ikke bare er under trussel, men blir ødelagt og utryddet. De opplever «tap og skade». Da blir aktivisme til en nødvendig overlevelsesstrategi.

Er flod og kulde vold?

Et spørsmål til – er det vold når private selskaper tjener store profitter, som resultat av ressursutvinning og ødeleggelse av natur, mens folk lider og dør av sult, og konsekvensene av flod og kulde, som resultat? Og til slutt, er det vold når rikskringkasteren holder en «debatt» der det som blir diskutert aldri blir avklart, der voksne politikere kaller informerte og engasjerte ungdom for «bortskjemte», der vår globale fremtid og eksistens blir bagatellisert?

Klimaforsker Bjørn Samset har nylig bedt om unnskyldning for hans deltakelse på Debatten, «det var ikke meningen å bagatellisere den voldsomme krisen vi står oppe i», skriver han. Er det isteden desinformasjon, retorikk, manipulasjon, statsstøttet propaganda, eller bare uansvarlig og uforsvarlig? La oss være klare i språket vårt. La oss også gruble høyt over disse spørsmålene sammen, mens vi tar et nøyere blikk på vår demokratiske verktøykasse.

Er det vold å kaste vannbasert maling på et glass-beskyttet maleri? Eller på en stein- struktur, eller en bygning? Disse er alle livløse gjenstander, som har ikke følelser, motivasjoner, drømmer, håp, familier. De føler ikke smerte, de kan ikke dø.
Publisert: